lørdag 26. oktober 2013

 

Fortsatt i Viveiro

13. oktober 


Her er vi fortøyd i Viveiro
Litt dårlig natt for Arvid bringer oss til et apotek der vi får kjøpt antibiotika. Alt tyder på noe med luftveiene, hoste og tette bihuler. Glemte å handle i går, det blir derfor sandwichfrokost på busstasjonens kafeteria, lite brød i båten, bare noen tørre skalker. Resten av dagen blir det bloggarbeid, med dårlig nett tar det sin tid! Har også snakket med venner og familie på Skype og Facetime, to flotte hjelpemidler for videosamtaler med de der hjemme - og i Spania. Det betyr mye når vi er på tur.

Sykehuset i Burela
Vi tenkte å spise ute i kveld, men Arvid er for dårlig, så det blir suppe i båten i stedet. Og selvfølgelig et par Breaking Bad episoder før Ole Lukkøye kommer.

14. - 23. oktober

Det er vind og uvær i sikte, i alle fall over en uke framover, kan derfor se ut til at vi blir liggende her en stund. Til Gadis for å handle, det blir egg & bacon-frokost.
Deretter opp til legesenteret som ligger 50 m fra båten. Best å få sjekket om det er lungebetennelse som Arvid mistenker. Der, hos Dr. M. Moreno blir han sjekket og sendt til EKG og røntgen. Konklusjonen er hjerteflimmer og vi får ambulanse til nærmeste sykehus, i Burela, ca. 25 km fra Viveiro. Det blir noen timer der, med hjerteovervåkning og medisin for å stabilisere hjertet. For et sjokk for oss!  Vi blir sendt tilbake til båten på kvelden med beskjed om å kontakte legesenteret her neste dag for kontroll av puls og blodtrykk. Vi snakker, vi leser på nett og prøver å finne ut hva vi skal gjøre. Det blir litt kaos i hodet, vi vet vel egentlig ikke hva dette betyr for oss. Må vi hjem??

Utsikt over Burela, fra sykehuset
Etter hvert roer ting seg litt ned, selv om legesenteret her helst vil at vi skal dra hjem. Vi kontakter en venn av oss som er pensjonert hjertespesialist for å få råd om veien videre. En undersøkelse av hjertets tilstand er nødvendig for å kunne bestemme videre behandling eller ikke, en ultralyd av hjertet ser ut til å være svaret. Vi får beskjed om at La Coruna er nærmeste sted for å få en slik spesialistundersøkelse.

   Vår lege her, Dr. Moreno er blitt byttet ut med Dr. Laura, en ung, kjempehyggelig lege som også prater litt engelsk. Språket kan være en utfordring i slike tilfeller. Hun finner en lege til oss i La Coruna, og vi får hjelp av en spansk venn for å bestille time. Vi ble forespeilet lang ventetid, men allerede 29.10 skal vi til time der. Vi får også et lite innblikk i vanskelighetene for spanjoler. Dr. Laura har bare arbeid ut oktober, etter det vet hun ikke om hun får forlenget tid her, arbeid et annet sted, eller være uten arbeid. Kjæresten er lærer og har vært uten arbeid i 5 år, og hun sier det er svært vanskelig for veldig mange, spesielt de unge. De blir nederst på stigen fordi de ikke opparbeider seg nok annsenitet og er derfor de første som går ved innskrenkninger.  Dr. Moreno ble byttet ut fordi han skulle reise til Bergen for å besøke barnebarnet sitt. Verden er liten!

Gamlebyen

Alt roer seg etter hvert, selv Anne Grete faller litt til ro etter som dagene går og krisemaksimering ikke er nødvendig. På vestkysten, i La Coruna, blåser det kuling, det ene kraftige lavtrykket avløser det andre. Det blåser kraftig her også, båten hopper og spretter litt, ellers ligger vi trygt og godt. Det er ingen bølger. Vi ligger inn en fjord og i en kanal ved elveutløpet, kjempetrygt og godt. Ute i Biscaya og Atlanteren går bølgene høye. Vi tenker oss ikke den veien før vi vet noen svar og været har roet seg. Det nå det er viktig å huske på at vi er på tur, og det er den som er målet!
Vi har fine dager, flott solskinn med ca. 20 grader i skyggen. Går turer og utforsker byen. Etter hvert er vi også på hils med servitrisa, Blanka, som er så hyggelig på nærmeste kafe, andre ser også gjenkjennende på oss. Arvids pust bedrer seg, hosten bedres også.

Den gamle bydelen i Viveiro får besøk av oss en dag. For mange år siden leste jeg en bok om lille Bernadette Soubirous som fikk åpenbaringer av jomfru Maria ved en grotte utenfor byen Loudres i Frankrike. Der ble det gravd frem en kilde hvor vannet sies å ha helbredende virkning. Pilgrimmer og syke valfarter dit i stort antall. Her i Viveiro er det en nesten tro kopi av denne grotten og den ligger i den gamle bydelen. Ved siden av denne ligger en nydelig liten steinkirke fra det 18. århundre. Og  Santa Maria-kirken ligger rett over veien, den er fra 1200-tallet. Det er samtidig fascinerende med de smale brostensgatene som er i hele Viveiro.





Viveiro er også kjent for sine flotte strender, og befolkningen mangedobles om sommeren av turister.

Elven deler byen i to, og en flott gammel bro går over til den andre siden med en flott strand og en bred strandpromenade.
Det er søndag og det er mye folk som er ute og promenerer. Noen lufter hunder, andre ungene og atter andre igjen mor, far eller kjerringa. Vi nyter en øl og ser på folkelivet før vi vender nesen hjemover igjen. En flott dag og en flott tur.
 
Tidevannet, på det meste ca. 4 m forskjell gjør at strendene blir oversvømt ved høyvann og kjempelange ved lavvann.
                                             

Godt fortøyd

Litt om hvordan høyvann og lavann fortoner seg i Viveiro:
Vi har hatt fullmåne i denne uken og høyvann var 4,09 m over lavvann. Bilder av båt og brygge viser de forskjellene vi har. Vi går i land og rett inn på brygga fra båten. Tilbake igjen etter noen timer og trappa ned til båten er bratt. Så lenge som vi ligger på flytebrygger er dette helt uproblematisk.

Disse to fant vi ved Loudres-grotten, søte hva??
 

tirsdag 22. oktober 2013


Ribadeo, videre til Viveiro

11. - 12. oktober


Her ligger vi ytterst i havna i Ribadeo
Jeg tror vi har vært omtrent bevissløse i natt, i alle fall sovet tungt uten problemer. En rolig morgen, frokost og sjekking av værmeldinger. Ikke no' vær for oss, fra søndag blir det vest og syd i overskuelig tid fremover. Midt i trynet fra Ribadeo og til spissen der vi dreier syd, totalt ca. 80nm. Vi bestemmer oss fort, vi blir ikke i Ribadeo og venter på bedre vær. Vi drar til Viveiro, 33nm, og korter ned avstanden til La Coruna. Det må bli på lørdag, da har vi et værvindu.

Nydelig vær og vi rusler rundt i Ribadeo. Byen ligger litt opp fra havna og vi må klyve noen trapper. En koselig liten by med mange bygninger fra tidligere tider. Arvid føler seg ikke i form, er kortpustet og tror han brygger på noe. Vi tar det med ro, føler oss nok slitne ennå etter strabasene vi opplevde i Biscaya.

Kaffestopp i Ribadeo
Kyllinggryte og Breaking Bad avslutter kvelden.
 


Jeg er oppe ved 7-tiden, sjekker været. Det har vært ei kald natt, nede i 8 grader tidlig på morgenen. Dieselvarmeren kommer på, vi skal ha det komfortabelt på tur!
Ved ti-tiden er vi i gang, ingen vits å haste av sted tidlig, 33nm tar ikke hele dagen. Sola er oppe, det blir motor, ingen vind.
Arvid har trolig fått seg en influensa, tett i bihuler og vond hals. Begge er enige om at det skal bli godt med noen dagers landligge. Bloggen skal oppdateres, en vask inni båten er nødvendig og en klesvask eller to er heller ikke av veien. Vi har litt å pusle med når vi ligger i havn, det er faktisk alltid noe å gjøre.
Fra havna opp mot byen
 
Da vi dro fra Ribadeo var havnekontoret stengt. Denne lørdagen er det festdag i Spania og alle spansktalende land. De feirer Cristobal Colon, han som gjenoppdaget Amerika og ble møtt av Leiv Erikssons etterkommere. Ja, det er samme mannen, Christopher Columbus. Det navnet var det ingen på havnekontoret som ville høre. Opprinnelsen hans strides det om, italiensk eller portugisisk, eller spanjol?? Koloniene ble tatt i Spanias navn, og det er tydelig at han regnes som spansk. 
Ned trappa og vi er hjemme
Vi ankommer Viveiro ved 3-tiden. Finner plass i havna, rett foran Gardia Sivil-båten. Ikke et menneske eller en bil å se. Virker som om byen er forlatt. Men flott vær er det! Havnesjefen er raskt på plass og ønsker oss velkommen, gir oss nøkler til dusj og internett tilgang. Resten vil han ta på søndag, han har også fri i dag. En rusletur bringer oss til torvet der et par kafeer er åpne. Vi spiser hamburger og nyter solskinnet før vi vender tilbake til båten. Arvid er blitt dårligere og vi tar tidlig kveld.

                                                                Vi forlater Ribadeo
 

søndag 20. oktober 2013

Over Biscaya

7. - 10. oktober

 
Ingen tidlig morgen på oss, vi var dødstrøtte da vi kom inn til Brest i går kveld. Sen frokost, så havnekontoret. Billig havneavgift, bare 16€ for natta, kan kanskje skyldes at de ikke spurte om vi var katamaran... Men det sto i papirene de fikk, så da så!

På havna i Brest med ny genser
Tevennec Lighthouse, inn mot Raz de Sein
Det er nydelig sommervær og vi tar storvask i båten. Begge kjølene blir heist på brygga, skrubbet og vasket. Cockpit og dekk får også en omgang med kosten og vinduene pusses. Vi skal være tip/top når vi krysser Biscaya. Det ser ut til at vi starter i morgen, slik værmeldingene ser ut. Opp i byen for proviantering - og vi er klar!
 
8. oktober - dag 1


I Raz de Sein
Klokken 11 er vi toppet opp med diesel, nydusjet og klar for Biscaya. Ikke fritt for at jeg er spent, vi skal krysse dette fryktede havstykket mellom Bretagne i Frankrike og Galicia i Spania. Jeg har jo aldri vært med på det før, heller aldri seilt i flere døgn, så litt spenning i magen er lov.

Ut kanalen fra Brest er det vindstille, 20 grader og flott solskinn. Vi regner med lite vind det første strekket, vi går for motor mot Raz de Sein, et sund mellom fastlandet og noen klippeøyer. Det sparer oss for å gå helt ut og rundt. I sundet traff vi motstrøm på det sterkeste. Krappe, store bølger og vi vingler fra side til side. Veldig ubehagelig, og farten varierer mellom 0,1 - 2,5 knop. Det var en opplevelse vi ikke hadde regnet med. Og vi hadde ikke lest Reeds godt nok. Reeds skriver om Raz de Sein: Der skal du
treffe på slak, det vil si rundt høy- eller lav-vann da strømmen er minst. Med vind imot SKAL en ikke passere i sterk strøm. Vi traff en strømtopp, det var heftig!
 
Vi seiler i svak vind, og hjelper til med motor når farten blir for liten. Vi koser oss og har en flott dag resten av dagen. Mot kveld kommer en flokk delfiner for å hilse på. Blir så glad over å se dem - de fyker rundt båten, mellom skrogene, lengre unna og så tilbake igjen. Kjempemoro!

 
 

På kvelden dør vinden ut og vi tar ned fokka og motorseiler med storseilet gjennom natten. Vi holder 5,5 - til 7 knop. Natten forløper rolig. noen fiskebåter skaper litt bry, ellers ingenting spesielt. Vi holder utkikk og passer kurs. Vi kan ikke stole på at alle båter har AIS, så vi må holde utkikk. Stjernehimmelen er klar og fin, men vi holder oss mye inne i salongen, det er litt råkaldt ute. Det lysner i øst og sola er oppe ved halvni-tiden.
 
9. oktober dag 2
Jeg sover på morgenkvisten mens Arvid holder vakt. Sola skinner, vi duver over Biscaya i 5 knop og en flokk delfiner leker rundt båten idet jeg kommer opp i cockpit. Livet er flott!
Nydelig solskinn i dag også, og vi tar fotbad og pedikyr og Arvid får en hårklipp i tillegg. Så legger han seg litt, vi er nødt til å sove på dagen også for å klare vaktene på natta. Arvid sliter litt med å få sove.
 Grønnmeis????
 

En liten fugl besøker oss og får sitte litt i salongen og hvile seg. Hva i alle dager gjør en slik liten skapning langt til havs?? Kan nesten ikke tro de klarer å fly så langt. Vi ser ikke mye båter, en seilbåt langt foran har passert oss, og en tankbåt har vi sett. Vi har passert det området der havbunnen stuper fra noen få hundre meter til over 4 tusen meter. Akkurat på denne kanten er det mest fiskebåter og de passerte vi i natt.
Resten av dagen går med til litt puslerier, jeg sover litt for å være forberedt på natta. Det blåser litt opp og vi øyner sjansen til å nå La Coruna torsdag kveld i stedet for fredag morgen. Vinden løyer nok litt mot kvelden, vi får ha alle opsjoner åpne for morgendagen.
 
Det ble litt annerledes enn vi tenkte. Akkurat idet kveldsmørket kommer får vi vindskifte og vindøkning. Etter en kort tenkepause hos kapteinen blir det ned med alle seil. Sikkerhetsselene er i bruk og det går bra å få seilene ned. Det blir ei urolig natt, vi surfer på bølgene, det banker og slår i båten og vi ser lite av sjøen rundt oss. Himmelen er før mørk. Vi går for motor, men må redusere motorkraften når vi er oppe i 8 - 9 knop.
 
Ved to-tiden på natten ser vi at vi ikke når La Coruna innen neste kveld. Vi bestemmer oss for å legge om kursen, mot Ribadeo, ei havn litt inn i bukta. Det blir litt roligere i båten. Ei stund tror vi det er noe galt med AIS'en, vi ser ikke en båt rundt oss. Så dukker det opp en, 71 nautiske mil unna, og vi skjønner at det faktisk ikke er noen båter i nærheten. Jeg sover litt, men Arvid har stadig vansker med å slappe av. Han legger seg i salongen og får i alle fall hvilt litt. Vi er begge glad når det lysner av dag og vi kan se hvordan sjøen er rundt oss. Det har vært ei lang natt.
 
10.oktober dag 3
Det blåser godt og med rotete sjø. Vi heiser fokka, samtidig som motorkraft må reduseres for ikke å gå for fort inn i bølgene. Det blir en lang dag også, jeg tror vi begge teller timene til vi er inne. Vinden øker på, fokka skulle helst ned igjen, men vi lar den stå, en bør ikke gå frem på baugen nå. Vi strever oss inn mot Ribadeo, i sterk vind og store bølger og vi teller nautiske mil til vi er inne. Gjett om det er noen som er glade når vi kommer i le og har bare innseilinga igjen. En mudderbåt kommer opp bak oss, Arvid vinker idet den passerer, og de kjører foran oss helt til marinaen. Der står en havnebetjent på kaia, anviser plass, hjelper oss med fortøyninger og fendere. Halv seks er vi ferdig fortøyd. Vi er utslitte, men vi er over Biscaya!
Etter litt omkledning tar vi hele mappa vår med papirer opp på havnekontoret. En hyggelig havnebetjent (dame) gjør oss oppmerksom på at havneavgiften regnes i kvadratmeter, ikke lengde, 0,94 € pr. kvadratmeter.  Det skulle bli en hel haug med euro for oss, selvfølgelig skulle vi få rabatter, et lurt smil, og vi betale €88 for to netter. Dyrt nok spør du meg!
Vi er sultne og trøtte, og en ankerdram med Veterano (spansk brandy) skal vi ha. Havnekontoret anbefaler en restaurant, men spanjoler spiser middag tidligst ved åtte-tiden. Mat må vi ha, og vi drar ut tida med noen øl til vi kan få mat. Det blir rundstekt oksefilet, nydelig og mør. Go' og mett er vi tilbake i båten, og det blir en Veterano, sovner nesten før den er drukket opp. Vi sovner som steiner, hvis steiner kan sove da.
Ingen bilder fra dag 3, vi tenkte ikke på det engang!!
 
 
 

onsdag 16. oktober 2013


Til Brest

5. - 6. oktober


The Needles, Isle of Wight
Opp til en spennende dag, 220 nm skal tilbakelegges. Vi starter klokken 10, litt etter planen. Til tross for full kraft på motorene ned The Solent, er vi nede i 3,9 knop på det laveste. Helt nederst i The Solent, der vi seiler ut i den engelske kanal, ligger The Needles. Tre kalksteinsklipper ute i sjøen og med et fyr ytterst. Et kjent landemerke og en stor attraksjon for Isle of Wight.
Vi heiser storseil og fokk, holder 6,5 - 7 knop. Værmeldinga melder vest, dreiende til nordvest. Vi har vest utover dagen dreiende til sydvest. Og igjen blir det midt imot, og vi hjelper til med litt motor. Vi skifter til den lille fokka, den står bedre i skarp vinkel mot vinden. Vinden dør ut utpå kvelden, bare dønninger igjen. Før mørket kommer blir alle seil tatt ned og vi går for motor i 4 - 5 knop. Vi finner også frem "Ulvang", har ikke brukt dem siden i vinter, men nå er det godt under seilklærne.


Solnedgang i den engelske kanal
Litt etter litt blir stjernene "skrudd" på. Nydelig klar himmel overstrødd med stjerner og stjernetåker. Jeg ser Karlsvogna kjempeklart. Det andre stjernetegnet jeg kan, Orions belte, dukker opp litt senere. Ikke bare beltet, men hele Orion, og en masse som bare blinker og lyser.

Det er mye trafikk i kanalen, vi holder oss i en separasjonssone der de store båtan ikke går. Vi skal passere nordgående trafikk da Arvid må ta en unnamanøver for å unngå kollisjonskurs med en av de store. Det er her våre hjelpemidler virkelig kommer til sin rett. Ved hjelp av AIS mottaker/sender ser vi alle store båter og fiskefartøy og de ser oss. Ved hjelp av kartprogrammet ser vi båtens retning, antall nm fra oss og nærmeste punkt for møte mellom oss og den aktuelle båten. Vi kan dermed se om det er fare for kollisjon lenge før vi møtes. Utrolig godt hjelpemiddel!
 
Soloppgang dag 2

Spenningen stiger hos meg da fire båter, som vi må passere, ligger parallelt med hverandre. Jeg setter meg i sofaen og lar kapteinen kjøre båt, slalomkjøring mellom disse er liksom ikke min greie. Etter det forløper natten uten mer dramatikk. Jeg sover noen timer, det hjelper godt. Arvid holdt seg våken til stjernene ble slått av og det lysner. Vi savnet månen i natt, tenkte den hadde gjemt seg bak en sky. Helt til vi
fant ut at akkurat i dag står månen og sola opp samtidig!

Arvid sov litt på morgenen og jeg tygger halspastiller og litt Ibux, tror jeg brygger på noe - må ikke bli syk!
Barometeret stiger langsomt under hele turen, fra 1015 til 1022 neste formiddag og sola skinner. Det er fullstendig flatt hav inn mot Frankrike. Det er mye tang som flyter i overflaten i sjøen, det henger seg på kjøler og ror. Med jevne mellomrom må vi stoppe båten og rygge for å kvitte oss med det som henger på.
Mørke skyer over Ushant

Seiling ned langs Bretagne-kysten
Canal de Four er den kanalen som vi skal følge inn mot Brest, på innsiden av Ushant. Der kan det være sterke strømmer, og det sies at vi bør treffe på sydgående strøm i nedre del av Canal de Four, der strømmen som oftest er sterkest.  Vi entrer kanalen ved fem-tiden på ettermiddagen, noe motstrøm, men ikke mye. En flokk delfiner kommer på besøk, svømmer foran og rundt båten, mellom skrogene og ser ut til å ha det kjempegøy! Det har vi også der vi ligger i nettet og ser på. De ser ut til å ha det kjempegøy med å sneie skrogene! Vi seiler ned langs Bretagne - kysten, det er flott så nært kysten, og vi entrer kanalen inn mot Brest idet det begynner å mørkne, det er neste kveld.
 
Saint-Mathieu Lighthouse
 
 Innseilinga der blir litt stressende. Arvid tror det er noe galt med motorene, men det er bare voldsom strøm i kanalen. Vi snegler oss mot Brest, følger bøyene og inne i havna følger vi etter en liten seilbåt inn i marinaen. Ingen ledige plasser på gjestebrygga, vi legger oss på dieselbrygga - ingen skal ha diesel i kveld. Vi er i Brest etter 35 timer. Godt gjort!

Inn mot Brest i solnedgangen







 

søndag 13. oktober 2013

Southampton - Yarmouth

3. oktober - 4. oktober

Kveldshimmelen over Yarmouth Marina
I dag, 3. oktober, skal vi bare ned til Yarmouth, 17 nm, så vi tar det med ro og spiser god frokost. Siste hånd på bloggen før publisering, det er sikkert noen som venter på nyheter på den.
På vei mot Yarmouth, vinden har løyet
På vei inn til havna i Yarmouth
Vi tenker starte ved 10-11 tiden, idet vi skal til å gjøre oss klar, blåser det voldsomt opp. Det er bare å glemme å gå, vi kommer oss ikke ut av havna engang. Vi spiser lunsj, ser på værmeldinger, og venter på at den voldsomme vinden skal blåse over. Å vente til i morgen er ikke noe alternativ, da melder de Beaufort 5 - 8 (det vil si 8-20 m/s). Da vil jeg helst være i havn. Så det må bli i dag.
Ved 2 - 3 tiden har vinden løyet så mye at vi kommer oss ut fra havna. Med kapteinen som båtfører går det kjempebra til tross for at det er trangt for oss som er 7,6 m bred. Med motorene på full speed bakover mot vinden fører han oss sikkert ut av havna.
Det blir en bumpete tur ned kanalen, med sterk vind og strøm imot. Da er det godt å ha hytteveggen som tar av for vinden. En open-brigde deck katamaranentusiast har en gang beskrevet det som "berlinmuren". Jeg takker for den i dårlig vær.
Vi er nede i 4 knop p.g.a.  motstrøm, det er prisen vi betaler for ikke å gå som planlagt. Vinden gir seg mot kvelden og vi er inne i Yarmouth marina før det er mørkt. Himmelen lyser opp en flott regnbue i det vi entrer marinaen. I kveld skal vi på pub, det har kapteinen bestemt, for som regel er vi så trøtte på kvelden at vi orker ikke tanken på å forlate båten.
Vi blir tipset om pub'en The Kings Head, der blir vi sittende sammen med Rob Gibson og hans mannskap på to. Kjempehyggelige karer og vi finner tonen fort. Rob er RYA-instruktør med 15 års erfaring og har mange nyttige tips til oss. Egen bok har han også skrevet: "Sail Trim for cruisers". Den har vi nå selvfølgelig om bord. En kjempehyggelig kveld med god mat, godt drikke og hyggelig selskap.

4.oktober
Arvid snakker med Rob også på morgenen, og vi endrer ruteplaner. I stedet for å gå til Guernsey med voldsomme tidevanns-strømmer, bestemmer vi oss for å gå til Brest direkte.

Etter frokost tar vi en tur i byen, litt ekstra proviant kjøpes og vi går ut på den flotte piren som stikker ut i sjøen ved havna. Den ble bygd i 1876 for at også steambåter skulle kunne komme inn her. Piren brukes i dag av få båter, men det er mange som fisker fra den. I 2008 ble en stor del av stokkene skiftet ut. Et fond ble opprettet, mange ga små og store summer til fondet og alle fikk sine navn inngravert i stokkene. Piren må fornyes med jevne mellomrom, derfor blir alle som skal ut på piren bedt om et lite bidrag, 30 cent, til framtidige reparasjoner.
Resten av dagen går med til å planlegge ny rute, Yarmouth - Brest, 220 nm og nattseiling. Vi beregner ca. 33 - 35 timer. Ny utfordring for lettmatrosen, nattseiling! Ja, utfordringene er mange på denne turen, jeg opplever at de er verst før vi har startet. Jeg opplever det samme som Olga (se på bloggen, turen fra Scheveningen til Zeebrugge).
Det blir middag på The Kings Head denne kvelden også. Neste morgen skal vi forlate havna etter klokken 09:30. Det er ikke tilrådelig før på grunn av sterk motstrøm ned The Solent, ifølge lokale kjentfolk. Lytt alltid til de lokale som kjenner forholdene!
Nok en spennende dag for lettmatrosen!!
 

Brighton - Southampton

28. september - 02.oktober

Litt urolig natt i Brighton Marina, mastene synger og det betyr vindøkning i mine ører. Sjekker værmeldingen, 10-14 m/s, kast opptil 20. Litt mye, synes jeg og Arvid argumenterer for en god medvindseilas. En tur på moloen avgjør det hele, vi går. Brighton-Southampton er 56 nm og vil trolig ta 7-8 timer.
Det blåser godt, i alle fall frisk bris og vi surfer på bølgene, noe som kapteinen syns er moro. Bølgene blir større og jeg kjenner comfort-sonen min blir utfordret, men alt er ok. Det HAR vært en utvikling siden Skagerak.
Vi fokkeseiler opp Solent, dette seilermekkaet mellom Isle of Wight og fastlandet opp mot kanalen inn til Southampton. Solent er full av seilbåter i alle retninger, og vi seilte forbi minst tre forskjellige regattaer! Vi ankommer Town Quay som ligger midt i byen. På flytebrygga står to karer for å hjelpe oss med fortøyninger og fendere, snakk om service!

Arvid foran byporten Bargate

Neste dag er søndag, vi rusler rundt og tar livet med ro. Vel bevarte ruiner helt tilbake til vikingetiden sees flere steder i byen. Deler av den gamle bymuren er fortsatt bevart, mens mye ble ødelagt under WWII. Byporten, Bargate, fra nordenden av bymuren står fortsatt. Mye folk ute, shopping - sentre, restauranter, kafeer og butikker er åpne, i motsetning til lille Urk. Det blir middag og avslapning om bord på kvelden. Ole Lukkøye kommer fort etter en dagsseilas i sterk vind.


Historisk kirkebygg, ødelagt i brann


Neste dag, mandag, er Mettes (svigerdatter) bursdag, vi gratulerer på FB! De er på tur over til New York, hele familien, for en opplevelsesrik høstferie. Gleder meg til å få nytt fra den turen!
Vi spiser frokost, jobber litt båt og så er det tid for å finne en "Gottebutikk", les ; båtbutikk.
Vi skal ha båtmannsstol til Arvid, han må i masta for å skifte tau på akterstagene. Og så skal vi ha redningsflåte om bord, som en siste forsikring.

En laaang spasertur opp til Force 4, butikk med det meste av båtdingser. Båtmannsstol må bestilles, vi kan få den klokken ett neste dag. Tilbake i sentrum, sultne, ser vi etter et spisested. Det blir Pizza-Hut og deep-pan pizza som er en av Arvids favoritter.

Neste dag er det igjen opp til Force 4, ankommer 5 på ett, hvorpå vi får beskjed om at vi er for tidlig ute. En tur på marine-toalettet og vi er tilbake på tida. Drosje tilbake siden redningsflåten veier 23,5 kg. Butikken ga ingen god service, Arvid måtte påpeke at garantien ikke var undertegnet, og de hadde en non-serviceminded holdning. Anbefaler den ikke!!

Bråkete nabo, farer frem og tilbake hele tiden, skaper bølger for oss!



Akterstagene blir endret med nye spectra-tau og nye blokker. Servicegutta fra marinaen hjalp til med å få Arvid opp. Akkurat det er armen min for dårlig til. Vinsjing er ikke min greie, armen tåler det ikke, ellers klarer den seg bra!

Også en nabo, stor, men stille

Kapteinen jobber med tau til akterstagene. De skal spleises på ordntli' måte!








Mens lettmatrosen jobber med blogg og ruteplanlegging


Onsdag blir det mye ruteplanlegging, det blåser godt og vi blir liggende. Vi ser vi må lage nøye rute ned til Guernsey, og også videre til Brest. Det er stor forskjell på høy- og lavvann, ca. 10 m, det gir kraftige tidevannsstrømmer. Gjeldet å treffe på riktig tidspunkt.

Proviantering på Mark & Spencer, vi fyller sekk og bæreposer for de neste dagene.
Det blir Yarmouth i morgen, kun 17 nm, det gir et bedre utgangspunkt mot Guernsey.

fredag 4. oktober 2013

Dover - Brighton

26. - 27. september

En litenbadeby i passerer, hvite hoteller langs sjøen
Dover - Brighton, 64 nm, det betyr tidlig av gang fra Dover. Ønsker alltid, om vi kan, å komme tidlig inn i havn, dagene er merkbart kortere nå.

Endelig, der er genseren ferdig!
 
Ved 1/2-åttetiden forlater vi Dover Marina, litt grått og disig, det har faktisk regnet i natt. Godt ute av havna blir vi tatt igjen av en rib. Denne gang er det sikkerhetskontrollen. De varsler at marinen skal ha skyteøvelser med skarp ammo. Gir oss en kurs vi bør følge ned til  Beachy Head og ber oss lytte på Ch73 for videre informasjon. Ønsker oss deretter god tur til Brighton. Ønsker selvfølgelig ikke å havne i skuddlinja så vi følger instruksene og slår over på Ch 73 da vi nærmer oss området.

 
På med en gang, men det ble fort for varmt!

Vi legger noe av gråværet bak oss, og sola titter etter hvert litt fram, temperaturen er rundt 18 - 19 grader.
 
Det forblir litt grått hele dagen, det blåser godt, vinden er i ryggen, og vi surfer på bølgene.  Benytter tiden til å strikke Arvids genser ferdig, og Bentes kommer frem. Det er litt igjen på den også.
 
 
 
 
 
 
Beachy Head
 
 Vi passerer Beachy Head, en sørlig odde som er en del av klippeformasjonen "The Seven Sisters". Alle klippene her er av kalkstein og lyser hvite imot oss her vi seiler langs land. Akkurat der vi runder er det mye strømsjø og kapteinen må overta for Otto som ikke helt klarer å være på hugget. Kapteinen syns bare det er moro med surfing på bølgene i 10-12 knop.
 
Fyret, Beachy Head ligger helt nede i vannkanten. Det ble bygd på grunn av tåke i området.
 
Fyret, Belle Toute, oppe på klippen ble ikke sett i tåke, og det medførte en del forlis i området.
Beachy Head er et landemerke for sjøfarende i området og blir lettere sett i tåke.
 
 
 
 
 
 
 
 
"The Seven Sisters"
 
 
 
I dag er det omelett til lunsj etter Beach Head, og vi ankommer Brighton ved 1/2-femtiden. Det blir bare en liten rekognosering før kvelden og natta tar oss.
 
 
Alltid med sekken på ryggen!
27. september, og det er hviledag for oss i Brighton. Vi kaller det hviledag, men det er saktens nok å gjøre. Vi gir dagen en god start, med dusj og så engelsk frokost på Cafè Rouge, litt fransk inspirert. Vi skal finne en båtdingsebutikk, blant annet skal vi ha redningsflåte om bord. Vi finner butikken ytterst på en pir. Ingen redningsflåte så sent på året, men vi handler allikevel "dingser" for over 2000 kroner. Båt-dingser er dyrt!


 
 
Brighton Marina er et flott sted, i tillegg til selve marinaen, er det områder med butikker, restauranter, gågateområder og en indre kanal der folk fortøyde båtene sine i hagen.
 
Deretter er det proviantering, suppenivået om bord er på lavnivå, det må etterfylles. Det er utrolig godt med en kopp varm suppe ute på sjøen. Og der, i matbutikken(riktignok stor matbutikk) finner Arvid det han har ønsket seg helt siden Holland, sesong 3, 4 og 5 av serien Breaking Bad. Da er kveldsunderholdningen sikret i lang tid fremover, det er hvis vi holder oss til en episode pr. kveld.
    
Vi er riktig råflotte i dag, spiser også middag med dessert på Cafè Rouge, utrolig god mat. Vi klarer ikke helt å holde budsjettet, det er dyre havneavgifter underveis. Det vil nok rette seg litt etter hvert som vi kan ligge mer på bøyer eller for anker. Det blir det nok lite av før vi er mye lengre syd.
 
Det ser ut til å bli Southampton i morgen.