søndag 28. september 2014

Noen ukjente havner for de fleste, men ikke for oss....

Vi bestemmer oss for å gå til Cetraro, ennå ei av havnene langs denne kysten. Det er i overkant 40 nm dit, og vi er tidlig inne etter nesten bare motorkjøring. Vi tar det litt med ro i båten, havna ser fin ut, men ligger tydeligvis et stykke fra selve byen.
Litt huslige sysler ombord
På havnekontoret får vi en gledelig overraskelse, kun 35 euro pr. natt! Veldig bra, tror nesten ikke han fikk med seg at vi er katamaran. Etter en utrolig god dusj ser vi oss om etter noe å spise. Butikk kan vi bare glemme, men rett bak havnekontoret er det en liten pub. Vi spør etter mat, og alle smiler og nikker. Pizza? Nei, pizzaovnen er i stykker. Det blir spaghetti carbonara, det har de. Øl kommer på bordet, med flaskene oppi store glass med kaldt vann, kjøleskapet funket ikke. Vi får mat, alle smiler og gjør sitt beste. Det er tydelig en familiebedrift, med mamma på kjøkkenet de unge til servering, og ute ved et bord tror jeg det er både barn, tanter og onkler som sitter. 3 små øl, en vann og to carbonara kom på euro 19,50. Da Kapteinen skulle betale var også kassa-apparatet i stykker. Til tross for alt som var i stykker, alt fungerte og vi hadde en fin opplevelse!
Tropea, på klippen
Vi drar fra Cetraro tidlig neste morgen, vi skal tilbakelegge over 50 nm mil. Det er lite vind, det ser ut til å bli mye motorkjøring. Vårt mål for dagen er Tropea. Dagen blir lang. Kapteinen spleiser tau, jeg strikker og baker brød. Det smaker godt til lunsj. Utpå dagen ser vi Stromboli i det fjerne, med karakteristisk røyksky rundt toppen. Vi er 30 nm fra den
og det er nok det nærmeste vi kommer.
Ankommer Tropea på ettermiddagen. Dyrt etter vår mening. Nå har vi blitt tilgodesett med rabatter i havnene langs kysten, og det blir litt nedtur da ingen rabatt gis. Til tross for at det ser ut til at vi blir liggende noen dager.  Havna er ei såkalt PortoTuristico. Det er blitt satset for å gjøre havna attraktiv, mange bygninger som nok skulle vært fylt med aktivitet. Litt feilslått, det meste står tomt, bortsett fra et lite minimarket og en kafe.
Utrolig, husene ligger helt på klippekanten
Tiltross for dyr havn, vi får noen fine dager i Tropea. Selve byen som er gammel, ligger på en klippe rett ved havna. Det går trapper opp til byen. Første dagen besèr vi byen, med sine trange gater, små kafeer og butikker, og god stemning. Vi spiser lunsj før vi begynner å jakte på et supermarked. Vi trenger forsyninger av mat og drikke om bord. Vi får forklart hvor vi finner det i byen, og begir oss i vei. Vel fremme er det siestatid! Det er første gang vi opplever at supermarkedet tar siesta. Etter lang ventetid på en kafe i nærheten, åpner de endelig. 
På vei til supermarked
Ventetid, nå må snart butikken åpne!
En nedtur, butikken er knøttliten og med like lite utvalg! Neste dag tar vi drosje til et stort supermarked der vi får fylt opp med både mat og drikke. Vi vet jo aldri om vi finner en butikk for proviant i neste havn. Vi føler oss godt rustet til en lengre tur om vi bare får fylt diesel.
Bybilde fra Tropea
Koselige gater
Fredagen benytter vi til å vaske båt, nå når vi har fri tilgang på vann. Alle tepper blir vasket og spylt. Kapteinen jobber med motor og dieseltank. Det er alltid noe å gjøre.
Det er litt rart her vi ligger, havet er blikkstille og vi ligger og venter på bedre vær! Men det er noen nautiske mil unna. Vi venter også på at dieselkaia skal åpne. Hver dag står det at den er stengt, med begrunnelse at personen er på sykehus. Til slutt må vi ta drosje og fylle kanner. 


Mye pimiento, annet krydder og vin
Lørdag 20. september legger vi ut. Etter ca. 1 time runder vi et nes og der kommer vinden midt i mot og med høye bølger. Det er flere timer ned til Messina. Dette gidder vi ikke, sier kapteinen, og vi snur. Vi legger oss på fuelkaia, men det tar ikke lang tid før to marineroer står på kaia og  ber oss flytte inn i havna. Det bli litt diskusjon med Rosalba på kontoret, men vi går inn. Etter en lang dag med høy luftfuktighet lengter jeg etter en god dusj. Nedtur – det er verken vann eller lys i dusjen! Lite funket der, men samme høye pris skal de ha uansett! Ingen god service!

Det ble derfor dusj i cockpit, etterfulgt av middag og så køya. Tror vi kommer av gårde i morgen…
Capri – og videre til Amalfi

På vei fra Isla Prochida heiser vi fokka og motorseiler. Capri havn kan være full av båter, så vi har alternativer, det kan være mulig å ankre eller gå videre til ei annen havn. Det er jo Italias 2. eller 3. største attraksjon vi skal besøke, det kan bli både trangt og dyrt.
Capri, så langt kom vi - og snudde
Amalfi-kysten
Vi ankommer Capri, men det er ingen ankringsmuligheter utenfor havna, og prisen der inne er altfor høy til at vi er så oppsatt på å besøke øya. Vi må alltid velge bort noe.
Kapteinen kontakter Amalfi havn der vi kanskje kan få plass. Vi setter kursen dit, øker tempoet for å nå havna før mørket faller på. Klokka er alt over fire og vi har 15-16 nm dit. Det er en helt spesiell kystlinje vi seiler langs, med bratte klipper ned til sjøen og der bebyggelsen ligger over og mellom klippene. Denne strekningen heter Amalfikysten.

Vi får plass på kommunal brygge, men det var et skuespill før vi kom så langt. Her må innskytes en forklaring fra vår havneguide skrevet av Rod Heikell:

Ormeggiatori: Mange havner i Italia har leid ut deler av havna til folk som ordner fortøyningene dine, ordner med vann og diesel om det er ønskelig, og som tar betaling for båtplassen. Noen av dem har ikke leid plassen, de tar seg til rette og er ”little mafiosi”.

Ormeggiatori kjører en seilbåt på plass
Så tilbake til historien vår. Vi nærmer oss havna, har prøvd å komme i kontakt igjen med han som skulle ordne plass til oss, uten å lykkes. Der kommer en RIB susende mot oss. Båten kommer opp på siden av båten vår, gutten om bord tviler på at de har plass til oss, vi er for bred. Vi må vente litt så skal han hente ”bossen”. Kapteinen spør om det er han vi har hatt kontakt med på telefon. Intet svar. ”The boss” kommer og han tror ikke han har plass til oss, men ber oss vente. Pris, spør vi, 120 euro er svaret. Det godtar vi ikke, sier kapteinen, altfor dyrt. Ingen kommentar fra Bossen. For Snowbird er det greit, den har han plass til. Dermed hopper han om bord i Snowbird, overtar styringa og kjører båten inn i havna. Hva gjør vi nå? Det begynner å mørkne, kapteinen legger seg på hjul etter Snowbird, vi kan ikke bli liggende her ute. 


I havn i Amalfi
Ytterst ved moloen står en liten kar og vinker til oss. Han vil ha oss inn til kaia ved moloen. Det viser seg at det er han vi har hatt kontakt med. Idet vi legger til, hopper sønnen om bord, ordner fortøyninger både foran og bak samt justerer alle fenderne i riktig høyde. Både ”The Boss” og vår mann er begge Ormeggiatori, de leier plass og styrer hver sin del av havna.  Den ene med litt mer aggressiv markedsføring enn den andre. Det var vårt første møte med denne ”litt mafioso” kulturen. Og vi fikk vår plass til halv pris av hva The Boss forlangte, dog var nok den andre delen nyere. Vi møtte "the Boss" neste dag, litt sint på oss fordi vi ikke ventet der ute som han sa. En anerkjennelse skal han ha, til tross for sin noe aggressive markedsføring, kjøre båt kan han!


Asbjørn og Johanne drar neste dag for å ankre Snowbird  på andre siden av bukta. Vi blir og utforsker Amalfi, en meget spesiell by. Du tror du ser byen fra havna, men det er bare en liten del som er bygd utenpå klippene og syns. Resten av byen ligger i en kløft eller dal mellom to fjell. Hovedgaten går innover dalen, mens resten av gatene går under og mellom husene, nesten som gamlebyen i Naxos om noen har vært der.  En kan nesten gå seg vill i alle labyrintene. På kvelden spiser vi middag med lys i den nye lykta vi har kjøpt. Vi har bestemt oss for å bli her til lørdag. Det er meldt mye torden, lyn og regn de nærmeste dagene og vi holder oss i ro.
Amalfi, der husene bygges utenpå klippene

Det lyner og tordner i 3 netter på rad, og i flere timer om gangen. Byen blir fullt opplyst av lyn, deretter mørklagt når strømmen går, og slik fortsetter det. Godt å være i havn da. En eller annen feiring skjedde på fredagskvelden, med opptog og musikk. Det ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri rett ved havna. Hvem som hadde flottest fyrverkeri, naturen eller menneskene, er ikke godt å si. Naturen stilte nok opp med det mest intense.


Hovedgata i Amalfi

Søndag 14. september drar vi videre. Vinden er varierende, det blir seiling med og uten motor. Utpå dagen får vi kontakt med Snowbird, de ligger noen mil foran oss i ruta. Kapteinen prøver spinnaker for andre gang på turen, men det er egenlig for lite vind.  Vi fikk oppleve fra 3 til 5 knop, mest 3. Første gang med spinnaker var på vei inn til Sæby i Danmark.Vi får kontakt med Snowbird og går sammen til ei nydelig lita bukt der vi ankrer.

Kveldstemning, den blå timen

Koselig å ha en kveld sammen igjen. De vil starte grytidlig neste dag for å nå øya Stromboli, som fortsatt har aktiv vulkan. Vi har avlyst den turen, og går videre ned langs Italia-kysten. Mon tro  hvor neste havn blir….


Isla Prochida og Napolibukta

Vi ankommer Prochida på ettermiddagen den 7. september. Gjelder å holde rede på dagen inni mellom. Ikke alltid like sikker på om det er lørdag eller søndag, heller ikke hvilken dato det er. Det blir spansk omelett til middag og en liten tur i havna før kvelden. I morgen er det sightseeingtur til Pompei.
Kirka i havna i Prochida

Pompei og Napoli

Neste dag tar vi ferga inn til Napoli. Vi prøver å finne buss eller tog opp til Pompei, da en hyggelig mann stopper oss for å tilby tur til Pompei og med rundtur i Napoli i hans mini-buss. Vi slår til og får en flott tur og guiding på kjøpet. Kjempebra!

En glad gjeng på vei til Pompei
Litt historie må til:
300 år før Kristus slo folk seg ned i de fruktbare skråningene rundt Vesuv. Det ingen visste var at den fruktbare jorda skyldes lava fra vulkanen, de visste ikke engang at det var en vulkan der. Utbruddet i år 79 var så stort at askestrømmen som begravde Pompei sto 33 km til værs. Pompei og Herculaneum ble begravd i varm aske. Askelaget var 6m tykt.

Det gjorde at byene ble bevart og kan gi et godt bilde av livet på den tiden. De sies at Pompei var en velstandsby. Det kan sees på bygningene, store en-etasjes hus for de rike, små to-etasjes der de fattige bodde. Det som slo oss da vi var der, var by-planleggingen. Rette gater med fortau og fotgjengeroverganger. De er forhøyet for å unngå at de fine fruer får kjoler og  kapper tilsølt av gateskitten. Det finnes offentlige bad og spisesteder, spesielt for de mindre bemidlede, som sannsynligvis ikke hadde disse bekvemmeligheter hjemme.

"Abbey Road" i Pompei
Etter noen timer i Pompeii, tar vi en rundtur i Napoli med vår eminente guide som så setter oss av ved et av mange små torg. Og i nærheten av havnen slik at vi finner tilbake til ferga. Vi spiser en sen lunsj før turen tilbake i det mørket senker seg. En begivenhetsrik dag!








Flere bilder fra Pompei:

Benk til oppbevaring av mat
Rette gater med fortau

Fra utgravinger. Gipsavstøp av mennesker













Fra det store "torvet"














Bukta der piratene ankret opp!
Neste dag blir like spennende. Vi bestemmer oss for å besøke borgen på toppen av øya. Vi vandrer oppover og 


oppover. Gatene er trange, vi må stå inntil husveggene når en bil kjører forbi. Til slutt åpner det seg en liten plass og vi står ved inngangen til borgen. På platået står to kanoner vendt mot ei bukt og med deler av øya bak. Vi skjønte ikke det helt. Brukte de kanonene mot resten av øya? Forklaringen fikk vi senere, det var piratene i bukta som var målet!
Kapteinen inspiserer kanonene

På vei opp i borgen. Bolighus på toppen
Vi fortsetter oppover og opp dager gradvis at det er bolighus her. Det henger klesvask til tørk, blomster utenfor ei dør o.s.v. Vi når toppen og det er faktisk et lite samfunn her oppe. Veldig spesielt! Vi passerer en kirke og bestemmer oss for å gå inn og får med oss et lite skriv som forteller om kirkens opprinnelse og historie. En nydelig kirke med flotte malerier som forteller noe om øyas historie og sagn. Borgens historie går tilbake til omkring år 1000. Men på 1500-tallet ble øya utsatt for piratangrep. Sagnet forteller at i 1534 ble øya angrepet av piraten Barbarossa, nettopp i den bukta vi så på vei opp. Folk flyktet opp i borgen og søkte hjelp der. Erkeengelen St. Michel hjalp øyas befolkning. Det sies at Barbarossa ble så skremt at han kappet ankertrossene og flyktet med alle sine skip. Så sier soga. St. Michel feires, av denne grunn, to ganger i året, en gang om høsten og en gang i mai da slaget mot Barbarossa sto. Inne i kirken står det faktisk en statue av St. Michel i ekte gull og sølv.
St. Michels kirke på toppen av borgen


Deler av borgen sett fra havet

Formiddagen var vel verdt besøket, og vi blir faktisk litt hekta på Europas historie etter hvert som vi opplever hvor omfattende den er. 
Vi spurte guiden vår i Napoli om italienerne nedstammet fra Romerne?   Nei italienerne stammet fra etruskerne, og grekerne var her før romerne. Er det rart vi blir litt hekta på å finne ut mer?
Men vi får stoppe her, vår videre leting etter historien forblir vår. På vei ned provianterer vi litt og avtaler med vårt reisefølge Johanne og Asbjørn å spise 
lunsj i havna.



 På kvelden utstyrer vi oss med norske flagg og finner en cafe med stor TV-skjerm. Vi skal se fotballkamp! Kvalik-kamp mellom Norge og Italia. På cafeen smiler de litt av oss der vi entusiastisk gir våre gutter full støtte. Det avtar fort, ikke mye å heie på. Nei, Høgmo, du må få gutta bedre enn det der!





Neste dag fortsetter vi seilturen. Etappen er kort, vi skal bare til Capri på andre siden av Napoli-bukta. Klokka tid er det planlegging i båten vår, med vafler og kaffe attåt. Vi fyller diesel, og utpå dagen drar vi fra øya. Hva vil Capri gi oss av opplevelser…



fredag 26. september 2014

Over det tyrrenske hav til Italia

Torsdag morgen fyller vi diesel for turen over til Italia. ”Dieselfylleren” er et syn: Liten og tynn, minst 80 år, nydelig sminket og med trangt skjørt og sko med stiletthæler, styltrer hun rundt for å starte pumpa og hjelpe oss litt med fortøyningene. Smiler og vinker i det vi drar!
Turen over er på 156 nm og vi er fremme utpå dagen i morgen.

Karayato på vei over det tyrrenske hav

Det blåser litt utpå og vi heiser seil, med et rev i storseilet. Vinden er varierende, og på kvelden dør den helt ut. Det blir motorkjøring gjennom natta.Det blir motorkjøring gjennom natta med nydelig stjernehimmel. Vi kler oss i joggebukser og jakke, det er tydelig kjøligere. Kanskje de første tegn på at vi går mot en kjøligere årstid…
Natten forløp stille, litt søvn blir det både på kapteinen og kokka. Og med varme rundstykker, appelsinmarmelade og kaffe til frokost, er vi atter klar for en ny dag til sjøs.
Solnedgang på vei til Italia


Plutselig ser vi Snowbird endre kurs, skal de ordne med storseilet og går opp i vinden? Like etter er Johanne på VHF’en, i ekstase! 8,5 kg tunfisk på kroken!Vårt bidrag til husholdningen var to små blekksprut i nettet. Bildet viser størrelsen og kapteinens redsel for å bli "forurenset", på med hansker for å ta i "udyret".
Dette fikk vi i nettet!





Utpå dagen ser vi de første øyene, klipper som stiger opp av havet. Noen timer til og vi runder det sydlige punktet på Isla Ponza, Pta. Della Guardia. Klippene her er helt spesielle i rødtoner, hvit og grå om hverandre. Vakkert! Halv 5 er vi oppankret i ei bukt ved byen Ponza og invitert over på middag hos Asbjørn og Johanne. Gjett hva som står på menyen, tunfisk selvfølgelig! Den smakte fortreffelig – til og med kapteinen syntes det var godt. Det blir tidlig kveld etter en lang seilas.
Klippeøya Isla Ponza


Her er ankringsplassen vår
Neste dag tar vi det rolig i båten før vi haiker med jolla til Asbjørn og Johanne inn til byen. En meget spesiell by med pastellfargede hus oppover åssiden. Og med sin egen sjarm, trange smug med koselige små butikker, noen få spisesteder er det også. Vi spiser lunsj, men matbutikker som vi trenger er det lite av, stort sett litt frukt, ost, skinke, vin og vann - men hva mer trenger vi i Italia? Ytterst på klippen ved byen er det en borg. 
Litt av havna og byen Ponza

Under den, i grotter, er det gravd frem en romersk by. Synd vi ikke rakk å ta en tur dit.
På kvelden er det planleggingsmøte for neste dags seilas. 
Da skal vi til Napoli-bukten og må finne ankring eller havn. Vi bestemmer oss for Isla Prochida, ei lita øy som skal være et godt utgangspunkt for å besøke Napoli og Pompei. Og ikke minst, båtene ligger trygt.
Seilasen over neste dag er nesten bare motorkjøring, 49 nm. Etterhvert er det fullstendig flatt hav, og vi er fortøyd i marinaen på ettermiddagen. Vi får 3 dager her for prisen av to, ikke helt uspiselig selv om det totalt koster 210 euro.

lørdag 13. september 2014

Sardinia, vårt neste mål


Solnedgang 24. august
Avgang fra Mahon blir søndag 24. august. Vi starter ved to-tiden, da regner vi med å være på Sardinias vestkyst om morgenen den 26. Det siste vi gjør er å fylle opp diesel. Det er godt å komme på sjøen igjen, men gruer litt for to døgn. Vi får fin seilervind,men om kvelden må seilene ned. Vinden er borte og vi kjører motor gjennom natta. Vi går med en motor om gangen. Da holder vi 5 knop ved turtall 1800 omdreininger. Vi sover litt på skift. Ny dag gryr, fortsatt ingen vind. Vi spiser, leser og sover. Må magasinere litt søvn til natta, merker at vi ikke er 18 lengre. Vi klarer å sove på skift og er rimelig klare for neste natt.Vi planlegger 2-timers vakter, og starter med Arvid fra 8 til 10. På mi vakt begynner babord motor å svikte igjen og stopper helt. Hektisk aktivitet fra kapteinen for å finne feilen. Ved systematisk gjennomgang finner han flere steder som suger luft og får rettet det. Begge motorene kjører videre, det gjør jobben lettere for Otto.
Vi passerer Isola Asinara idet solen kommer opp

Da gikk vaktplanen litt i vasken, kapteinen er litt oppspilt etter strabasene med motoren. Vi sover litt på skift, det er ennå noen timer til vi passerer det nordligste punktet da jeg overtar. Vi har hatt fantastisk stjernehimmel begge nettene, og jeg blir nesten litt poetisk med Orions belte på styrbord side og Karlsvogna til babord. Stjernene fader ut og alt rundt oss inntar en gråblå farge i forskjellige nyanser. Mot øst farges himmelen langsomt rød. I det vi passerer fyret i nordlig ende, stiger sola opp. Perfekt timing! Isola Asinara heter øya vi passerer, de hvite eslers øy. En stor koloni av hvite esler holder til her. Øya har tidligere vært fangeøy for spesielt farlige fanger, men er nå naturreservat.
Det er fortsatt flatt hav når vi går mot Isola Rossa Marina, tvers over den store bukta i nord. Vi har fått opp det italienske gjesteflagget, vi er i Italia! Selv om jeg tror folk på Sardinia først og fremst er sardinere, deretter italienere. En ny milepel er nådd, og et nytt land!
Marina Isola Rossa i bakgrunnen

Bukta heter Golfo deli Asinara, også referert som Paradisbukta hos turistnæringen. Det gjelder å konkurrere med Smaragdkysten på norøstsida av øya.
Marina Isola Rossa er en koselig liten marina, mest lokale motorbåter, og noen gjesteplasser langs moloen. En liten urbanisasjon, mest feriegjester, tror jeg. Vi spiser lunsj i land og deretter siesta. Det merkes med to døgn på havet. Det er utrolig varmt og vindstille og det blir en rolig kveld. Vi tenker oss videre i morgen om vær og vind tillater.
Glad det ikke er oss som går den veien
Vi kjører ut av havna litt etter åtte på morraen neste dag. Tar sikte på Olbia, ca 50 nm før kvelden. Det blåser opp mer og mer, rett bakfra. Kjører motor til vi kommer litt i le av 
øya og heiser så fokka. Det blir en heftig dag på sjøen der vi seiler i 7- 8 knop på bare fokka. Vinden holder seg, og det rare er at vi har medvind hele veien. Først nordover, deretter øst- og sydøst. 

Det blåser heftig..
.. og vi runder for å gå øst og sydøst

Vi suser forbi Smaragdkysten. Den som ble dannet i 1962 av Aga Khan og noen forretningsvenner. Det ble bestemt at kysten skulle utvikles i smakfull og miljøvennlig stil. Arkitekter og landskapsplanleggere har utviklet området, trolig unik i verden. Detter er lekegrinda til de virkelig ”rich and famous”. Vi ser båter fra 50 til 100 m, ikke fot, ligge ankret opp langs kysten.
 Først når vi skal inn fjorden til Olbia får vi vinden fra siden. Inne ved den kommunale brygga ligger Snowbird of Norway, norsk katamaran på tur samme veien som oss. Med Asbjørn og Johanne om bord. Vi fant tonen med en gang, spiste middag sammen og pratet til klokka var 5 om morgenen. Tydelig vi alle var glad for å treffe landsmenn.
Den kommunale brygga er gratis, og midt i byen. Ingen strøm eller vann, men vi har så vi klarer oss. Vi blir her noen dager. Det ser ut til at en vindkule skal blåse forbi før vi begir oss over det tyrrenske hav. Vi koser oss med turer i byen, grilling på kvelden eller middag i byen. Olbia er en travel by, mye folk ute på kveldene uten at det virker som en typisk turistby. Ikke pen, men sjarmerende.
Snowbird og Karayato side om side i Olbia
Hovedgata opp fra havna. Gågate om kvelden
Asbjørn, Arvid og Johanne på marked 
De første dagene i Olbia er travle. Mye tøy skal vaskes, båten rengjøres og vi må vel også få renset kroppen litt. Søndag kveld meldte værmeldingene mye vind på mandag. Vi fendrer opp båtene og forsterker med ekstra fortøyninger. Tidlig mandag morgen våkner jeg av at det rykker i båten. Da er Arvid og Asbjørn i gang med mer tau og fendere. Vi ligger innerst og baugen blir presset mor brygga. Nye fortøyninger gjør at presset avtar. Storm.no melder 20 m/s- og det er det, kanskje mer i kastene. Det blåser mye på tirsdag også, vi ser at det kanskje blir avgang torsdag. Tirsdag er markedsdag, dit må vi for å se, selv om de ikke er mye vi skal ha. Alltid koselig på marked, og dette er første gang i Italia!
Proviantering må til, eller er det mafiagutta på besøk???

Da har sjøen roet seg. Onsdag spiser vi en lett lunsj i land for å kunne prate på Skype. Kjempekos å snakke med Tom og Grete, og Rolf som var hjemme igjen etter Finnmarksferie. Søkklastet med kveite og multer. Kjenner jeg blir littegranne misunnelig!

Vi blir enige om å gå sammen på denne nattseilasen over til fastlandet. Første gang vi seiler sammen med noen. Det blir godt å se lysene fra den andre båten gjennom natta.


Siste kvelden i Olbia spiser vi fire middag i land, vi har hatt noen fine dager her i Olbia – nå venter nye eventyr….
Menorca - den siste av Balearene

Da skal vi til den siste av øyene i øygruppen Balearene, Menorca. Naturen her er helt forskjellig fra de andre øyene. den har en bratt kyststripe, men ingen høye fjell. Høyeste toppen er på 358 m. Hele øya er en eneste stor høyslette, ikke så ulikt Finnmark. Denne øya har vært en del av Italia og Korsika, mens de andre øyene hører til en annen forkastning.
Inngang til havna i Ciuadadela, ene siden...

.....og den andre siden
Vi er tidlig oppe. Etter kaffe og dusj forlater vi Mallorca og setter kursen mot Mahon, 45 nm mot nordøst. Det er gråvær og rotete sjø. Det humper og bumper så vi legger om kursen til ”nærmeste hjørne”, 23 nm unna. Det blir nærmere Ciudadela enn Mahon. Kanskje blir det denne byen istedenfor Mahon? Vi går dit. Det er vanskelig med ankring, det er tett med båter og de ligger på to anker eller med line i land. Så avanserte er ikke vi blitt at vi gir oss i kast med dette når det er så tett med båter. Inn til havna, eneste som har plass er Club 



Nautic, 250 euro natta. Det går en grense for hvor mye vi er villig til å betale. Så vi bestemmer oss for å gå sydover igjen, kanskje finner vi en cala med ledig ankerplass eller vi går til Mahon. Det er fordelen med å starte tidlig, vi har flere muligheter om den første ikke holder. Det er mest små calaer langs ruta vår, få store bukter sånn som vi liker best.
Etter suppelunsj ser vi atter lyst på livet og bestemmer oss for å gå til Mahon.


 Der finner vi sikkert ankring eller en ledig havneplass før mørket faller på. Mahon er ei stor havn med mange marinaer.
Vi ankrer i Cala Teulera. Ei flott bukt mellom Mola som er ei halvøy og Lasarettøya. Det ligger 10-12 båter her, men det er god plass. Rett bak oss ligger ”No agenda”, en Nauticat  vi hadde som nabo i Santa Ponsa. Det blir sen middag og så er det natta.

Ankret i Cala Taulera i solnedgangen
Isla del Rey (kongeøya)
Ved morgenkaffen dukker en båt opp på siden av oss, forklarte at vi lå på ”restricted area”, og ba oss flytte inn i havna. Ankring bare i nødstilfelle. Vi går inn i havna for å orientere oss, der er det flere marinaer og noen flytebrygger. Vi kaller opp havnekontoret og spør etter pris for to netter. 350 euro, det blir ikke aktuelt. Marina Menorca har flere flytebrygger. Billigste alternativ er flytebrygger uten strøm og vann til 50 euro natta. Vi ligger rett bak Isla del Rey, the King's Island. Arvid tar en tur til øya. Det var her Kong Alfonso den 3. først satte fot da han i 1287  ville jage muslimene fra Menorca. Sykehuset som nå er der, er bygd mye senere, ferdig i 1776.det har vært i drift fra 1700-tallet og fem til 1960-årene.
Vi blir litt liten ved siden en 67 fot stor Fountain Pajot
Hotell med typisk engelsk arkitektur
Hver morgen kommer en marinero med ferskt brød til oss, en hyggelig gest. Vi tar water-taxi inn til byen, det er for langt å ro. Turist-toget tar oss rundt og gir oss en oversikt over byen. Den har en spennende arkitektur, med innslag fra forskjellige tidsepoker og hvilke land Menorca har tilhørt. Bl.a. var engelskmennene her fra begynnelsen av 1700-tallet. Deres innflytelse på arkitekturen er lett gjenkjennelig. 




Øya har en lang og spennende historie på grunn av sitt strategiske punkt i Middelhavet og det har vært bosetning her siden flere tusen år før Kristus.
Mange flott og store hus langs havna
I byen er det mange gamle bygninger som det koster å vedlikeholde. Ved siden av den store kirka rett opp fra havna, er det tilhørende store klosteret tatt kommersielt i bruk. I første etasje er det mange små butikker og i kjelleretasjen, et stort supermarked. Trolig får de inn nok leie til å holde kirka i god stand.
Lunsj med utsikt over havna
 Vi spiser lunsj på ei "hylle" med utsikt over havna. Den er forresten Europas største naturlige havn, og nummer to i verden. Hawaii er størst, og Valetta nummer 3 i verden.
Neste dag tar vi igjen water-taxi for å gjøre de siste provianteringer. Så blir det å lære seg hva som finnes i Italia. Vi slapper av i Cockpit på kvelden, det er faktisk litt kjølig og vi henter oss hver sin jakke. Termometeret viser 21 grader.

Det minner meg om en historie fra Kirkenes i min ungdomstid. Vi hadde en lang kuldeperiode der termometeret viste fra -35 mot - 40 grader. En kveld vi skulle på besøk utbrøt jeg da vi kom ut: mamma, mamma, der er blitt mildvær! Gradstokken viste bare -21. Temperaturer er relative.
Cruiseskip passerer oss i sundet..
Vi kommer til å gå i morgen, 24. august. Det ser ut til at vindretningen er god. Det blir nattseilas og for å avpasse at vi kommer til land mens det er lyst, drar vi ved 2, 3 tiden på dagen. Vi topper opp med diesel, vi må kanskje pushe på med jernhestene inni mellom.
Det er Sardinia neste....