tirsdag 24. desember 2013

Gibraltar til Benalmadena, Costa del Sol
stopp i Estepona

17. - 20. desember

Vi står tidlig opp denne dagen, det tar litt tid før alt er ordnet for å forlate havna. Vinden har løyet, det er fortsatt gråvær og utrygt for regn. Vi går, været bestemmer hvor neste havn blir, men vi satser på Fuengirola.
Vi passerer Europa-point, sydligste punkt i Gibraltar
Vi runder Europa-point, sydligste punktet i Gibraltar. Vinden er fortsatt fra øst og  urolig sjø. Det er veldig ukomfortabelt om bord. Jeg føler at magen danser rundt uten at jeg er ordentlig sjøsyk. Kapteinen er kjempegrei og ber meg hvile meg på sofaen. Dagens etappe blir ikke Fuengirola, men Estepona. Det er for mye stamping. Litt over tre er vi fortøyd på ventekaia. Deretter tar det ca. en time å få plass, registreres og fortøye på nytt.
Denne møtte oss i havna, en sort svane
Det blir kinamat til sen lunsj, deretter en lang spasertur til postkontoret. Det er vanskelig å få sendt pakke på over to kilo. Da kreves det rekommandert sending. Når vi skriver, for eventuell retur, vår adresse i Kristiansand, skaper det mye hodebry. Det går ikke an, vi står jo i Estepona! Etter mye om og men og diskusjoner, blir det Estepona. Så blir ikke pakken hentet, havner den tilbake i Estepona. At vi forklarer at vi er i båt og reiser videre i morgen, hjelper ikke det grann, Estepona blir det!
Estepona
Vi fikk tid til en klesvask og dusj før vi entrer båten for kvelden. Da er tidevannet 70 cm lavere enn da vi kom - og det er ingen flytebrygger her. Sånn var det forresten i Gibraltar også! Snakk om at gamle damer blir som gaseller når de skal entre båten!!
Prøvde oss på en episode av Lilyhammer, men streamingen var elendig. Det blir to episoder av 6. sesong med Breaking Bad i stedet. Walter White er virkelig ute å kjører nå.
Neste dag, onsdag 18. desember er vi er oppe tidlig. Ordner oss klar for avgang og spiser grøtfrokost før vi går. Vi beslutter at neste havn er Benalmadena, kan være en god havn for østaværet som kommer.
Costa del Sol, vi seiler langs kysten
Det blir rydde og vaskedag om bord, det er jo snart jul. Vi går for motor med fokka oppe, men det er mest motorkraft som bringer oss fremover. En nydelig dag, flott solskinn der vi følger kysten av Costa del Sol. Arvid må frem med kikkerten for å se de stedene der han bodde i Spania for mange år siden. Det er litt spesielt for han å kjenne igjen steder han har bodd og jobbet med båter. Og nå er tilbake i egen båt!
Kaffepause i cockpiten på vei til Benalmadena
Vi ankommer Benalmadena på ettermiddagen og får liggeplass helt ute på ene brygga, helt for oss selv. Vi tar en rekognosering på land, havna ser flott ut. Den er stor, med mye ferieleilighetskomplekser rundt. Vi har ingen internett-tilgang. Vi tenker på håndballkampen i kveld, Norge-Serbia. Den har vi lyst til å se og kjøper oss nett-tilgang. Dessverre får vi ikke sett kampen likevel, det blir å følge målene på VG-nett. Utrolig synd at de tapte kampen, hadde gledet meg veldig til fortsettelsen. Det blir to episoder av BB før Ole Lukkøye kommer.
Utsikt fra frokostresauranten, blikkstille hav!
Neste dag leverer vi vask, jeg teller sammen 11 dongeri, skal være tilbake ferdig vasket på ettermiddagen. Vi henter dem etter byturen og betaler 10 euro. Kjempebillig, i Estepona betalte jeg 8 euro for å vake og tørke selv!
Vi ligger nokså for oss sjøl i havna..
Vi går en flott tur langs strandpromenaden, stopper for stor engelsk frokost på en av de mange kafeene langs promenaden. Havet ligger blikkstille så langt vi kan se. Etter flere timers tur er det fortsatt ikke mye vind utpå. Det maler litt i hodet til Arvid om at vi skulle gått videre i dag. Jeg mener at det er meldt for mye vind til at vi burde gå.
 I palmene langs havna hører vi høye fuglekvitter. Det er grønne papegøyer som er ivrig opptatt med å bygge reder, ofte flerfuglsboliger. Området her rundt Malaga er kjent for sine ville grønne papegøyer. Morsomt at vi også fikk se dem.
Tilbake i havna har det begynt å blåse opp. Vinden skaper bølger rett inn havneinnløpet, det gir svell der vi ligger. Vi har et ærend til i land, legger fra oss varer og  tar Ipad med. Det begynner å regne og blåser mer og mer. Båten jager voldsomt i svellene, det vil si bølgene som kommer inn fra havet og det rykker i fortøyningene. Arvid mister balansen i det vi skal entre båten. Det går bra, han havner på dekk og ikke i sjøen, men det setter en støkk i oss. Heldigvis kommer jeg meg greit ombord med Arvids hjelp.
Det blåser opp, verre skal det bli!
 Vi liker oss slett ikke, men Arvid har gjort det han kan med fortøyningene. Det gjelder å slakke så mye at vi ikke får for kraftige rykk i båten, samtidig som vi må unngå at baugen treffer brygga. Havna er dårligst for sørvest og vestlige vinder. Himmelen er kolsvart og kastene får båten til å riste. Det meldes at vinden skal dreie, mer på nordvest og nord. Det blir bedre for bølgene inn havneløpet og det blir roligere der vi ligger til tross for mye vind.

Papegøyene har nok rømt fra palmene
Utover kvelden blir det mindre bølger fordi vinden dreier, men den er minst like sterk. Jeg putter ørepropper i ørene så snart som vinden har dreid på sen kveld. Jeg vil sove og ikke høre på vinden som uler og de voldsomme kastene. Jeg sover gjennom natta, mens Arvid er oppe og sjekker av og til. Så snart det er lyst er han ute og sjekker tauene, og justerer slik at belastningen fordeles på tauene i land. Det blir å være i båten i hele dag, umulig å komme i land. Hele dagen går uten at det er tegn til at vinden løyer mye. Innimellom tror vi det, så kommer han tilbake med full styrke. Ikk`no gøy, men etter hvert venner jeg meg bedre til det.
Samler byggematrialer på bakken

Papegøyer bygger rede

Heldigvis har vi nok mat ombord og trenger ikke i land. Sysler har vi også nok av, vi kjeder oss ikke. Nettet virker bra så det blir et par episoder med Lilyhammer på kvelden.
Vi går videre til Motril når vinden løyer.

fredag 20. desember 2013

Fra Puerto Sherry til Gibraltar

via Barbate
12. - 16. desember

Ingen er våkne tidlig, det ble litt sent i går kveld. Ved ti-tiden ser jeg at det er helt vindstille i havna. Sjekker ute på moloen, lite vind der også. Hvorfor vente til natta før vi skal gå??? Vi bestemmer å gå til Barbate, ca. 40 nm.
 

 



Vi koser oss alle i cockpit, en flott dag på sjøen!
Vi kjører motor ut, etter hvert kommer det litt vind og vi heiser fullt storseil og fokk og hjelper litt med motor. Etter hvert blir vind-vinkelen for skarp, og vi går resten av veien for motor. Vi er ferdig fortøyd rett etter solnedgang. Havna har ikke nett, det blir vill jakt for å finne et sted med nett. Vi vil se håndballkampen! Kjekt å ha med Elise som kan spansk. Vi finner en bar som har internett, men ikke mat. Det bli øl og håndballkamp, deretter kinamat på strandpromenaden. Kjempegodt og flott gjort av jentene. Stuper til køys, vi skal videre i morgen. Litt spent, skal gjennom Gibraltar-stredet med dets strømmer og tidevann....
Håndballkamp og øl
 
Vi er tidlig oppe, forholdene ser bra ut. Litt over ni forlater vi havna, spiser frokost mens Otto styrer. Jeg har vel ikke fortalt så mye om Otto tidligere, tror jeg. Det er et mannskap vi setter pris på, du kan alltid stole på Otto. Han styrer perfekt etter instruksjoner, trenger ikke mat og ikke søvn, det er vår autopilot jeg snakker om. Han er helt nødvendig, uten han ingen slik tur som vi er på nå.
Det blir en fantastisk dag, selv om vi må kjøre motor. Havet ligger blikkstille, og vi har beregnet riktig - vi får medstrøm gjennom stredet. Vi koser oss og nyter dagen. Ved 3-tiden er vi inne i Marina Bay, Gibraltar.
Gibraltar og "The Rock"
Elise og Kalem setter kurs for toppen av "The Rock". Vi "gamle" tar sekken på ryggen og handler. Det blir biff med bernaise med alt tilbehør og god vin og enda en flott kveld sammen med de unge. De har begge med gitarer og underholder oss. Neste dag fortsetter de til Marokko.

Gitarspill i safakroken

Jeg står opp til strøkent pentry. Alle bevis for hva vi fortærte av mat og drikke er borte! Fantastisk flinke ungdommer. Dertil lager de frokost med spansk omelett. Deilig! De må gjerne bli med på flere turer, sånt mannskap kan vi godt like. Vi tar alle en bytur, så er det å si farvel for denne gang. Til avskjed får vi et gavekort til restaurant Gauchos, kjent for sin argentinske biff. Da kommer noen tårer i øyekroken, som jeg blunker vekk. De er bare helt skjønne og omtenksomme.
På Gauchos er det fullt på kvelden, det blir koteletter i båten i stedet.
Ikke mye å skrive om dagen etter, det blir en lat dag i båten mens det blåser godt. På kvelden har vi bestilt bord på Gauchos. Restauranten ligger inni bymuren og har en spesiell atmosfære. Fantastisk god mat, vi legger til litt og ender opp med full pakke av mat og drikke. En fantastisk flott kveld, og vi sender varme tanker til Elise og Kalem. Vi hadde aldri havnet her uten deres hjelp. Et dyrt sted for vårt budsjett, men vel verdt pengene!
Romantisk middag på Gauchos
Det blåser fortsatt mye, begynner å bli lei denne vinden nå. Noen kan kanskje skru den av? Dagen går med til litt handling og diverse arbeid om bord. På kvelden tar vi med oss PC og går i land. Vi kommer ikke til Sumo via havnas nett. En fotballpub blir redningen, tar vel imot oss og blir litt interessert i kampen. Kjempekamp, Norge - Tsjekkia 31-21. Norge er videre til kvartfinale!
Håndball, snacks og øl


 

Santa Maria og Jerez

9. - 11. desember

Her i havna i Puerto Sherry er det liten aktivitet. Et par små kafeer er åpne noen timer midt på dagen, og vi har et minimarked som gir oss det viktigste. Det er alt. Jeg hadde hørt mye om denne havna, lest om den og ble selvfølgelig skuffa. For mat, drikke og sosialt er det under pari. Når forventningene er store, blir også skuffelsen stor. Ingen havn å anbefale videre på denne tiden av året.
Noen jeg ble venner med i havna
Mandag skinner sola like fint, og vi tar litt båtjobbing først. Arvid må ta resten av do-jobben og jeg pusser vinduer og vasker, + bloggskriving. Etter lunsj går vi inn til byen, Santa Maria. En flott tur langs stranden. Byen heter egentlig Puerto de Santa Maria som betyr "havna til Jomfru Maria" og ligger ved elva Guadalete, nord i Cádiz-bukta. Hadde håpet på litt julemarked, det så vi ingenting til. En del folk i gatene, mange kafeer i sentrum, det er fridag i Spania. Vi ruslet rundt i flere timer med innlagt pitstops. Først pannekake med krem og sjokolade, jeg ble kvalm. Det ble en øl på neste stopp. I det sola går ned, smetter vi inn på politistasjonen der de ringer etter drosje til oss. Det er kjølig på kvelden og vi koser oss i båten. Når vi er ute og går slik, jeg i mine Ecco-sandaler, ser jeg at det er mange som kikker ned på bena mine. Ikke så rart, kanskje, de går jo selv i støvletter! Jeg falt ikke for denne byen, for å si det sånn. Ingen bilder, glemte apparatet.
Noe uklart, men viser litt. Ikke lov å fotografere


Utenfor den berømte hesteskolen
Vi bestemmer oss for å dra til Jerez etter frokost neste dag. Det blir drosje, raskt og billig. Vi liker byen med en gang vi stopper på torvet, det må være noe med atmosfæren. Jerez er kjent for flere ting.; Sherry og brandy-bodegaer som ligger tett i tett. Jords-monnet og Atlanterhavsklimaet skal gi disse edle dråper den rette aroma.
Lunsj på torvet i Jerez

Det sies også at flamencoens vugge sto her. Og selvfølgelig de berømte andalusiske hester. En spesiell skole for trening av hester og ryttere, samt oppdrett ligger i Jerez. Rett utenfor byen ligger klosteret som gjennom 5 hundre år har tatt vare på denne hesterasen, Cartuja-hestene. Showet for dagen er akkurat begynt når vi ankommer. En fantastisk oppvisning av flotte hester og stramme ryttere. Umulig å beskrive, må oppleves. Showet var vært hele turen.  

Julegata i Jerez

Det blir en tur innom Sandeman bodega, og selvfølgelig har vi med oss noen edle dråper derfra. Vi rusler rundt, spiser lunsj på torvet og kjenner på stemningen når julegatene tennes ved solnedgang. Det ble dessverre ingen flamenco-oppvisning for oss, men vi er vel fornøyd med dagen. Tilbake i båten er det blåst opp. Vi ligger godt fortøyd, rundt oss slår det i fall, synger i rigger og vinden uler. Ingen avreise med det første.
Juletreet på torvet i Jerez
Neste dag blir det litt ordning for å få mulighet til å se håndballkampene, nå kan vi se både NRK og Sumo. Det skal bli artig å følge jentene. På kvelden kommer Kalem og Elise om bord, de skal bli med til Gibraltar. Derfra drar de til Marokko for å møte Kims båt. Vi har en kjempehyggelig kveld sammen. Elise er fra Vesterålen, og vi fant tonen med en gang. I følge værmeldingene ser det ut til at vi starter natt til fredag og går direkte til Gibraltar.

mandag 9. desember 2013

Til Puerto Sherry via Vila Real del San Antonio og Rota

5. - 8. desember

Litt før ni er vi sjekket ut fra Vilamoura og kursen er lagt mot ei lita grenseelv til Spania, blir det ei havn til i Portugal. Reeds nautical almanakk, en hver seilers håndbok, sier vi bør være der på høyvann og i dagslys på grunn av stri elvestrøm og sandbanker i innløpet. Vi tror vi skal rekke det om vi gasser på litt - og det gjør vi. Det blåser opp, sjøtoppene er hvite, og både dønninger og bølger er krappe og slår opp under båten. Det blir en humpete transportetappe. Farten går noe ned på grunn av stamping i motvind. Så dør vinden ut og vi duver inn til Vila Real del San Antonio. Sandbankene passeres med 5 m klaring på ekkoloddet. Godt å ha hjelpemidler om bord. 
Måker liker også nyper
Elva vi er i er grenseelv mellom Portugal og Spania, vi registreres i Portugal. Skal vi til spansk side, er havna lenger opp i elva. Vi ligger faktisk i elva, ingen molo som skiller oss, brygga vi ligger ved er den ytterste mot elva. Ingen god løsning. Det blir registrering og landingspils i havna. Vi føler oss ikke helt i toppform og tar tidlig kveld.
Fiskere i elva, har ankret
Det har vært dårlig med AIS-dekning på denne strekningen. Alle som har sendt oss bekymringsmeldinger er blitt beroliget med at alt er bra. Takk for at dere følger oss, det kjennes godt.
 Neste morgen er vi tidlig oppe, klokka er bare halv sju og det er enda mørkt. Vi studerer  våre muligheter, vi ser strømmen er stri i elva. Med vind i mot kan det gi riples, det vil si strømbølger over sandbankene. Vi er i villrede, sjekker værmeldingene på nærmeste kafe, snakker med havna som sier vi bør vente til 2 timer etter lavvann. Det vil si klokka ett, noe sent for oss. Vi bestemmer oss for å vente. tenker vi kan gå ved tolv-tiden. Teori og praksis stemmer ikke helt, klokka tolv er det fortsatt stri strøm i elva, og noen "ekle" vindbølger der vi ligger. Vi advares mot å gå ut. Jeg får litt "hetta", har en følelse av at vi ikke skal gå ut - og vi blir. Det gir oss også litt tid til å studere elva bedre, samtidig som det er mindre vind i morgen tidlig. Det fins flere alternativer. Det mest forlokkende er å starte tidlig og gå direkte til Cádiz-bukta. Et kortere alternativ er Mazagon, et nytt elveutløp. Kan ikke si at det frister. Vi handler litt, spiser middag og tar tidlig kveld.

Også naboer, hundrevis av dem

Lørdag er vi igjen tidlig oppe, et kvarter før åtte drar vi fra havna, ingen problem med elvestrømmen. 7 - 8 knop ned elva og vi passerer sandbankene med god klaring. Utrolig mye "fiskepinner" i sjøen og vi må holde god utkikk.
Vi har kjøpt ny havregrynsforsyning, det blir grøt til frokost. Sukkerposen viste seg å være grøtris, kanskje på tide å lære seg noen enkle gloser!
Vi har telefondekning og plutselig får jeg telefon fra søster Bente. Litt engstelig tar jeg den, som regel har vi kontakt når vi er i havn. En kjempeglad søster hadde fått genseren jeg sendte fra Lagos! Gjett om jeg ble glad, at den er kommet frem!
Vi har motorseilt hele veien, men vinden dør ut og etter hvert blir det ned med seilene. Vi ankommer Rota, marina i nordenden av Cádiz-bukta, akkurat ved solnedgang. Vi blir her over natta og drar videre til Puerto Sherry neste dag.

Solnedgang i Cádiz bukta

En tur gjennom gamlebyen på kvelden blir en opplevelse. Hovedgatene er pyntet til jul, det er marked og boder overalt. Spåkoner, kunstnere, mat og drikke, og ikke minst, tettpakket med store og små som koser seg på lørdagskvelden. En flott kveld.

Neste dag tar vi det med ro, spiser frokost, spyler båt og ordner om bord. Vi er nå tilbake til spansk tid, 1 time frem fra portugisisk.

 
Fra havna i Rota

Vi heiser seil med kurs for Puerto Sherry. Vi seiler i 3-4 knop i starten, det er nesten ingen vind og vi skal bare 5-6 nm. I det vi blir liggende stille, innser kapteinen at vi må gå inn for motor. Purto Sherry er ei stor havn, men det er nokså stille her. Tydeligvis få langturseilere som overvintrer. Sola varmer godt i cockpiten, vi føler vi er kommet til "syden"!
Puerto Sherry i solnedgang

 

Vilamoura

2 - 4.desember

Sjekker værmeldingene med en gang jeg står opp. Lite vind langs kysten, men midt i mot. Vi sjekker ut fra Lagos og bestemmer oss for Vilamoura, bare 30 nm. unna.
Vi kaster loss klokka 10 etter å ha sagt adjø til Kim og Kalem. Nå skilles våre veier, de skal ned til et annen kontinent. Målet er Marokko. Etter å ha fylt diesel er vi reiseklar og setter ut fjorden.
Vi passerer Cavoeiro 
Med kort distanse kan vi daghoppe fra havn til havn. Det er litt humpete å gå for motor. Distansen er kort så det går bra. Vi seiler langs land og passerer små byer som Cavoeiro. Alfazina fyr passeres ved 12:30-tiden. Det er det sydligste punktet på denne strekningen.
Alfazina fyr
Godt med lesestoff ombord
Etter en del stamping og bølger som slår opp i båten under, stilner vinden av og vi duver i små dønninger det siste strekket inn til havn.
Vi stopper ved registreringsbrygga. En hyggelig dame tar i mot oss, men jøss hun er nøye. Spør om alt mulig; antall sengeplasser, om vi har holdingtank, motorer etc. Så kommer hun til registrering av båten; i Svenske Kryssarklubben - da er vel båten svensk?? Arvid forklarer i forskjellige ordelag om dette felles registreringssystemet som vi har i Skandinavia. Viser henne at hjemmehavn er i Norge, at vi er norske og at VHF og AIS er registrert i Norge. Like skeptisk, men gir seg til slutt og jeg tror det ble norsk i reg.papirene, men jeg er jaggu ikke sikker! Her ble vi også sendt til imigrasjonskontoret. Det er første gang for oss. En hyggelig kar som bare ville sjekke om vi er "wanted" i noen land. Med norsk svigermor fant vi fort tonen. Hun var nå pensjonert fra SAS og bodde fast her.
Etter at vi er fortøyd er det tid for den vanlige rekognoseringsturen på land. Mange restauranter og butikker langs hele bryggeområdet, i tillegg er marinaen omkranset av to store hoteller. Vilamoura er helt annerledes enn Cascais og Lagos. Masse leiligheter, flotte hus som ser helt nymalte ut. Virker mere"turistaktig" enn de siste havnene vi har besøkt. Rusleturen, med titt på menyene, forteller oss at det er dyrt her. Det blir en hamburger på den nærmeste kafeen. I båten igjen deler vi ei flaske vin og ser atter en James Bond-film. Arvid fikk jo hele JB-kolleksjonen av meg før vi dro.
 
Havna i Villamoura
Det blir litt jobbing i båten mens vi er her. Det heter jo at veien blir til mens du går. Vi har skrevet det om til: Båten blir til mens vi seiler! Det er ikke helt sant, alt har fungert veldig bra på hele turen og Arvid kan være stolt av arbeidet og de uttenkte løsninger. Men ting kan oppjusteres, og noe blir gjort underveis. Andre ting må vente til vi ligger i ro over en lengre periode. Nå er det akterstagene som får en bedre løsning, med større blokker og bedre mulighet for å stramme dem ordentlig opp via vinsj.
I går spanderte vi på oss et steak-måltid. Vi stekte på steinhelle og det var kjempegodt!
Må ta med litt blomster av og til

Det ser ut til at vi drar videre i morgen, vinden spakner litt igjen, og vi har mulighet for å nå etpar havner. Da er vi tilbake i Spania og har lagt Algarvekysten bak oss.



 

onsdag 4. desember 2013

CASCAIS - LAGOS

26. nov. - 1.des


Vi seiler i 7-8 knop i solskinnet
Opp med sola, det betyr sånn ca. åtte. Vi sjekker vær og vind, både utenfor moloen og værmeldinger. Det blåser litt mye. Om vi drar tidlig vil vi komme til Lagos midt på natten. Vi liker best å komme inn i dagslys og prøver å beregne det etter beste evne. Vi drøyer litt utover formiddagen, ordner med noen småting og tar kaffe i cockpit sammen med Kvil-gutta. Ved 12-tiden drar vi ut og jeg synes det blåser litt mye. Kapteinen er ikke helt av samme mening, vi setter 2 rev i storseilet og den lille fokka. Det er alltid bedre å komme utpå, og vi seiler i 7-8 knop. Det går fint. 


Vi passerer Capo Espichel på ettermiddagen
Vi tar opp frysetørret middag, den vi fikk fra soloseileren. Smakte helt ok og følte oss litt på ekstremsport, det er de som spiser frysetørret! Så blåser det opp, farten øker fra 7-8 knop, til 8-10 knop. Det går litt fort i bølgene og det løyer ikke. Vi må ned med fokka for å dempe litt på farta. Arvid insisterer på at all nattseilas heretter skal foregå med 3 rev i storseilet og stormfokk! Vi håper stadig det skal løye litt, først utpå natta spakner vinden. Vi starter en motor, og etter en stund også den andre, farta var nede i 4 knop og vinden har løyet helt.

Den øker på igjen, det er mye vind idet vi runder Capo Vincente, Portugals sydvestligste punkt. Og vi får den midt imot etter runding. Det blir en særdeles humpete tur. Vi krysser oss oppover med motor og storseil, det går utrolig langsomt. Sjøen er rotete, dønninger inn fra Atlanteren fra vest og vindbølger midt i mot fra øst. Og vi er trøtte etter en strevsom natt, spesielt gjelder det Arvid.
 
Nok en solnedgang i Atlanteren
 Sola titter frem og det er godt å kunne se rundt oss. Nettene er lange nå. Endelig er vi inne i havna, vi er slitne. Det er som å komme til en annen verden, ikke et vindpust, sola skinner og det er varmt.
På vei inn mot Lagos
Vi lager makaroni med pølser og erter, det smaker som den deiligste middag. Noen timers søvn, deretter dusj. Nok av deilig varmt vann som kan renne og renne og renne.... Livet er igjen deilig, kan vi ha det bedre??
På kvelden er Kvil inne etter en vel gjennomført seilas. De var på nippe til å snu ved Capo Vincente der de fikk vinden midt i trynet. Heldigvis gjorde de ikke det. Det ble kinamat, øl og vin sammen mens seilasene ble behørlig diskutert.
Havna i Lagos
Kanskje på tide med en liten oppsummering av turens fakta. Opplevelsene har vi med inni oss, i denne bloggen og alle bildene. Altså: Vi har seilt i 9 land, besøkt 33 steder og utseilt distanse er 1850 nm. Da medregnet Norge og Arendal der vi hadde vår første stopp. En lang og opplevelsesrik tur. Vi har møtt masse hyggelige mennesker, spesielt i Viveiro der vi ble liggende så lenge. Vi har sett mange steder, fra lille Olpenitz til byer som Southampton og Amsterdam. Ikke minst har vi sammen mestret båten og været på havet  Alt har selvfølgelig preget turen vår. En ting er sikkert, skal du fort til Spania, ta fly, ikke seilbåt!
Kapteinen på Kvil, Kim til venstre, mannskap Kalem til høyre
 
                                                               Bilde fra Gamlebyen i Lagos

Det er ei fin havn her i Lagos. Mange seilere som overvintrer her, veldig trygg havn og godt klima med mye sol. Ingen norske båter utenom oss og Kvil som begge er på gjennomreise.
Gamlebyen i Lagos er vel verdt noen besøk, vi hadde en lang tur på søndag, traff Kalem som tok bilde av oss
En kveld traff vi to damer som vi kom i snakk med på nærmeste pub. Kjempehyggelige begge to. Jean fra England hadde seilt i mange år med sin mann, Walter, både i Karibien og Middelhavet. Vi fant
tonen med en gang. Dagen etter møtte Jean og Walter opp ved båten og inviterte oss på middag hjemme hos seg sammen med det andre paret. Vi koste oss sammen, veldig interessante mennesker. Begge parene leier leilighet her i 4 måneder hver vinter. Kan ikke komme på navnet på de andre to, de kom fra Canada.


Vi følger nøye med værmeldingene, har bestemt oss for å daghoppe til Cádiz, værvinduene er små for tiden og det er mye østavær. Vil helst ikke stampe for mye i motsjø. Vi stikker når vi ser vinden løyer litt....