Vilamoura

2 - 4.desember

Sjekker værmeldingene med en gang jeg står opp. Lite vind langs kysten, men midt i mot. Vi sjekker ut fra Lagos og bestemmer oss for Vilamoura, bare 30 nm. unna.
Vi kaster loss klokka 10 etter å ha sagt adjø til Kim og Kalem. Nå skilles våre veier, de skal ned til et annen kontinent. Målet er Marokko. Etter å ha fylt diesel er vi reiseklar og setter ut fjorden.

Vi passerer Cavoeiro 

Med kort distanse kan vi daghoppe fra havn til havn. Det er litt humpete å gå for motor. Distansen er kort så det går bra. Vi seiler langs land og passerer små byer som Cavoeiro. Alfazina fyr passeres ved 12:30-tiden. Det er det sydligste punktet på denne strekningen.

Alfazina fyr

Godt med lesestoff ombord

Etter en del stamping og bølger som slår opp i båten under, stilner vinden av og vi duver i små dønninger det siste strekket inn til havn.
Vi stopper ved registreringsbrygga. En hyggelig dame tar i mot oss, men jøss hun er nøye. Spør om alt mulig; antall sengeplasser, om vi har holdingtank, motorer etc. Så kommer hun til registrering av båten; i Svenske Kryssarklubben - da er vel båten svensk?? Arvid forklarer i forskjellige ordelag om dette felles registreringssystemet som vi har i Skandinavia. Viser henne at hjemmehavn er i Norge, at vi er norske og at VHF og AIS er registrert i Norge. Like skeptisk, men gir seg til slutt og jeg tror det ble norsk i reg.papirene, men jeg er jaggu ikke sikker! Her ble vi også sendt til imigrasjonskontoret. Det er første gang for oss. En hyggelig kar som bare ville sjekke om vi er "wanted" i noen land. Med norsk svigermor fant vi fort tonen. Hun var nå pensjonert fra SAS og bodde fast her.

Etter at vi er fortøyd er det tid for den vanlige rekognoseringsturen på land. Mange restauranter og butikker langs hele bryggeområdet, i tillegg er marinaen omkranset av to store hoteller. Vilamoura er helt annerledes enn Cascais og Lagos. Masse leiligheter, flotte hus som ser helt nymalte ut. Virker mere"turistaktig" enn de siste havnene vi har besøkt. Rusleturen, med titt på menyene, forteller oss at det er dyrt her. Det blir en hamburger på den nærmeste kafeen. I båten igjen deler vi ei flaske vin og ser atter en James Bond-film. Arvid fikk jo hele JB-kolleksjonen av meg før vi dro.

 

Havna i Villamoura

Det blir litt jobbing i båten mens vi er her. Det heter jo at veien blir til mens du går. Vi har skrevet det om til: Båten blir til mens vi seiler! Det er ikke helt sant, alt har fungert veldig bra på hele turen og Arvid kan være stolt av arbeidet og de uttenkte løsninger. Men ting kan oppjusteres, og noe blir gjort underveis. Andre ting må vente til vi ligger i ro over en lengre periode. Nå er det akterstagene som får en bedre løsning, med større blokker og bedre mulighet for å stramme dem ordentlig opp via vinsj.
I går spanderte vi på oss et steak-måltid. Vi stekte på steinhelle og det var kjempegodt!

Må ta med litt blomster av og til

Det ser ut til at vi drar videre i morgen, vinden spakner litt igjen, og vi har mulighet for å nå etpar havner. Da er vi tilbake i Spania og har lagt Algarvekysten bak oss.