lørdag 30. november 2013

Cascais - Lisboa

22. - 26.november


Cascais er en nydelig liten by. Jeg falt helt for den, med sine trange, spesielle gater, små butikker, åpne plasser og spesielle gatemosaikk. Den fikk vi oppleve allerede dagen etter vi kom. Ofte har vi litt "sea-legs" når vi kommer i land, det gynger litt. Vi kom til denne mosaikken og trodde faktisk det var bølger i gaten. Det er kun et optisk fenomen, øynene blir lurt til å tro at det er høydeforskjell. Det gikk bedre dagen etter....
Ble nesten litt sjøsyk her..
Havna her er fin med gode fasiliteter. Tydelig en seilerhavn med flere titalls optimist-joller, lasere og norske drake. Vi ble litt betenkt på prisen da vi fikk en flaske vin ved ankomst! Veldig hyggelig betjening.
Havna i Cascais
Om morgenen etter vi kom inn, kom en liten seilbåt inn, tydelig vært ute i hardt vær. Brukket mast og båten full av vann, fullt kaos om bord.. Det er en soloseiler som gjorde kollbøtte i Atlanteren, i en regatta fra Spania til Brasil. Heldigvis gikk det bra med seileren, han ble plukket opp av et polsk lasteskip og er nå i Paris. Slike seilere må ha en særdeles stor porsjon galskap for å krysse Atlanteren alene i en slik liten båt. Søstra og noen venner er der for å ta seg av båten. Vi fikk en vanntett container med mat over til oss.

Dagene i Cascais går med til litt båtjobbing, det er alltid noe å ta i med. Kvil-mannskapet kom inn kvelden etter oss, og vi har vært en del sammen med dem. En pubrunde sammen lørdagskveld, var kjempekoselig. Vi gamle går først hjem.
Mandag er det tur for sightseeing i Lisboa. Vi tar toget inn, bestemmer oss for sightseeingbuss der vi kan hoppe på og av som vi ønsker. Lisboa er en stor by, det blir nærmest turist på japansk vis : reise med buss og knipse underveis. Byen har vært hovedstad i Portugal siden 1255. I nyere tid, i 1755, ble byen rammet av flere jordskjelv og store deler ble ødelagt. Etter jordskjelvene gikk elven Tejo over siden bredder og skapte en tsunami. Bydelen Baxia ble hardest rammet og Dom Pedro 4, populært kalt Rossio, er gitt en stor del av æren for gjennoppbyggingen. En imponerende statue av ham står på plassen Praca de Dom Pedro 4. Oppe ved parken over statuen er det flott utsikt over Lisboa og Tejo.

Arkitekturen i Lisboa er til dels svært flott, både nytt og av eldre dato, og gjenspeiler de forskjellige perioder byen har vært gjennom.
Den store elva, Tejo, deler Lisboa. På sørsiden kneiser en stor statue, Cristo Rei, på toppen av en høyde. Selve statuen er 28 m høy, mens pidestallen er 89 m, og den kan sees på lang avstand.

Vi hoppet av i en av småbåthavnene og hadde en deilig lunsj der, i sola. Det blir italiensk denne dagen.

Toget bringer oss tilbake før mørket faller på, vi tar en øl sammen med Kvil-gutta. På toget får vi øye på Christian Radich langs bredden. Det blir avgang fra Cascais i morgen, ser det ut til. Vinden er med oss i følge værmeldingene. Da blir det Lagos neste....
 

søndag 24. november 2013


La Coruna - Baiona

17. - 21. November

Det er heftig vind i La Coruna de dagene vi er der. Ricardo, en venn av oss kommer om bord torsdag for å seile med oss sørover. Vi følger med værmeldinger og været fra moloen rundt havna, håper hele tiden på at det skal løye litt.


Slik ser det ut på utsiden av moloen i La Coruna
Ved 3-tiden på lørdag går vi ut, setter 2 rev i storseilet og stormfokk. Det blåser fortsatt godt, men det har løyet litt. Utover natten og søndag er vi lovt synkende vindstyrke på værmeldingen og med 3 om bord, er det betryggende under de rådende forhold. 

Karayato og Kvil i La Coruna
Men når har værmeldingen egentlig vært riktig???
Dønninger på 3 til 4 meter, mye vind som laget bølger på skrå for dønningene, ble litt heftig for meg. Men det gikk bra, seilinga overlot jeg trygt til Arvid og Ricardo. Utover kvelden og natta ble det økende vindstyrke i stedet for at den avtok. Begge seilerne var på vakt hele natta, det krevdes. Mye støy fra bølger 

som treffer under båten, i tillegg til lydene fra vind og sjø og rigg, gir et heftig lydbilde. Ingen vits at alle er våkne hele natten, tenkte jeg, og kryper oppi senga med øreplugger. Litt fikk jeg sove, samtidig som jeg tror det var bra jeg ikke blandet meg inn i seilingen. På morgenkvisten ble det bestemt å gå inn hit til Baiona i stedet for å fortsette ned langs Portugalkysten.Seilerne trenger hvile og vinden løyet ikke. Da vi surfet på bølgene i 15 - 16 knop, ymtet Ricardo om vi kanskje skulle redusere seilføringen noe? Storseilet ble tatt ned og vi seilte videre i 12 knop bare på ei lita stormfokk. Og vi kom rundt Cap Finisterre!!

Arvid og Ricardo i Bayona
 
Til Bayona kom vi akkurat i det dagslyset kom, Arvid timet de siste timene med å ta ned alle seil for ikke å komme til havn i mørket. Det fungerte perfekt!
Vi har hatt noen fine dager i Bayona. Byen er historisk, den gamle bydelen ligger nær havnen. Der er gatene smale, nesten som smug hjemme, og om kvelden vrimler det av folk i de mange små Tapas-barene. På en odde ved havnen kneiser en fantastisk borg, Castelo de Montereal. Et besøk der og vi er hensatt til riddertiden, med riddere i rustning og lanse, stolt til hest. Ser for meg King Arthur og hans menn.



    


Byen er også kjent fra Christofer Columbus'tid. Hans skip Pinta ankom Bayona som første havn etter å ha oppdaget Amerika i 1492. Folk i Bayona ble derfor de første til å høre om "den nye verden".

Vi blir kjent med flere andre i havna, mest takket være Ricardo som snakker spansk med alle. De to seilerne i Kvil vi traff i La Coruna, en norsk og en Kivi (New Zeeland) kommer etter oss inn, og vi har en hyggelig kveld sammen i vår båt. Det blir siste kveld i Bayona, værmeldingen er god fra utpå onsdagen og flere døgn fremover og vi bestemmer oss for å gå til Cascais, rett utenfor Lisboa.


Bayonas smale gater
Onsdag 20. er vi klar ved 12-tiden og går ut med full seilgarderobe. Sola skinner, nesten ingen dønninger og vi seiler i 7-8 knop. Lenge siden vi har hatt slike forhold og det er godt å seile! Det er en lang tur, 230nm
og vi satser på å være fremme fredag formiddag.

 
Bayona og havnen
 
    Når skal værmeldingene stemme?? Plutselig blåser det opp, og vi fyker avgårde i 12 knop. Vi må få redusert storseilet. Vi får lagt båten bi og mens Arvid jobber med å få ned seilet, holder jeg båten. Det er litt vanskelig, men det går på et vis.
Der sitter Arvid godt i sola!
Vi satte 3 rev i storseilet, vinden roer seg litt og vi seiler videre i 5-6 knop. Sola går
ned og det er rolig om bord. Vi har vinden inn rett bakfra, det liker båten dårlig, vi får ingen fart. Derfor skrår vi mot land for å bedre farten. Inne ved land må vi ta en jibb for å komme utover igjen.

Midt i jibben kommer en portugisisk kamikatze-fisker rett mot oss. Det virker nesten som han gir ekstra gass idet han nærmer seg. Vi får tatt jibben og Arvid får svingt unna - men det var nesten. Ingen AIS, ingenting. Vi kaller dem opp på VHF, ingen reaksjon. Vi fikk oss en vekker. Slike er farlige.

Arvid i vinden!
 
Natten går med til å holde vakt, sove innimellom mens vi motorseiler. Nå er vinden nesten forfra og fokka blir tatt ned. Den har ingen effekt. Vi ser at vi ikke vil nå Cascais før mørket faller på. Havna virker enkel å komme til i mørket, selv om ingen av oss liker å komme til ukjent havn i mørket.
 
Solnedgang i Atlanteren

De siste timene før Cascais blir det mye sjø, vind og regn. Mest utrivelig for Arvid som holder utkikk ute. Jeg passer navigasjonsinstrumentene for å se om det kan komme flere fiskere. Klokken 11 på kvelden er vi fortøyd rett ved dieselkaia. Det blir en liten øl i hvert bein før vi køyer etter å ha gratulert hverandre med en vel gjennomført seilas.
Havna i Cascais, vi er der!

 

 
 

fredag 15. november 2013

Viveiro - good bye

Endelig på tur igjen
2. - 14. november


Da er oppholdet vår i Viveiro over. Tirsdag 12.november kaster vi alle 17 (eller var det 7?) fortøyninger, starter opp Lombar og Dini og staker ut kursen mot La Coruna. Klokka er halv ni og det er så vidt blitt lyst. Vi merker godt at dagene er kortere nå, det medfører kortere dagsetapper enn tidligere. Akkurat 1 måned i Viveiro er over, vi kom 12. oktober og drar 12. november. Rett ut i fjorden, dønningene har så vidt begynt, der blir jeg sjøsyk. Har mest sannsynlig vært for lenge på land. Det blir en pille og i seng en stund, deretter er det over. Det samme skjedde da vi forlot Arendal og kom ut i litt dønninger. Siden har jeg ikke vært syk, det har nok med å bli vant til sjøen.
Den berømte katedralen i Santiago de Compostela


Hovedskipet i katedralen er mektig
Siden jeg ikke har skrevet noe på 14 dager kan det være på sin plass med en liten oppdatering. Etter at vi fikk vite at vi må vente hele november i Viveiro, falt vi litt sammen begge to. Viveiro er koselig, men ennå en hel måned til?
Hele turen har vi hatt kontakt med gode venner i Finestrat, en koselig liten fjellandsby nord for Villajoyosa. Så kom invitasjonen, hvorfor ikke komme ned til oss noen dager og nyte litt varme og sol? Vi brukte kort tid å bestemme oss, akkurat så lang tid som det tar å finne ut hvordan vi kan komme oss dit. Det ble buss og tog, og fra Viveiro tar det to dager til Alicante. Egentlig helt greit, vi overnattet i Santiago de Compostela og fikk noen timer i og rundt katedralen. Et fantastisk skue! Det er mektige bygg, både katedralen og byggene rundt. Jeg ble satt tilbake til ei bok jeg har lest, om pilgrimsveien og om overnatting hos munkene ved siden av katedralen. Nå var det hotel og konferansesenter i byggene rundt den store plassen. Neste morgen, mens vi ventet på toget, kom vi i prat med to finske jenter, de så det norske flagget på jakka mi. De hadde startet i Frankrike og gått 800 km på 5 uker og hadde hatt en fantastisk tur. Det ble en lang dag på toget for oss, 10,5 timer.

Fremme i Alicante ble vi møtt av Grete og Tom, deilig å se dem igjen, og deilig å kjenne temperaturen. Det er hit vi skal, med båt!! Mye ble ordnet på få dager, etter 3 dager var vi igjen på toget nordover. Været har endret seg noe og tenker komme oss rundt og videre nedover mens det holder seg på nord.
Arvid fikk ordnet plass på Benidorm sykehus, med norsktalende koordinator og spansk lege som snakker svensk, ingen språkproblemer i alle fall. Ingen fare med å seile båten ned og ta hjertekorigering når vi kommer dit var deres råd. Og så ville både lege og koordinatervære med på fisketur når vi kom ned! Deretter traff vi en annen venn av oss, spansk sådan. Den gode Ricardo ville gjerne være med å seile båten videre sydover. Gjett om vi er ved godt mot, da kan vi ta lengre etapper, Ricardo er en habil seiler. Meningen var at også hans samboer skulle være med, men det gikk ikke i boks denne gangen. Det blir neste gang hun kan få det til. Til slutt fikk vi også vært innom havna i Villajoyosa for å få priser og om det er plass. Det er dyrt der, til å være vinteropplag for flere måneder, men kan vi klare det på pensjonslønna så blir vi nok der.

Nydelig utsikt over Middelhavet - fra Finestrat

La Coruna er ei urolig havn med mye svell, så vi ligger og drar litt i fortøyningene. Vi studerer værmeldinger, avstander og hvor langt vi kan komme mens Ricardo er om bord. Hadde vært utrolig fint å ha han med hele veien, men skjebnen vil at akkurat neste uke har han fått time til en operasjon han har ventet på i lengre tid. Vi gleder oss over at han vil hjelpe oss det han kan. Utrolig bra!
      Bildet er fra Finestrat - nydelig plass
 
I går var det den store klevaskedagen, utrolig greit. I Viveiro er det ingen vaskemaskiner, der kan du bare levere vasken. Det ble gjort en gang. Her er det 3 vaskemaskiner og 1 tørketrommel, jeg koste meg med å få vasket alt jeg trengte om bord. I hjørnet på vaskerommet får jeg øye på et strykebrett, hm... Strykejern har jeg om bord, og jeg er stor tilhenger av strøket sengetøy. Så tenkt, så gjort. Om bord, hentet strykejernet og spurte hvor jeg kunne stryke tøy? Der var et spørsmål de aldri hadde hatt i denne marinaen, det var helt sikkert ut fra ansiktsuttrykkene.


Mektig natur rundt Finestrat
 

I kveld kommer Ricardo om bord, kanskje starter vi på lørdag. Det er mye vind i området, og vi skal passere det vestligste punktet i Spania, Cap Finistere, der det ofte blåser mye og uventet i følge andre seilere. Vi kan ta en kort dagsetappe til Muxia, rett før Cap Finistere og vente på litt mindre vind. Vi ønsker oss "Fair Winds and following sea"


Strandpromenaden i Villajoyosa, båthavna i bakgrunnen

 

fredag 1. november 2013


Vi holder oss i Viveiro

Statue av fiskermannen

 
For tiden passer det oss bra å være i Viveiro. Arvid får ro til å bli stadig bedre, trenger ikke stresse med at vi skal komme oss videre. Vi kommer oss ikke videre - det bestemmer været. Vi ligger i et værsystem som sender en evig strøm av dype lavtrykk over oss, senter av det som er over oss nå, er på 960 mB. Er spent på når det kommer en høytrykksrygg...
Dagene går til spaserturer, litt blogg, og mye avslapning. Stort sett har vi fint vær, solskinn og rundt 20 grader. Forrige kvelden ble vi overfalt av styrtregn, og vi har hatt noen byger i tillegg.
Fra moloen ut mot havet

Søndag 27. og natt til mandag var ikkeno' gøy. Det blåste sterk kuling, og jeg tror storm i kastene. Værmeldinga sa opptil 50 knop eller 25 m/s, det er jaggu nok! På natta ble det ikke mye soving, lå og hørte på vinden bråke i vår båt + de andre i havna. det rykker i fortøyningene når båten vrir seg i vinden. Tror vi har 6,7 fortøyninger forover mot vinden og 3,4 bakover, det er ingen fare. Men ubehaget sitter i selv om jeg vet det ikke er noen fare. Og så kom regnet! Arvids trøst da var at DA slutter det å blåse, vinden kommer alltid i forkant av regnet. Dette stemte ikke helt, det fortsatte noen timer til! Sovnet til slutt ved 6-tiden, da hadde det roet seg så pass at det ble stillere i båten. Og når jeg våknet var det lett bris, delvis skyet og fint vær. To vidt forskjellige verdener!!!
Vi ser for oss, i følge værmeldinger så langt, et værvindu  på torsdag, da er vi tilbake fra La Coruna og legebesøk. Vi tenker da å komme oss rundt tuppen til La Coruna for å ha et bedre utgangspunkt når været endrer seg. Det må det snart gjøre, vi har hatt lavtrykk på lavtrykk i snart 3 uker nå.
 

Vi spiser suppe hos Blanka
 
1. november
Vi er nå tilbake i båten etter 2 dager i La Corona og legebesøk. Det var en nøye undersøkelse som ble foretatt av en godt voksen hjertespesialist og hans medhjelpere. Vi føler vi ble tatt godt vare på.

  Riazorstranda i La Coruna

Resultatet var litt mere alvorlig enn vi håpet på. Arvid må ta blodfortynnende medisin i 4 uker, deretter tilbake til La Coruna for elektrokoorigering av hjertet. Det skal få hjertet tilbake til riktig rytme. Om det er vellykket, blir han erklært frisk og videre medisinering er ikke nødvendig. Arvid fikk en ny antikoaguleringsmedisin, ikke marevan som er mer vanlig. Det betyr at han slipper tett oppfølging for å finne riktig dose.
 
Som vanlig benytter vi tiden til spaserturer, også denne gang. En tur ned til Marina La Coruna gjør oss sikker på at det er i lille Viveiro vi skal være de neste 4 ukene. Det var mye svell og urolig i denne havna til tross for lite vind de to siste dagene.
La Coruna er en stor by og vi har hotell i byens sentrum, der det vrimler av små kafeer og butikker. Vi går langs Riazor stranden, en flott strandpromenade omkranser stranden og videre rundt et nes til promenaden langs havna. Her er det tett i tett med små utekafeer og vi velger å spise lunsj i nydelig solskinn. Vi nyter ettermiddagen på hotellet, ei grand size seng og badekar! Tror jeg tilbrakte nærmere to timer i badekaret, elsker jo å bade! Det samme med Arvid. Neste dag er
det drosje tilbake til båten og tur i solskinnet.
 

Maria Pita, Galicias Jeanne d'Arc

Promenaden langs havna

Vi stikker oppom Laura, Arvids lege her, for å fortelle hva diagnosen ble. Hun ble veldig glad for at det ikke var mere alvorlig og ønsket oss lykke til videre. Hun har fått jobb noen dager i en annen by, men vil være tilbake her den 16. november og tror hun vil ha jobb i hele november også. Dr. Moreno, som dro til Norge for å besøke barnebarnet sitt, har spurt hvordan det går med Arvid HVER dag! Vi føler omsorgen og det gjør selvfølgelig godt.
Noen fine blomsterbilder fra La Coruna:
 
 

Det blåser godt i dag, omtrent som i heftige perioder tidligere, og vi er godt fortøyd. Må snart venne meg til ulingen som vinden lager og rykkingen i fortøyningene. På dagen er det ok, men på natten kan det være vanskelig å få sove.

I de neste 4 ukene kan vi se oss om i Spania ved å leie bil, det kan hende vi finner på noe i den retning, vi får se. Båten ligger i alle fall trygt og godt og vi kan rolig forlate den noen dager.