Nytt år - 2014

Almerimar og turen videre

1.januar

Kan bare si jeg liker dette

Vi våkner litt sent. Det er flott vær ute, i dag må det bli tur. Vi tar promenaden på sydsiden av havna. Den går langs ei kjempelang strand. Vi går i over to timer og er veldig fornøyd med oss selv. Det kan dere vel se av bildene. Nydelig vær!

Promenadetur i Almerimar

Vi har invitert Lasse på middag i dag, vi skal ha fiskegrateng for første gang siden vi forlot Kristiansand. Fiskegrateng på 1.nyttårsdag? Ja, for oss er det jo festmat. Det er frossen torsk fra Lidl, håper kvaliteten er ok. Vi spiser litt tidlig, i alle fall i forhold til spansk middagstid. Her i Spania åpner kafeer og restauranter for middag først ved ½ åtte, åtte-tiden. Vi spiser klokken 5, Lasse skal av sted til Malaga senere for å hente sin bror. De skal kjøre sammen til Sverige. Det er godt han får selskap på den lange bilturen til Gøteborg. Han regner med å være tilbake etter ca. 1 mnd.

Vi ser den nye norske krimserien ”Mammon” på TV, den virker lovende.

2. – 4. januar

Vi holder oss mye i båten disse dagene, det er begynt å blåse mer. Vi ligger godt på vår nye plass, langt fra innløpet til havna. Ulempen er at kveldene er beksvarte her. Vi har 4 etasjes bygninger rundt oss på 3 sider, ingen leiligheter solgt.

Vår nye plass i Almerimar

Det blir noen små spaserturer på land, ellers er det sport på TV som underholder oss. Det er fantastisk at vi kan se NRK via PC og TV her vi ligger. Kun et lite program som får NRK til å tro at vi er i Norge! Kjempebra for meg som elsker å se vintersport! Og så blir det litt strikking, det hører med til sportssendingene.

Vi ser litt på når neste etappe kan starte, kanskje mandag eller tirsdag. Det ser ut til at vi skal ri av en storm til først, på lørdag.

4. januar, lørdag

Det blåser opp mer og mer utover dagen. Vi drar oss langt ut på akterfortøyningene. Vi ligger godt og godt klar av betongbrygga, men det betyr at vi ikke kommer i land uten å løsne akter. Vi blir i båten. Vi sjekker værmeldinger, bl. a. Storm.no som sier full storm utover kvelden, 28-30 m/s. Igjen ei våkenatt. Ikke trenger vi være redd for båten, og fortøyninger har vi så det holder. Men det er et inferno av lyder fra vind, vann, båter og ikke minst master. Umulig å sove. Skrur opp lyden på TV og ser på idrettsgalla, det overdøver lydene utenfra litt. Vi ser film etterpå, fortsatt med høy lyd. Sjekker ute av og til, både vind og fortøyninger. Ved 3-tiden løyer det så mye at vi kan legge oss. Jeg sovner nokså fort. Neste storm flytter jeg på hotell! Det er nervepirrende å være om bord synes jeg.

5. januar
Vi våkner til en helt annen verden, fullstendig vindstille og sol. Utrolig hvor fort det skifter, og litt skummelt også. Tenk om vi er der ute på havet når det plutselig blåser opp! For å unngå slike opplevelser tar vi kun dagsetapper fra havn til havn. Vi vil helst ikke møte slikt vær igjen i mørke natta. Vi vil helst være i havn, i ei god havn.
Litt rådslagning, og vi bestemmer oss for å gå til Almeria, en kort distanse på 20 nm. Vi trenger å starte videre på turen etter å ha vært her i fjorten dager. En flott opplevelse, hyggelig og sosialt. En kort tur på land, sier adjø til danskene. Kanskje treffes vi på Balearene til våren? Gunnar og Nina vinker vi til på vei ut. På vei til Almeria leser jeg i havneguiden at marinaen ikke er interessert i gjestebåter. De vil bli henvist til Aguadulce, 4 nm vest for Almerimar. Vi går direkte dit og hele etappen blir på 16 nm! Meget kort distanse. Det er mye svell utpå etter stormen, men solskinn og lite vind.

Vi rekker akkurat landingspilsen før sola forsvinner i havna

Havna i Aguadulce

Ankommer Aguadulce ved halv tre-tiden, en koselig liten havn der vi får ligge på ventebrygga over natta. Passer oss midt i blinken siden vi skal videre tidlig neste morgen. Vi må utnytte godværet før neste storm innhenter oss! En landingspils i de siste solstrålene. Det blir middag om bord og ser på sportssendingene som har vært i løpet av dagen. Fantastisk med 5 medaljer i Tour de Ski! Vi skåler for skiheltene våre og for NRK som lar oss delta i sendingene, selv om vi er i Spania.

Fra strandpromenaden i Aguadulce

6. til 7. januar

Det blir noen transportetapper mot vårt vintermål, Villajoyjosa og Altea. Fra Aguadulce går ferden mot Garrucha, dit er det 56 nm. Vi passerer Punta Baja ved ½-11-tiden. Det er det sydligste punktet på denne etappen. Vi er på Costa Blanca kysten og nærmer oss målet.

Vi passerer Punta Baja i strålende sol

 En nydelig dag som nytes i cockpit i T-skjorte. I starten holder vi 8 knop, antagelig har vi noe medstrøm. Det blåser opp og fokka hjelper oss til å holde god fart, 8-9 knop på det meste. Det varer ikke lenge, vinden stilner helt av. Så kommer den fra nord, midt imot oss. Heldigvis er det kort vei til vi er inne i havna. Vi ligger på dieselbrygga, det er helt ok siden vi skal gå tidlig. Vi rusler en tur langs strandpromenaden og inn i byen. Det virker ganske dødt og stille overalt. Arvid føler seg litt svimmel, så vi tar det med ro. Finner en kinarestaurant med rimelig og god mat. Tilbake i båten blir jeg kveldens Yatzy-mester!

Ytterst på brygga ligger vi, i Garrucha

Vi forlater Garrucha i soloppgangen

Neste morgen er det 9 grader når vi våkner. Ut havna i Garrucha ved 9-tiden, da har temperaturen steget til 12 grader. Kanskje kan vi få litt vind i dag? Nei, det blir blank sjø. Etpar delfiner glir dovent gjennom vannet, foran og på siden av båten før de forsvinner. Ingen leking i dag, nei. 

Siesta-tid!

Arvid pusser rekkestøtter og vinsjer, jeg tar litt vasking og rydding inne. Selvfølgelig med gode pauser ute i cockpit. Arvid kommer bort og undersøker om jeg puster der jeg ligger og gaper uten en lyd. Farta går etter hvert ned, vi har tydelig motstrøm og holder i underkant av 6 knop.
Litt før 5 er vi inne i Cartagena, delilig med uteliggere som gjør at vi kan komme i land på ”normalt” vis. I tillegg tar de ikke katamaranpris, kun pris for lengden. Vi kan se det rundt oss, det ligger utrolig mange katamaraner her. En rusletur i byen er obligatorisk i hver ny havn. Hovedgaten er omkranset av mange flotte bygninger, den flotteste er huset for administrasjonen hel nederst i gaten. Et praktbygg tegnet av arkitekten Pico og satt opp i 1907. Denne byen ser ut til å ha mye å by på og er vel verdt et besøk ved en senere anledning.

Innseilingen til Cartagena

Praktbygget til administrasjonen i Cartagena

Vi tar først landingspilsen, deretter spiser vi paella og drikker vin. Trøttheten siger inn over oss der vi rusler tilbake til båten. Køyer med det samme.
8. januar

Vi passerer Cabo del Agua

Vi er tidlig oppe, men tar oss litt tid til å studere værmeldinger og havner. Vi får vinden midt i mot nordfra og da spørs det veldig på styrken hvor langt vi kan gå. Ingen værmeldinger er enige, noen melder svak vind og noen sterkere. Vi velger å gå og så bestemme etappemålet underveis avhengig av været vi møter. Det er jo godt at vi har flere havner å velge mellom.
Vi betaler havneavgift og er klar ved halv ti-tiden. I utgangspunktet billig, men det kom på 37 euro med alle skatter, strøm, vann og WiFi. Ikke billig for oss, men er du der i 3 mnd. eller mer blir prisene redusert kraftig. De satser på langoppholdsbåter. Først ved halv ti-tiden er vi av gårde. Litt sent om vi skal nå Santa Pola. Torrevieja er selvfølgelig også et godt alternativ. Det er ingen vind i starten, og etter en time passerer vi Cabo del Agua, det sydligste punktet på denne etappen. Det er flatt hav, trolig fordi vi ligger i le av fjellene. Vi passerer La Manga, godt kjent i Kristiansand etter sterk markedsføring av ABCenter. Etter et besøk der for noen år siden, ble vi kjempeskuffet, ikke noe for oss. En lang tarm ut i sjøen og med høyhus på hver side av ei lang gate. Godt å bare dra forbi.

Verktøyet er i bruk, brett til Ipad

En flokk delfiner besøker oss, noen turer rundt båten og vekk igjen. Antagelig ble vi ikke ansett som gode lekekamerater i dag. Noen sysler i cockpit i finværet: Arvid lager plate som IPAD kan stå på ved styreposisjonen og jeg dusjer. Tenk, cockpit-dusj den 8. januar - deilig! 

Årets første cockpit-dusj!

Du vet du er langt inne i Middelhavet når du hører Ibiza radio på VHF'en og Gibraltar radio er taus. 

Det kommer litt vind imot, men ingen bølger og vi unngår stamping. Vi har kurs for Santa Pola, det skal gå fint. Vi er på nest siste etappe før vinterstopp. Kjennes godt!

Så kommer havtåka, den ligger som et kaldt teppe rundt oss. Vi har en hel flåte av fiskebåter rundt oss. Vi ser ingen, men på AIS kan vi følge dem. Vi holder skarpt utkikk etter de som ikke har AIS, Tåka varierer og vi vil helst komme trygt inn. Vi er under to timer fra Santa Pola.

Vi kommer vel i havn. Havna er flott og ser ganske ny ut. Det blir en lang prat med Tom og Grete på Skype, de venter spent på at vi ankommer Villajoyosa. Vi rusler inn i byen for å finne noe mat. Byen er helt død, men vi finner kina-mat som smaker godt. Vi køyer tidlig, jeg ble ingen Yatzy-mester i kveld (det ble Arvid)!

9. januar

Jeg våkner tidlig, ved 4-tiden, med forferdelig vond hals. Kanskje straffen for å dusje ute 8. januar!! Jeg kjører på med te og honning, Strepsil og Curamed , vil ikke bli syk nå! 

Havna i Santa Pola

Vi gjør opp for oss, Santa Pola er ei dyr havn. Vi betalte 41,5 euro + 6,5 for strøm. Utrolig dyrt, selv for havner i Spania. Det er lite frokostmat ombord og vi kommer oss av gårde. Det blir suppefrokost til havs.

Vi passerer Alicante og endelig har vi Villajoyosa i sikte. I det vi nærmer oss havna ser vi Tom og Grete som vinker oss inn. Vi legger til ved ventebrygga og hopper i land. Det blir mange klemmer og store smil. Våre mest trofaste følgere på hele turen. De har fulgt oss trofast, oppmuntret når det trengtes og oppdatert oss på værmeldinger. De har vært der hele tiden. Takk!

Vi passerer Alicante

 Tid for innregistrering, Arvid tar mappa under armen og entrer havnekontoret. Først blir det kjeft for ikke å ha anropt kontoret før vi kom inn. Havneguiden vår forteller at  vi skal legge til ved ventebrygga og SÅ ta kontakt med havnekontoret! Vi forteller vi var i kontakt i november for et opphold på 3 mnd.er. De har ikke plass, selv om vi viser papiret vi fikk i november. Betydde ingenting, det var kun et pristilbud i følge hun som hadde gitt oss det. En utrolig lite servicevennlig holdning. Ja, de satte nesen i sky og var ikke interessert i å finne en løsning. Etter hvert måtte de ringe sjefen, forhandlet litt seg i mellom.

Ut på enden av denne piren ligger vi

 Imens ringte jeg Altea og spurte om de hadde plass. "dere er hjertelig velkommen", var svaret. Arvid pakker sammen papirene idet de skal gi han et tilbud. Med "have a nice day" forlater vi dem. Vi kaster fortøyningene og setter kurs for Altea. Tom blir med ombord, Grete kjører bilen rundt. Etter to timer entrer vi havna i Altea, og der står Grete og anviser plass. Det blir champagne og koseprat. Grete kommer med råd for halsen min. Finhakk hvitløk og svelg med et glass vann. Etter å ha gjort det som jeg oppfattet, snur jeg meg mot Grete som setter i å gapskratte. Jeg har hatt hvitløken i vannet. Snakk om surrehue! Det blir riktig til slutt.Vi er i Altea, godt fortøyd og med veldig hyggelig havnebetjening. Siste etappe er til ende. Vi blir en stund og kommer selvfølgelig til å oppdatere bloggen med våre opplevelser her.

Club Nautico Altea

Club Nautico Altea