23. - 26. august

 

06:30 legger vi ut fra Sønderborg, vinden er for mye sørøst og det blir stamping mot bølgene. Etter 4,5 timer er vi lei stamping og vil inn til havn. Har sett oss ut Olpenitz som et sted å mellomlande - og det gjør vi. 


Det blafrer og slår i flagg og regatta-duker.

 

Skal havnen beskrives vil jeg gjøre det slik: I godt vær seiler du forbi, i ruskevær søker du plass der. Selve havnen Olpenitz er en stor gammel marinehavn fra 1963, nå nedlagt og åpen for lystbåter. Det blåser kuling og mange båter søker havn.














Vår første rekognosering førte oss til et motell og en koselig restauranthage. Etter to Flensburger pils og to Apfelsnaps + fransk løksuppe, slentrer vi hjem igjen. Sola skinner og vi er godt fornøyd med tilværelsen her.

Det blåser mer og mer, stadig flere båter kommer inn for å vente på bedre vinder. Til og med Pedro Doncker kommer, så vidt det går å få lagt den til i så sterk vind som setter båten mot land.

 

Dagen etter bestemmer vi oss for å dra til Kappeln, nærmeste lille by. Sykler er til låns i havna, men ingen igjen. Vi kan ta buss fra Olpenitzdorf, kort vei unna. Bussen er gått, lenge til neste. Da er det bare en ting å gjøre, ta apostlenes hester fatt, ca. 6 km, i solskinnet. Er impresst over Arvid, han er med på lange turer når vi ligger i havn.

 

 

Gjett om Flensburgeren smakte! Det syns vel lang vei. Kappeln er en koselig liten by, med trange gater, små forretninger og kafeer med gateservering. En flott dag, men det ble drosje hjem.
Det blåser og blåser og vi blir.

Det er ingen matbutikker i Olpenitzdorf, men campingplasskafeen kommer oss til unsetning når det gjelder middag. Den er drevet av en koselig tyrker som har god kebab, fiske og kjøttretter. Kjempebra for oss!







Til Gaststätte Schleiblick - campingplassen med kafe

 Arvid venter på maten!

Vi er i Flensburg, vår første tyske havn. Her holder de tilhørligheten i hevd, det er ingen tyske flagg å se. På alle flaggstenger vaier Flensburgerflagget.











Flensburger pilsen smaker utrolig godt, selv for en som ikke vanligvis drikker så mye øl. Det ser vel fantastisk godt ut??



 

Olpenitz havn skulle bli et kjempeprosjekt, med 3000 båtplasser, sommerhus for 16000, diverse kunstige øyer etc. I dag står det noen få hus på en forblåst landtunge. Prosjektet ble for stort, noe innbyggerne i Olpenitzdorf ikke er lei seg for.

Den 26. om ettermiddagen roer vinden seg litt, det ser ut som avgang i morgen. Vi har hatt et fint opphold her, Arvid har også fått reparert svingarmen til masta. Den ble noe provisorisk satt på før vi dro. Det skjer stadig forbedringer på båten mens vi ligger i havn. Litt hver dag er Arvids motto.