søndag 24. november 2013


La Coruna - Baiona

17. - 21. November

Det er heftig vind i La Coruna de dagene vi er der. Ricardo, en venn av oss kommer om bord torsdag for å seile med oss sørover. Vi følger med værmeldinger og været fra moloen rundt havna, håper hele tiden på at det skal løye litt.


Slik ser det ut på utsiden av moloen i La Coruna
Ved 3-tiden på lørdag går vi ut, setter 2 rev i storseilet og stormfokk. Det blåser fortsatt godt, men det har løyet litt. Utover natten og søndag er vi lovt synkende vindstyrke på værmeldingen og med 3 om bord, er det betryggende under de rådende forhold. 

Karayato og Kvil i La Coruna
Men når har værmeldingen egentlig vært riktig???
Dønninger på 3 til 4 meter, mye vind som laget bølger på skrå for dønningene, ble litt heftig for meg. Men det gikk bra, seilinga overlot jeg trygt til Arvid og Ricardo. Utover kvelden og natta ble det økende vindstyrke i stedet for at den avtok. Begge seilerne var på vakt hele natta, det krevdes. Mye støy fra bølger 

som treffer under båten, i tillegg til lydene fra vind og sjø og rigg, gir et heftig lydbilde. Ingen vits at alle er våkne hele natten, tenkte jeg, og kryper oppi senga med øreplugger. Litt fikk jeg sove, samtidig som jeg tror det var bra jeg ikke blandet meg inn i seilingen. På morgenkvisten ble det bestemt å gå inn hit til Baiona i stedet for å fortsette ned langs Portugalkysten.Seilerne trenger hvile og vinden løyet ikke. Da vi surfet på bølgene i 15 - 16 knop, ymtet Ricardo om vi kanskje skulle redusere seilføringen noe? Storseilet ble tatt ned og vi seilte videre i 12 knop bare på ei lita stormfokk. Og vi kom rundt Cap Finisterre!!

Arvid og Ricardo i Bayona
 
Til Bayona kom vi akkurat i det dagslyset kom, Arvid timet de siste timene med å ta ned alle seil for ikke å komme til havn i mørket. Det fungerte perfekt!
Vi har hatt noen fine dager i Bayona. Byen er historisk, den gamle bydelen ligger nær havnen. Der er gatene smale, nesten som smug hjemme, og om kvelden vrimler det av folk i de mange små Tapas-barene. På en odde ved havnen kneiser en fantastisk borg, Castelo de Montereal. Et besøk der og vi er hensatt til riddertiden, med riddere i rustning og lanse, stolt til hest. Ser for meg King Arthur og hans menn.



    


Byen er også kjent fra Christofer Columbus'tid. Hans skip Pinta ankom Bayona som første havn etter å ha oppdaget Amerika i 1492. Folk i Bayona ble derfor de første til å høre om "den nye verden".

Vi blir kjent med flere andre i havna, mest takket være Ricardo som snakker spansk med alle. De to seilerne i Kvil vi traff i La Coruna, en norsk og en Kivi (New Zeeland) kommer etter oss inn, og vi har en hyggelig kveld sammen i vår båt. Det blir siste kveld i Bayona, værmeldingen er god fra utpå onsdagen og flere døgn fremover og vi bestemmer oss for å gå til Cascais, rett utenfor Lisboa.


Bayonas smale gater
Onsdag 20. er vi klar ved 12-tiden og går ut med full seilgarderobe. Sola skinner, nesten ingen dønninger og vi seiler i 7-8 knop. Lenge siden vi har hatt slike forhold og det er godt å seile! Det er en lang tur, 230nm
og vi satser på å være fremme fredag formiddag.

 
Bayona og havnen
 
    Når skal værmeldingene stemme?? Plutselig blåser det opp, og vi fyker avgårde i 12 knop. Vi må få redusert storseilet. Vi får lagt båten bi og mens Arvid jobber med å få ned seilet, holder jeg båten. Det er litt vanskelig, men det går på et vis.
Der sitter Arvid godt i sola!
Vi satte 3 rev i storseilet, vinden roer seg litt og vi seiler videre i 5-6 knop. Sola går
ned og det er rolig om bord. Vi har vinden inn rett bakfra, det liker båten dårlig, vi får ingen fart. Derfor skrår vi mot land for å bedre farten. Inne ved land må vi ta en jibb for å komme utover igjen.

Midt i jibben kommer en portugisisk kamikatze-fisker rett mot oss. Det virker nesten som han gir ekstra gass idet han nærmer seg. Vi får tatt jibben og Arvid får svingt unna - men det var nesten. Ingen AIS, ingenting. Vi kaller dem opp på VHF, ingen reaksjon. Vi fikk oss en vekker. Slike er farlige.

Arvid i vinden!
 
Natten går med til å holde vakt, sove innimellom mens vi motorseiler. Nå er vinden nesten forfra og fokka blir tatt ned. Den har ingen effekt. Vi ser at vi ikke vil nå Cascais før mørket faller på. Havna virker enkel å komme til i mørket, selv om ingen av oss liker å komme til ukjent havn i mørket.
 
Solnedgang i Atlanteren

De siste timene før Cascais blir det mye sjø, vind og regn. Mest utrivelig for Arvid som holder utkikk ute. Jeg passer navigasjonsinstrumentene for å se om det kan komme flere fiskere. Klokken 11 på kvelden er vi fortøyd rett ved dieselkaia. Det blir en liten øl i hvert bein før vi køyer etter å ha gratulert hverandre med en vel gjennomført seilas.
Havna i Cascais, vi er der!

 

 
 

2 kommentarer:

  1. Følger flittig med på bloggen! Veldig morro å følge dere. Liker at dere skriver såpass mye om selve seilingen. God tur videre!

    Hilsen mannskapet på Kama

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjempekos at dere liker bloggen, alltid hyggelig å høre fra noen av de som følger oss. Neste etappe ser ut til å starte i morgen - mest trolig til Lagos. Anne Grete og Arvid hilser til dere

      Slett