CASCAIS - LAGOS

26. nov. - 1.des



Vi seiler i 7-8 knop i solskinnet

Opp med sola, det betyr sånn ca. åtte. Vi sjekker vær og vind, både utenfor moloen og værmeldinger. Det blåser litt mye. Om vi drar tidlig vil vi komme til Lagos midt på natten. Vi liker best å komme inn i dagslys og prøver å beregne det etter beste evne. Vi drøyer litt utover formiddagen, ordner med noen småting og tar kaffe i cockpit sammen med Kvil-gutta. Ved 12-tiden drar vi ut og jeg synes det blåser litt mye. Kapteinen er ikke helt av samme mening, vi setter 2 rev i storseilet og den lille fokka. Det er alltid bedre å komme utpå, og vi seiler i 7-8 knop. Det går fint. 



Vi passerer Capo Espichel på ettermiddagen

Vi tar opp frysetørret middag, den vi fikk fra soloseileren. Smakte helt ok og følte oss litt på ekstremsport, det er de som spiser frysetørret! Så blåser det opp, farten øker fra 7-8 knop, til 8-10 knop. Det går litt fort i bølgene og det løyer ikke. Vi må ned med fokka for å dempe litt på farta. Arvid insisterer på at all nattseilas heretter skal foregå med 3 rev i storseilet og stormfokk! Vi håper stadig det skal løye litt, først utpå natta spakner vinden. Vi starter en motor, og etter en stund også den andre, farta var nede i 4 knop og vinden har løyet helt.
Den øker på igjen, det er mye vind idet vi runder Capo Vincente, Portugals sydvestligste punkt. Og vi får den midt imot etter runding. Det blir en særdeles humpete tur. Vi krysser oss oppover med motor og storseil, det går utrolig langsomt. Sjøen er rotete, dønninger inn fra Atlanteren fra vest og vindbølger midt i mot fra øst. Og vi er trøtte etter en strevsom natt, spesielt gjelder det Arvid.

 

Nok en solnedgang i Atlanteren

 Sola titter frem og det er godt å kunne se rundt oss. Nettene er lange nå. Endelig er vi inne i havna, vi er slitne. Det er som å komme til en annen verden, ikke et vindpust, sola skinner og det er varmt.

På vei inn mot Lagos

Vi lager makaroni med pølser og erter, det smaker som den deiligste middag. Noen timers søvn, deretter dusj. Nok av deilig varmt vann som kan renne og renne og renne.... Livet er igjen deilig, kan vi ha det bedre??
På kvelden er Kvil inne etter en vel gjennomført seilas. De var på nippe til å snu ved Capo Vincente der de fikk vinden midt i trynet. Heldigvis gjorde de ikke det. Det ble kinamat, øl og vin sammen mens seilasene ble behørlig diskutert.

Havna i Lagos

Kanskje på tide med en liten oppsummering av turens fakta. Opplevelsene har vi med inni oss, i denne bloggen og alle bildene. Altså: Vi har seilt i 9 land, besøkt 33 steder og utseilt distanse er 1850 nm. Da medregnet Norge og Arendal der vi hadde vår første stopp. En lang og opplevelsesrik tur. Vi har møtt masse hyggelige mennesker, spesielt i Viveiro der vi ble liggende så lenge. Vi har sett mange steder, fra lille Olpenitz til byer som Southampton og Amsterdam. Ikke minst har vi sammen mestret båten og været på havet  Alt har selvfølgelig preget turen vår. En ting er sikkert, skal du fort til Spania, ta fly, ikke seilbåt!

Kapteinen på Kvil, Kim til venstre, mannskap Kalem til høyre

 

                                                               Bilde fra Gamlebyen i Lagos

Det er ei fin havn her i Lagos. Mange seilere som overvintrer her, veldig trygg havn og godt klima med mye sol. Ingen norske båter utenom oss og Kvil som begge er på gjennomreise.
Gamlebyen i Lagos er vel verdt noen besøk, vi hadde en lang tur på søndag, traff Kalem som tok bilde av oss

En kveld traff vi to damer som vi kom i snakk med på nærmeste pub. Kjempehyggelige begge to. Jean fra England hadde seilt i mange år med sin mann, Walter, både i Karibien og Middelhavet. Vi fant

tonen med en gang. Dagen etter møtte Jean og Walter opp ved båten og inviterte oss på middag hjemme hos seg sammen med det andre paret. Vi koste oss sammen, veldig interessante mennesker. Begge parene leier leilighet her i 4 måneder hver vinter. Kan ikke komme på navnet på de andre to, de kom fra Canada.

Vi følger nøye med værmeldingene, har bestemt oss for å daghoppe til Cádiz, værvinduene er små for tiden og det er mye østavær. Vil helst ikke stampe for mye i motsjø. Vi stikker når vi ser vinden løyer litt....