LEFKAS

28.JUNI – 5. JULI

Søndag 28. juni forlater vi Preveza med kurs for Lefkas, hele 9 nm nordover.  Vi prøver å nå Maria på telefonen, ingen respons. Hun har charterbåter på bykaia, og kanskje en ledig plass til oss. Bykaia er full når vi kommer og vi går inn til marinaen. Der får vi den gamle plassen vår på pir C og bestemmer oss for å bli natta over. En natt i marinaen er nok – for den nette sum 55 euro! Vi tar en tur bortom Porto, men det er ingen kjente der, alle er enten dratt videre eller er ute å seiler.

Markedet i Lefkas, dert bugner av friske grønnsaker!

Mandagen benytter vi til proviantering, det kan fort bli ankring nå. Butikksjefen på AB er et stort smil når han ser oss, klart det blir mye prat om situasjonen i Hellas og det kommende valget. Krisen i Hellas merkes ikke i byen, men høylytt prat rundt omkring tyder på at diskusjonene er i gang. Det er bare grekere og italienere som roper når de diskuterer!  Eneste som er endret i bybildet er lange køer utenfor alle ATM-maskiner. Grekerne får bare ta ut 60 euro pr. dag. Det er nok en vanskelig tid for alle i Hellas – spesielt for at dette skjer midt i turistsesongen.

 Vi får kontakt med Maria som venter oss på bykaia – nå er det plass. I det vi er fortøyd forsvinner Maria med ordene «back in five minutes». Det var alt vi så til henne den dagen!

Vi ligger ved bykaia

Neste dag får Arvid som et «hammerslag» i ryggen, trolig en prolaps. Ingen kiropraktor i Lefkas, Alex gir oss nummeret til en god fysioterapeut som snakker godt engelsk. Etter behandling er Arvid noe bedre, men må være forsiktig. Tilbake i båten blir jeg dårlig med høy feber. Kjenner symptomene, det er Rosen som er tilbake, hadde et anfall da vi var i Norge. Arvid får tak i riktig antibiotika, jeg holder senga og da vil det verste være over i løpet av noen dager.

Ankrer i Lefkas by, nydelig kveld

Etter noen dager i senga er det fredag og charterbåtene kommer inn igjen, vi må gi fra oss bryggeplassen. Vi ankrer i bukta mellom marinaen og bykaia. Det blir en nydelig kveld, mye bedre å ankre enn å ligge til kai.

Maria vil gjerne ha oss inn igjen når båtene hennes er dratt. Vi letter anker og må ligge på eget anker og med hekken til kai der inne. Vi kommer ikke langt nok inn før ankeret er nedgravd i gjørma! Vi løsner hanefoten og få bakket oss inn. 

Langs hele kaia er det fullt med folk på alle tavernaene. De fleste charterselskapene har skifte av mannskap lørdag og søndag, godt for alle spisestedene.

Vi treffer Scott igjen, han holder oss jevnlig med selskap, det kan jo hende det vanker en go’bit. Han kommer snusende langs bykaia og er kjempeglad hver gang han ser oss. Selvfølgelig får han rester fra middagene. Et syn for guder den dagen han spiser spagetti!!

Søndag er valgdagen, det viser seg at flertallet av grekerne svarer nei til flere nedskjæringer og økning av moms og skatter. Hva skjer nå?? Går regjeringen av? Statsministeren har sagt han vil respektere folkets valg. Det betyr kanskje exit euro, og inn med drakmer….

Irish coffe på torvet en tidlig kveld

Vi bestemmer oss for å dra sørover, besøke Nidri og Vliho bay, der har vi bare vært vinterstid når alt er stengt. Moro å se stedene i turistsesongen…

Først til Norge - så sommer blant de ioniske øyer 

I slutten av mars har vi bestilt opptak til båten på Cleopatra marina, der skal den ligge mens vi tar en tur til Norge. Vi skal skifte leieboer, tømme lager og som vanlig ta legebesøk etc.

Har du sett for et skrog!!

Lite pent syn!

Båten løftes ut av vannet – for en urskog som har vokst nedover fra skroget! Rundt propellene har det flyttet inn noen merkelige «geledyr». De prøver desperat å finne vann, det er ikke lett med bare sand under båten! Høytrykk-spyling hjelper utrolig på skroget, Fantastisk at de får bort hele "urskogen". Vi kommer oss på plass og starter med jobbene som skal gjøres. Skrogene skal vaskes, rubbes, poleres og vokses. Det er denne tiden på året da jeg ønsker meg en enskrogsbåt! Bunnen skal skrapes, begge doene skal ha nye slanger og skrog-gjennomføringer, det samme skal kjølevannet fra motorene. Etter ei uke er vi så noenlunde i rute.

Skogen forsvinner!

Dette ga kapteinen større sjokk enn noe annet!

Turen hjem går nesten fint, i hvert fall til vi kommer til Torp. På grunn av RyanAir sine kanseleringer og endringer, kommer vi dit litt før 8 på kvelden. INGEN transport videre til Kristiansand! Siste buss forbi Fokserød er allerede gått. Helt utrolig, og vi som satser på kollektivtransport og vil privatbilismen til livs! Enden på den visa er at vi må leie bil til den nette sum av 1200 kr. For å få bilen tilbake til Torp koster det over 2000 kr i retur tillegg. Snakk om prissjokk!  Arvid kjører bilen opp dagen etter sammen med Kjell i følgebil, vi sparer godt på det. Vi ankommer Kristiansand på natta og tar inn på hotell. Dagen etter tar «engelen» Grace imot oss, hun tilbyr oss husrom til vi kan overta leiligheten. Snille Grace, vi er veldig glad i deg!

Båten ligger på plass

Det er mange merkelige vesener i sjøen. "geledyr"

Vi overtar leiligheten i begynnelsen av mai, og er lite fornøyd med leieboerforholdet. Føler at vi er blitt holdt for narr.  Noe er ødelagt, og mange lange dager med nedvask av hele leiligheten, som tidligere leieboer hevdet hun har vasket. Deretter tømmer vi lagret, noe tilbake i leiligheten, kjøpe inn det vi mangler, selge det vi ikke trenger og gi bort det som noen vil ha. Og sånn går nu dagan…

Christian med Jølle flytter inn i leiligheten når vi drar. Kjempegod løsning, vi slipper nye, ukjente leieboere og har samtidig et sted å bo når vi er hjemme. Virker som en god løsning for alle!

 I begynnelsen av juni er vi klar for retur til Cleopatra Marina. De siste jobbene skal gjøres, og så skal Karayato i sjøen for nye eventyr!

19. juni er alt gjort og Karayato settes på vannet. Deilig å ha vann under skrogene igjen. Kort tur over bukta til Preveza der vi skal møte Johanne og Asbjørn i Snowbird of Norway.  De har en ukes tid til båtopptak og hjemreise. Vi beser Preveza en dag før kursen legges innover innsjøen til Vonitsa, et koselig lite sted.

Fortøyd kai langs i Preveza

Borgen ved Vonitsa

Her feirer vi St. Hansaften, som de eneste, med pølser på grillen (kunne ikke tenne bål) og godt drikke i glassene. Vi prøver å komme opp til borgen som ligger rett ved byen, men der er alle dører stengt. Det blir tur rundt borgen i stedet. 

Lunsj på en liten strandkafe

Flott tur der vi også er innom byens marked. Dagene går fort og vi drar tilbake til Preveza, mens Snowbird går på land i Cleopatra.

St. Hans aften

Kokk

På kvelden kommer Gilly og John i Riverdance, og vi spiser middag sammen. Vi avtaler tur til Nicopolis neste dag.

Nicopolis

Vi er på historisk grunn, Gilly, John og Arvid

Vi er på historisk grunn. Cæsar er drept, og hans grandnevø Octavius og hans trofaste hærfører Marc Antonius kjemper om tronen etter Cæsar. I 31 f. Kr. brøt krigen ut, og sjøslaget ved Actium var det største sjøslaget i antikken, med ca. 1000 skip og 200 000 krigere. Kleopatra var tilstede med egen flåte, men da hun så at de dårlig utrustede og bemannede skipene til Antonius var i ferd med å tape for romernes overlegne fartøyer, flyktet hun tilbake Egypt. Antonius forlot slaget for å følge etter henne.  Filmen Cleopatra med Elisabeth Taylor og Richard Burton i hovedrollene omhandler bl.a dette sjøslaget.

Seierherren, Octavius, bygde Nicopolis som sin seiersby og tok keisernavnet Augustus.

Nicopolis ligger flott til ned mot innsjøen

Vi tar drosje til stedet. Det store området som er Nicopolis, viser at det har vært en stor by som lå i skråningene ned mot innsjøen. Vakkert område.

Mosaikkgulvet i spisestua til Octavius(keiser Augustus)

Vi ser flotte amfier som er under restaurering. Nydelige mosaikkgulv er gravd frem, bl.a. deler av huset til Octavius. Arvid står på mosaikken i stuegulvet i hans hus. En spesiell opplevelse.

Etter mange timer i solen, er vi både sulten og tørst. Vi finner en liten taverna og bestiller 2 øl og 2 cola, men det var bare 1 cola igjen. Prøver oss på å få litt mat, men nei, det har hun ikke. Litt etter kommer hun med litt tomat, noen oljestekte squash og noen ekstra salte sild. Vi får litt i magen og kan gå noen kilometer til. På vei tilbake er vi innom museet som viser funn fra området. En flott historisk dag.

Imponerende byggverk. De kunne bygge stort for 2000 år siden!

Det største amfiet under utgraving

Sent på ettermiddagen er vi tilbake i båten etter å ha sagt farvel til Gilly og John.

Fredag 26. juni

Vi slapper av i båten, ser på skilpaddene som svømmer rundt. I dag så vi 5 stykker, de er kort oppe og puster og dykker igjen. Hver morgen drikker vi «mountain tea» med honning. Det skal bidra til å holde oss friske.

Et norsk par kommer bort til oss på ettermiddagen, de ser vi har norsk flagg. Spør om vi kan anbefale en taverna. Vi sier «svensken» der vi spiste sammen med Gilly og John, og de går videre etter en hyggelig prat.

Vi går også til «svensken» og der sitter Marianne og Tor, paret som kom bort til båten. En utrolig kveld sammen med et helt spesielt par, der latter og moro og alvor går hand i hand. Vi avslutter med en del ouzoer og det blir sent. Sjelden å møte slike flotte mennesker!

Neste dag er det regn og blåst. Vi skal over bukta for å spise lunsj med Johanne,

Asbjørn og Svein-Tore. Regnet holder opp, men det er fortsatt noe vind. Vi tar med oss klesskift og jolla over. En koselig lunsj på 3-4 timer. Neste dag skal vi til Lefkas.

Pit-stop i Preveza

Vinteren i Lefkas

oktober til april

Tilbake etter Norgesturen, er vi er litt spente på hvordan denne vinteren skal bli, dette er helt forskjellig fra forrige vinter i Altea. Der bodde kun vi og en spanjolsk fisker fast i Marinaen. Line og Bjørn fra Alta kom ned fra Alfas del Pi noen helger. Her i Lefkas bor det folk i minst 30-40 båter gjennom vinteren, noen reiser litt til og fra i perioder. Det er mest britiske som overvintrer, noen hollandske, tyske og franske. En svensk båt og tre norske. Jeg må si britisk for ikke å fornærme skotter og walisere. For ikke å blande hummer og kanari, velger jeg å dele dette innlegget i flere bolker.

Vi er i Hellas, kulturens vugge, yacht services since 4000 B.C.

Det sosiale liv

Porto, den lokale baren i havna, er fast møtested. Der lages det arrangementer, bursdager feires og om du bare vil prate med noen eller se på TV, Porto er stedet. TV, ja, det er mest for den engelske del av marinaen - stort sett rugby og fotballkamper.
Quiz-kveldene er også mest britisk, men vi deltar og kommer stort sett på sisteplass. En kveld fikk vi gjennom en litt annen vri, skandinaviske spørsmål og litt mer generelt europeisk. Tror vi kom på andre plass. De fleste syns i alle fall det er morsomt at vi stiller opp gang etter gang til tross for jumboplassen. 
I begynnelsen av desember var det start på julefeiringen med tenning av juletreet i Vhliho Yacht Club. Julenissen kom, og flotte jenter og gutt danset Line-dans. En riktig trivelig kveld hvor mange fra Lefkas hadde tatt turen ned.

Julenissen kom, stor stas

Flinke Line-dansere underholdt

I god tid før jul begynte jakten på juleribba. Og den tar tid. Innom alle slakterne, forklarer, med svor osv. Til slutt tar vi mange bilder med oss på Ipaden og viser frem. De fleste rister på hodet, og noen sier ja, det kan de skaffe. Det viser seg å være smågrisunger, de eneste som selges med  svor. Vi gir opp, det blir skinkestek med sprø svor på julaften. Og med hjemmelaget surkål og god saus til, er julemiddagen reddet.Julaften formiddag feirer vi i cockpiten vår sammen med Johanne, Asbjørn og Svein-Tore. Det serveres hjemmelaget gløgg, sola skinner og det er T-skjortevær. Flott start på jula.

Julepyntet torv, alle steder er det pyntet til jul

Byen er flott pyntet, både gater og langs sjøen. Første juledag ble feiret på Porto, i beste engelske stil. Alle stiller med en liten pakke som blir lagt under juletreet der vi etter tur kan velge den vi vil ha. Vi vant en julepudding som kjentes ut som en murstein. Stadig fikk vi spørsmål etterpå hvordan vi likte den. Måtte ærlig innrømme at vi ikke hadde prøvd - og til sist forsvant den stille overbord...Godt våre venner ikke leser norsk!

Flotte figurer i nattemørket

Pynt langs sjøen

Nyttårsaften ble feiret i stor stil på et nærliggende hotell. Her må Vicky berømmes på alle måter. Hun er arrangementskomite for alle slike begivenheter, hun er redaktør for vår avis, Lefkasposten, og hun er sogar leder av Quiz-aften. Lefkasposten kommer ut en gang i måneden, med info om ting som skal skje, historier og faste spalter. Vicky er et særdeles viktig knutepunkt for det sosiale liv i havna.

Compass Award-festen er i gang

Eierne av Porto samlet folket til stor fest i slutten av januar for å feire et år som eiere. Høytidelig skriftlig innbydelse med oppfordringen: «Dress to Impress», og med utdeling av«The Golden Compass». Utallige kategorier, og med liste over nominerte. Vi vant kategorien :»Best Newcomer Award», og kompasset henger på veggen i salongen.


Det arrangeres mange kurs og aktiviteter som vi kan delta på. Arvid synger i Shantykor, og jeg går på trening to ganger i uken.

Damene i beste Variete-stil

I februar arrangerte Vhlio Yacht Club 
"Good old days" show med middag. Vhlio ligger ca. 10-15 km syd for Lefkas by. Showet er laget av bare amatører, men for et profesjonelt show!  Regi, kostymer, skuespillere; alle må berømmes for et flott show!
4 dager med fulle hus, og overskuddet går til trengende på Lefkas.

Lo så jeg nesten datt av stolen. Ønsket seg hund, fikk katt!

Julekonserten med Shantymen og Lady Singers ble en stor suksess. Stappa full konsertsal! Når sant skal sies er ikke konsertsalen sååå stor. Gøy var det og alle var svært fornøyd - inklusive dirigenten.

Kan forstå gutta syns godt om dirigenten sin!

Alex, Roger, Maria og hundene

Hunder og valper om hverandre

Er ikke jeg søt, da?

Tvers overfor oss på piren ligger Muscadine med Roger og Lee om bord, sammen med sine tre hunder: Max, Tiny og Bowsen. Vi blir fort kjent, de er utrolig hyggelige og inkluderende mennesker. Gjennom dem blir vi kjent med Maria som bor i Lefkas. Hun er halvt tysk og halvt gresk, og den greske delen dominerer. Hun har hunden Lui og alle går tur sammen og er veldig opptatt av hunder. Sammen med mange andre prøver de å få kastrert og sterilisert mange "street dogs" og tar vare på valper som blir forlatt og kastet. Ja, kastet, det er funnet valper i søppelkontainere og forlatt på de utroligste steder. 

Villbassen, Teddy, alltid full av energi

Max ute i regnet, noe misfornøyd med været!

Kattene blir tatt like godt vare på som valpene

Da vi ankommer havna har de tre, Roger, Lee og Maria funnet og reddet 10 valper og mor til det ene kullet. De bor flott, på en nedlagt strandbar med stor plen og hønsehus. Ingen høns, men et flott bosted for de firbente. For et lurveleven når vi kommer. 5 voksne hunder og 10 valper tumler sammen i lek og utfoldelse. 

Kronen på verket er to kattunger som innimellom tror de er valper, men piler opp i nærmeste tre når leken blir for voldsom. 


Før julen setter inn har alle valpene fått nye hjem i Holland, Tyskland og England. De er vaksinert, kastrert, chipet og med egne pass er de vel utrustet til sine nye hjem. 

En liten forklaring på at overskriften sier Alex, Roger og Maria, mens jeg hittil har skrevet Lee, Roger og Maria. Forklaringen er enkel. Roger heter Roger New, og da Lee giftet seg ble det Lee New. Overalt hvor hun henvendte seg, pr. telefon eller andre medier, ble hun tatt for kineser. Slutt på det etter å ha skiftet navn fra Lee til Alex. Vi begynner så smått å vende oss til det.

Alex og jeg, morgentur i Marinaen

Leo

Leo fortjener et eget lite kapittel, kan nok si han fikk en spesiell plass Utpå våren dukker det opp en ny ung street dog. Han holder seg sammen med Scott som bor utenfor et yachtfirma i havna. Begge er snille og blir gjerne med når vi går tur med hundene både morgen og kveld.                                                                                                                                                                                                                                                                                 

Arvid med Leo og Scott, det vanker godbiter, forstås!

                                                                                                                            

Hva, ikke lov på bordet? Vel ikke rette plassen for meg!

Han er nydelig og får med en gang navnet Leo, farger og manke minner om en løve. Maria setter den med en gang opp for adopsjon i Tyskland. Vi tar oss litt av den i forbindelse med en antibiotika-kur og kastrering.

Her kan jeg fint bo

En ettermiddag tar vi han ombord for å kunne gi han medisin til faste tider. Leo sover søtt da vi forlater båten for å spise middag med Asbjørn og Johanne. For et syn som møter oss tilbake på båten. Forhenget foran døra er revet, han har gnagd på sofaen, strømkabelen for landstrøm er bitt over og hunden er vill for å komme ut! Vi slipper han -en fri street dog bør ikke stenges inne.

Etter kastrering gjentar historien seg, men denne gang får vi låne et bur i cockpiten, det gjør hele forskjellen. Da kan han komme og gå som han vil. Medisinen får han på skje i hundemat. Et utrolig syn der Scott og Leo sitter pent og spiser av skje hver sin gang.

Etter at vi reiste til Norge i april, fikk vi den triste beskjeden at Leo døde etter å ha blitt påkjørt.

Barnie

Et dyr til er vært å nevne, det er katten Barnie. Hans favorittsted er Porto bar. Enten det er mye eller lite folk der, Barnie er like rund, han beholder sin plass ved bardisken!

Vær og vind

Utover november og desember har vi mye fint vær og nydelige sommerdager inni mellom. Etter julefeiringen begynner stormene og vi får testet hvor trygg og god havnen er. 

Nyttårsaften og første nyttårsdag blåser det voldsomt. Marina-kontoret målte 67 knop i kastene på det meste. Alt gikk fint inne i Marinaen, men på bykaia var det mange båter som ble skadet etter å ha slått mot betongkaia. Det kommer flere stormer etter det, vi ligger trygt, men det kan bli mye bråk fra vind og båter. 

Vindfull 1. nyttårsdag i havna

Januar og februar er regnfulle måneder. Det kommer mye regn, og et par ganger hagler det også. På Marinakontoret sa de det kom dobbelt så mye som normalt i disse to månedene. 

Temperaturen varierer. Noen netter er vi sogar ned i -1 grad. Dagtemperaturene ligger vel stort sett på 10- 15 grader.

Mars blir noe bedre, og gir enkelte dager løfte om at vår og sommer er i anmarsj.

En liten bilde-kavalkade forteller litt om hvordan vi har det

Mye vind, rullende båter

Mye regn

Enda mer vin og regn

Vakker kveld i Lefkas Marina

Nydelig, stille morgenstund

Dobbelbro, en i luft og den andre i sjøen

I slutten av mars er tiden i Lefkas over for denne gang. Båten settes på land i Cleopatra Marina og vi drar til Norge. Deretter venter nye eventyr på de ioniske øyer....

I Hellas igjen

2. til 3. oktober

Vi er i Hellas igjen, passerer Korfu for å ankre opp i Lakka, nordenden av øya Paxos. Dit kommer også Snowbird. En nydelig liten bukt, krystallklart vann, mange båter og noen få tavernaer inne på land. Riktig idyllisk, akkurat som vi har drømt om. Spesielt det klare vannet der bunnen er synlig på flere meter.

Lakka bukt på Paxos

Noen båter ligger med anker ut og med taufeste i land

Og noen hus og tavernaer innerst i bukta

Vi nyter ettermiddagen i båten, bader i det flotte vannet og tar noen forfriskninger på "akterdekket" og nyter de siste solstrålene.

Kan vi ha det bedre enn dette???

På kvelden drar vi i jolla til Snowbird inn til brygga for å finne en koselig taverna. Vi finner ikke samme gode mat som på Othonoi, men selvfølgelig koser vi oss over denne perlen av et sted. Hit bør vi dra tilbake til. Kvelden avslutter vi med ouzo på en koselig liten bar.

Det er tid for fleece på kveldene.

Neste morgen forsover vi oss, det er skjelden, halv ni hever vi ankeret. Det blåser endel utpå, med vind og bølger imot. Det blir en humpete tur til Lefkas.

Vi tar kurs tvers over bukta, mens Snowbird går nordøstover for å komme innunder land for å få mindre bølger og bedre vindforhold.

Vinden varierer, men det er helt ok forhold. Noen få store bølger gir litt berg og dalbane, resten er ok. Men noen lysttur i en lystbåt er det ikke. Det blir havregrøt til frokost. Utpå dagen øker vind og bølger. Inn mot kanalen til Lefkas stilner vinden, og vi møter Snowbird igjen. Sammen drar vi ned kanalen når brua åpnes og fortøyer side om side på Pir C.

Turen går opp til marina-kontoret, der vi får ny beskjed. Havneavgiften er uten strøm og vann, det kommer i tillegg. Vi protesterer, vi har bestilt plass via internett der det står havneavgift inkluderer strøm og vann.

Etter noen dager er vi tilbake på kontoret, vi får strøm og vann inkludert til nyttår. Enden på den visa er at vi får gratis strøm og vann hele perioden.

På tur i Voiemarka

Etter noen dager går turen til Norge med forskjellige gjøremål. Siden leiligheten vår er utleid, er Rolf og Torhild så snille å gi oss husrom i perioden. Kjempesnille venner! Tilbake i Lefkas begynner vårt vinteropphold for alvor....