Viveiro - good bye

Endelig på tur igjen
2. - 14. november

Da er oppholdet vår i Viveiro over. Tirsdag 12.november kaster vi alle 17 (eller var det 7?) fortøyninger, starter opp Lombar og Dini og staker ut kursen mot La Coruna. Klokka er halv ni og det er så vidt blitt lyst. Vi merker godt at dagene er kortere nå, det medfører kortere dagsetapper enn tidligere. Akkurat 1 måned i Viveiro er over, vi kom 12. oktober og drar 12. november. Rett ut i fjorden, dønningene har så vidt begynt, der blir jeg sjøsyk. Har mest sannsynlig vært for lenge på land. Det blir en pille og i seng en stund, deretter er det over. Det samme skjedde da vi forlot Arendal og kom ut i litt dønninger. Siden har jeg ikke vært syk, det har nok med å bli vant til sjøen.

Den berømte katedralen i Santiago de Compostela



Hovedskipet i katedralen er mektig

Siden jeg ikke har skrevet noe på 14 dager kan det være på sin plass med en liten oppdatering. Etter at vi fikk vite at vi må vente hele november i Viveiro, falt vi litt sammen begge to. Viveiro er koselig, men ennå en hel måned til?
Hele turen har vi hatt kontakt med gode venner i Finestrat, en koselig liten fjellandsby nord for Villajoyosa. Så kom invitasjonen, hvorfor ikke komme ned til oss noen dager og nyte litt varme og sol? Vi brukte kort tid å bestemme oss, akkurat så lang tid som det tar å finne ut hvordan vi kan komme oss dit. Det ble buss og tog, og fra Viveiro tar det to dager til Alicante. Egentlig helt greit, vi overnattet i Santiago de Compostela og fikk noen timer i og rundt katedralen. Et fantastisk skue! Det er mektige bygg, både katedralen og byggene rundt. Jeg ble satt tilbake til ei bok jeg har lest, om pilgrimsveien og om overnatting hos munkene ved siden av katedralen. Nå var det hotel og konferansesenter i byggene rundt den store plassen. Neste morgen, mens vi ventet på toget, kom vi i prat med to finske jenter, de så det norske flagget på jakka mi. De hadde startet i Frankrike og gått 800 km på 5 uker og hadde hatt en fantastisk tur. Det ble en lang dag på toget for oss, 10,5 timer.

Grete, Tom og Arvid på strandpromenaden i Villajoyosa 

Fremme i Alicante ble vi møtt av Grete og Tom, deilig å se dem igjen, og deilig å kjenne temperaturen. Det er hit vi skal, med båt!! Mye ble ordnet på få dager, etter 3 dager var vi igjen på toget nordover. Været har endret seg noe og tenker komme oss rundt og videre nedover mens det holder seg på nord.

Arvid fikk ordnet plass på Benidorm sykehus, med norsktalende koordinator og spansk lege som snakker svensk, ingen språkproblemer i alle fall. Ingen fare med å seile båten ned og ta hjertekorigering når vi kommer dit var deres råd. Og så ville både lege og koordinatervære med på fisketur når vi kom ned! Deretter traff vi en annen venn av oss, spansk sådan. Den gode Ricardo ville gjerne være med å seile båten videre sydover. Gjett om vi er ved godt mot, da kan vi ta lengre etapper, Ricardo er en habil seiler. Meningen var at også hans samboer skulle være med, men det gikk ikke i boks denne gangen. Det blir neste gang hun kan få det til. Til slutt fikk vi også vært innom havna i Villajoyosa for å få priser og om det er plass. Det er dyrt der, til å være vinteropplag for flere måneder, men kan vi klare det på pensjonslønna så blir vi nok der.

Nydelig utsikt over Middelhavet - fra Finestrat

La Coruna er ei urolig havn med mye svell, så vi ligger og drar litt i fortøyningene. Vi studerer værmeldinger, avstander og hvor langt vi kan komme mens Ricardo er om bord. Hadde vært utrolig fint å ha han med hele veien, men skjebnen vil at akkurat neste uke har han fått time til en operasjon han har ventet på i lengre tid. Vi gleder oss over at han vil hjelpe oss det han kan. Utrolig bra!

      Bildet er fra Finestrat - nydelig plass

 

I går var det den store klevaskedagen, utrolig greit. I Viveiro er det ingen vaskemaskiner, der kan du bare levere vasken. Det ble gjort en gang. Her er det 3 vaskemaskiner og 1 tørketrommel, jeg koste meg med å få vasket alt jeg trengte om bord. I hjørnet på vaskerommet får jeg øye på et strykebrett, hm... Strykejern har jeg om bord, og jeg er stor tilhenger av strøket sengetøy. Så tenkt, så gjort. Om bord, hentet strykejernet og spurte hvor jeg kunne stryke tøy? Der var et spørsmål de aldri hadde hatt i denne marinaen, det var helt sikkert ut fra ansiktsuttrykkene.

Mektig natur rundt Finestrat

 

I kveld kommer Ricardo om bord, kanskje starter vi på lørdag. Det er mye vind i området, og vi skal passere det vestligste punktet i Spania, Cap Finistere, der det ofte blåser mye og uventet i følge andre seilere. Vi kan ta en kort dagsetappe til Muxia, rett før Cap Finistere og vente på litt mindre vind. Vi ønsker oss "Fair Winds and following sea"



Strandpromenaden i Villajoyosa, båthavna i bakgrunnen

 

Vi holder oss i Viveiro

Statue av fiskermannen

 

For tiden passer det oss bra å være i Viveiro. Arvid får ro til å bli stadig bedre, trenger ikke stresse med at vi skal komme oss videre. Vi kommer oss ikke videre - det bestemmer været. Vi ligger i et værsystem som sender en evig strøm av dype lavtrykk over oss, senter av det som er over oss nå, er på 960 mB. Er spent på når det kommer en høytrykksrygg...
Dagene går til spaserturer, litt blogg, og mye avslapning. Stort sett har vi fint vær, solskinn og rundt 20 grader. Forrige kvelden ble vi overfalt av styrtregn, og vi har hatt noen byger i tillegg.

Fra moloen ut mot havet



Søndag 27. og natt til mandag var ikkeno' gøy. Det blåste sterk kuling, og jeg tror storm i kastene. Værmeldinga sa opptil 50 knop eller 25 m/s, det er jaggu nok! På natta ble det ikke mye soving, lå og hørte på vinden bråke i vår båt + de andre i havna. det rykker i fortøyningene når båten vrir seg i vinden. Tror vi har 6,7 fortøyninger forover mot vinden og 3,4 bakover, det er ingen fare. Men ubehaget sitter i selv om jeg vet det ikke er noen fare. Og så kom regnet! Arvids trøst da var at DA slutter det å blåse, vinden kommer alltid i forkant av regnet. Dette stemte ikke helt, det fortsatte noen timer til! Sovnet til slutt ved 6-tiden, da hadde det roet seg så pass at det ble stillere i båten. Og når jeg våknet var det lett bris, delvis skyet og fint vær. To vidt forskjellige verdener!!!

Vi ser for oss, i følge værmeldinger så langt, et værvindu  på torsdag, da er vi tilbake fra La Coruna og legebesøk. Vi tenker da å komme oss rundt tuppen til La Coruna for å ha et bedre utgangspunkt når været endrer seg. Det må det snart gjøre, vi har hatt lavtrykk på lavtrykk i snart 3 uker nå.

 

Vi spiser suppe hos Blanka

 
1. november
Vi er nå tilbake i båten etter 2 dager i La Corona og legebesøk. Det var en nøye undersøkelse som ble foretatt av en godt voksen hjertespesialist og hans medhjelpere. Vi føler vi ble tatt godt vare på.

  Riazorstranda i La Coruna
Resultatet var litt mere alvorlig enn vi håpet på. Arvid må ta blodfortynnende medisin i 4 uker, deretter tilbake til La Coruna for elektrokoorigering av hjertet. Det skal få hjertet tilbake til riktig rytme. Om det er vellykket, blir han erklært frisk og videre medisinering er ikke nødvendig. Arvid fikk en ny antikoaguleringsmedisin, ikke marevan som er mer vanlig. Det betyr at han slipper tett oppfølging for å finne riktig dose.

 

Som vanlig benytter vi tiden til spaserturer, også denne gang. En tur ned til Marina La Coruna gjør oss sikker på at det er i lille Viveiro vi skal være de neste 4 ukene. Det var mye svell og urolig i denne havna til tross for lite vind de to siste dagene.

La Coruna er en stor by og vi har hotell i byens sentrum, der det vrimler av små kafeer og butikker. Vi går langs Riazor stranden, en flott strandpromenade omkranser stranden og videre rundt et nes til promenaden langs havna. Her er det tett i tett med små utekafeer og vi velger å spise lunsj i nydelig solskinn. Vi nyter ettermiddagen på hotellet, ei grand size seng og badekar! Tror jeg tilbrakte nærmere to timer i badekaret, elsker jo å bade! Det samme med Arvid. Neste dag er
det drosje tilbake til båten og tur i solskinnet.

 

Maria Pita, Galicias Jeanne d'Arc

Promenaden langs havna

Vi stikker oppom Laura, Arvids lege her, for å fortelle hva diagnosen ble. Hun ble veldig glad for at det ikke var mere alvorlig og ønsket oss lykke til videre. Hun har fått jobb noen dager i en annen by, men vil være tilbake her den 16. november og tror hun vil ha jobb i hele november også. Dr. Moreno, som dro til Norge for å besøke barnebarnet sitt, har spurt hvordan det går med Arvid HVER dag! Vi føler omsorgen og det gjør selvfølgelig godt.
Noen fine blomsterbilder fra La Coruna:

 

 

Det blåser godt i dag, omtrent som i heftige perioder tidligere, og vi er godt fortøyd. Må snart venne meg til ulingen som vinden lager og rykkingen i fortøyningene. På dagen er det ok, men på natten kan det være vanskelig å få sove.

I de neste 4 ukene kan vi se oss om i Spania ved å leie bil, det kan hende vi finner på noe i den retning, vi får se. Båten ligger i alle fall trygt og godt og vi kan rolig forlate den noen dager.

 

 

Fortsatt i Viveiro

13. oktober 



Her er vi fortøyd i Viveiro

Litt dårlig natt for Arvid bringer oss til et apotek der vi får kjøpt antibiotika. Alt tyder på noe med luftveiene, hoste og tette bihuler. Glemte å handle i går, det blir derfor sandwichfrokost på busstasjonens kafeteria, lite brød i båten, bare noen tørre skalker. Resten av dagen blir det bloggarbeid, med dårlig nett tar det sin tid! Har også snakket med venner og familie på Skype og Facetime, to flotte hjelpemidler for videosamtaler med de der hjemme - og i Spania. Det betyr mye når vi er på tur.


Sykehuset i Burela

Vi tenkte å spise ute i kveld, men Arvid er for dårlig, så det blir suppe i båten i stedet. Og selvfølgelig et par Breaking Bad episoder før Ole Lukkøye kommer.

14. - 23. oktober

Det er vind og uvær i sikte, i alle fall over en uke framover, kan derfor se ut til at vi blir liggende her en stund. Til Gadis for å handle, det blir egg & bacon-frokost.
Deretter opp til legesenteret som ligger 50 m fra båten. Best å få sjekket om det er lungebetennelse som Arvid mistenker. Der, hos Dr. M. Moreno blir han sjekket og sendt til EKG og røntgen. Konklusjonen er hjerteflimmer og vi får ambulanse til nærmeste sykehus, i Burela, ca. 25 km fra Viveiro. Det blir noen timer der, med hjerteovervåkning og medisin for å stabilisere hjertet. For et sjokk for oss!  Vi blir sendt tilbake til båten på kvelden med beskjed om å kontakte legesenteret her neste dag for kontroll av puls og blodtrykk. Vi snakker, vi leser på nett og prøver å finne ut hva vi skal gjøre. Det blir litt kaos i hodet, vi vet vel egentlig ikke hva dette betyr for oss. Må vi hjem??

Utsikt over Burela, fra sykehuset

Etter hvert roer ting seg litt ned, selv om legesenteret her helst vil at vi skal dra hjem. Vi kontakter en venn av oss som er pensjonert hjertespesialist for å få råd om veien videre. En undersøkelse av hjertets tilstand er nødvendig for å kunne bestemme videre behandling eller ikke, en ultralyd av hjertet ser ut til å være svaret. Vi får beskjed om at La Coruna er nærmeste sted for å få en slik spesialistundersøkelse.

   Vår lege her, Dr. Moreno er blitt byttet ut med Dr. Laura, en ung, kjempehyggelig lege som også prater litt engelsk. Språket kan være en utfordring i slike tilfeller. Hun finner en lege til oss i La Coruna, og vi får hjelp av en spansk venn for å bestille time. Vi ble forespeilet lang ventetid, men allerede 29.10 skal vi til time der. Vi får også et lite innblikk i vanskelighetene for spanjoler. Dr. Laura har bare arbeid ut oktober, etter det vet hun ikke om hun får forlenget tid her, arbeid et annet sted, eller være uten arbeid. Kjæresten er lærer og har vært uten arbeid i 5 år, og hun sier det er svært vanskelig for veldig mange, spesielt de unge. De blir nederst på stigen fordi de ikke opparbeider seg nok annsenitet og er derfor de første som går ved innskrenkninger.  Dr. Moreno ble byttet ut fordi han skulle reise til Bergen for å besøke barnebarnet sitt. Verden er liten!

Gamlebyen

Alt roer seg etter hvert, selv Anne Grete faller litt til ro etter som dagene går og krisemaksimering ikke er nødvendig. På vestkysten, i La Coruna, blåser det kuling, det ene kraftige lavtrykket avløser det andre. Det blåser kraftig her også, båten hopper og spretter litt, ellers ligger vi trygt og godt. Det er ingen bølger. Vi ligger inn en fjord og i en kanal ved elveutløpet, kjempetrygt og godt. Ute i Biscaya og Atlanteren går bølgene høye. Vi tenker oss ikke den veien før vi vet noen svar og været har roet seg. Det nå det er viktig å huske på at vi er på tur, og det er den som er målet!
Vi har fine dager, flott solskinn med ca. 20 grader i skyggen. Går turer og utforsker byen. Etter hvert er vi også på hils med servitrisa, Blanka, som er så hyggelig på nærmeste kafe, andre ser også gjenkjennende på oss. Arvids pust bedrer seg, hosten bedres også.

Den gamle bydelen i Viveiro får besøk av oss en dag. For mange år siden leste jeg en bok om lille Bernadette Soubirous som fikk åpenbaringer av jomfru Maria ved en grotte utenfor byen Loudres i Frankrike. Der ble det gravd frem en kilde hvor vannet sies å ha helbredende virkning. Pilgrimmer og syke valfarter dit i stort antall. Her i Viveiro er det en nesten tro kopi av denne grotten og den ligger i den gamle bydelen. Ved siden av denne ligger en nydelig liten steinkirke fra det 18. århundre. Og  Santa Maria-kirken ligger rett over veien, den er fra 1200-tallet. Det er samtidig fascinerende med de smale brostensgatene som er i hele Viveiro.





Viveiro er også kjent for sine flotte strender, og befolkningen mangedobles om sommeren av turister.

Elven deler byen i to, og en flott gammel bro går over til den andre siden med en flott strand og en bred strandpromenade.

Det er søndag og det er mye folk som er ute og promenerer. Noen lufter hunder, andre ungene og atter andre igjen mor, far eller kjerringa. Vi nyter en øl og ser på folkelivet før vi vender nesen hjemover igjen. En flott dag og en flott tur.

 

Tidevannet, på det meste ca. 4 m forskjell gjør at strendene blir oversvømt ved høyvann og kjempelange ved lavvann.

                                             

Godt fortøyd

Litt om hvordan høyvann og lavann fortoner seg i Viveiro:

Vi har hatt fullmåne i denne uken og høyvann var 4,09 m over lavvann. Bilder av båt og brygge viser de forskjellene vi har. Vi går i land og rett inn på brygga fra båten. Tilbake igjen etter noen timer og trappa ned til båten er bratt. Så lenge som vi ligger på flytebrygger er dette helt uproblematisk.

Disse to fant vi ved Loudres-grotten, søte hva??

 

Ribadeo, videre til Viveiro

11. - 12. oktober



Her ligger vi ytterst i havna i Ribadeo

Jeg tror vi har vært omtrent bevissløse i natt, i alle fall sovet tungt uten problemer. En rolig morgen, frokost og sjekking av værmeldinger. Ikke no' vær for oss, fra søndag blir det vest og syd i overskuelig tid fremover. Midt i trynet fra Ribadeo og til spissen der vi dreier syd, totalt ca. 80nm. Vi bestemmer oss fort, vi blir ikke i Ribadeo og venter på bedre vær. Vi drar til Viveiro, 33nm, og korter ned avstanden til La Coruna. Det må bli på lørdag, da har vi et værvindu.

Nydelig vær og vi rusler rundt i Ribadeo. Byen ligger litt opp fra havna og vi må klyve noen trapper. En koselig liten by med mange bygninger fra tidligere tider. Arvid føler seg ikke i form, er kortpustet og tror han brygger på noe. Vi tar det med ro, føler oss nok slitne ennå etter strabasene vi opplevde i Biscaya.



Kaffestopp i Ribadeo

Kyllinggryte og Breaking Bad avslutter kvelden.

 



Jeg er oppe ved 7-tiden, sjekker været. Det har vært ei kald natt, nede i 8 grader tidlig på morgenen. Dieselvarmeren kommer på, vi skal ha det komfortabelt på tur!

Ved ti-tiden er vi i gang, ingen vits å haste av sted tidlig, 33nm tar ikke hele dagen. Sola er oppe, det blir motor, ingen vind.

Arvid har trolig fått seg en influensa, tett i bihuler og vond hals. Begge er enige om at det skal bli godt med noen dagers landligge. Bloggen skal oppdateres, en vask inni båten er nødvendig og en klesvask eller to er heller ikke av veien. Vi har litt å pusle med når vi ligger i havn, det er faktisk alltid noe å gjøre.

Fra havna opp mot byen

 

Da vi dro fra Ribadeo var havnekontoret stengt. Denne lørdagen er det festdag i Spania og alle spansktalende land. De feirer Cristobal Colon, han som gjenoppdaget Amerika og ble møtt av Leiv Erikssons etterkommere. Ja, det er samme mannen, Christopher Columbus. Det navnet var det ingen på havnekontoret som ville høre. Opprinnelsen hans strides det om, italiensk eller portugisisk, eller spanjol?? Koloniene ble tatt i Spanias navn, og det er tydelig at han regnes som spansk. 

Ned trappa og vi er hjemme

Vi ankommer Viveiro ved 3-tiden. Finner plass i havna, rett foran Gardia Sivil-båten. Ikke et menneske eller en bil å se. Virker som om byen er forlatt. Men flott vær er det! Havnesjefen er raskt på plass og ønsker oss velkommen, gir oss nøkler til dusj og internett tilgang. Resten vil han ta på søndag, han har også fri i dag. En rusletur bringer oss til torvet der et par kafeer er åpne. Vi spiser hamburger og nyter solskinnet før vi vender tilbake til båten. Arvid er blitt dårligere og vi tar tidlig kveld.

                                                                Vi forlater Ribadeo

 

Over Biscaya

7. - 10. oktober

 

Ingen tidlig morgen på oss, vi var dødstrøtte da vi kom inn til Brest i går kveld. Sen frokost, så havnekontoret. Billig havneavgift, bare 16€ for natta, kan kanskje skyldes at de ikke spurte om vi var katamaran... Men det sto i papirene de fikk, så da så!



På havna i Brest med ny genser

Tevennec Lighthouse, inn mot Raz de Sein

Det er nydelig sommervær og vi tar storvask i båten. Begge kjølene blir heist på brygga, skrubbet og vasket. Cockpit og dekk får også en omgang med kosten og vinduene pusses. Vi skal være tip/top når vi krysser Biscaya. Det ser ut til at vi starter i morgen, slik værmeldingene ser ut. Opp i byen for proviantering - og vi er klar!

 

8. oktober - dag 1

I Raz de SeinKlokken 11 er vi toppet opp med diesel, nydusjet og klar for Biscaya. Ikke fritt for at jeg er spent, vi skal krysse dette fryktede havstykket mellom Bretagne i Frankrike og Galicia i Spania. Jeg har jo aldri vært med på det før, heller aldri seilt i flere døgn, så litt spenning i magen er lov.

Ut kanalen fra Brest er det vindstille, 20 grader og flott solskinn. Vi regner med lite vind det første strekket, vi går for motor mot Raz de Sein, et sund mellom fastlandet og noen klippeøyer. Det sparer oss for å gå helt ut og rundt. I sundet traff vi motstrøm på det sterkeste. Krappe, store bølger og vi vingler fra side til side. Veldig ubehagelig, og farten varierer mellom 0,1 - 2,5 knop. Det var en opplevelse vi ikke hadde regnet med. Og vi hadde ikke lest Reeds godt nok. Reeds skriver om Raz de Sein: Der skal du

treffe på slak, det vil si rundt høy- eller lav-vann da strømmen er minst. Med vind imot SKAL en ikke passere i sterk strøm. Vi traff en strømtopp, det var heftig!

 

Vi seiler i svak vind, og hjelper til med motor når farten blir for liten. Vi koser oss og har en flott dag resten av dagen. Mot kveld kommer en flokk delfiner for å hilse på. Blir så glad over å se dem - de fyker rundt båten, mellom skrogene, lengre unna og så tilbake igjen. Kjempemoro!

 

 

På kvelden dør vinden ut og vi tar ned fokka og motorseiler med storseilet gjennom natten. Vi holder 5,5 - til 7 knop. Natten forløper rolig. noen fiskebåter skaper litt bry, ellers ingenting spesielt. Vi holder utkikk og passer kurs. Vi kan ikke stole på at alle båter har AIS, så vi må holde utkikk. Stjernehimmelen er klar og fin, men vi holder oss mye inne i salongen, det er litt råkaldt ute. Det lysner i øst og sola er oppe ved halvni-tiden.

 

9. oktober dag 2

Jeg sover på morgenkvisten mens Arvid holder vakt. Sola skinner, vi duver over Biscaya i 5 knop og en flokk delfiner leker rundt båten idet jeg kommer opp i cockpit. Livet er flott!

Nydelig solskinn i dag også, og vi tar fotbad og pedikyr og Arvid får en hårklipp i tillegg. Så legger han seg litt, vi er nødt til å sove på dagen også for å klare vaktene på natta. Arvid sliter litt med å få sove.

 Grønnmeis????

 

En liten fugl besøker oss og får sitte litt i salongen og hvile seg. Hva i alle dager gjør en slik liten skapning langt til havs?? Kan nesten ikke tro de klarer å fly så langt. Vi ser ikke mye båter, en seilbåt langt foran har passert oss, og en tankbåt har vi sett. Vi har passert det området der havbunnen stuper fra noen få hundre meter til over 4 tusen meter. Akkurat på denne kanten er det mest fiskebåter og de passerte vi i natt.

Resten av dagen går med til litt puslerier, jeg sover litt for å være forberedt på natta. Det blåser litt opp og vi øyner sjansen til å nå La Coruna torsdag kveld i stedet for fredag morgen. Vinden løyer nok litt mot kvelden, vi får ha alle opsjoner åpne for morgendagen.

 

Det ble litt annerledes enn vi tenkte. Akkurat idet kveldsmørket kommer får vi vindskifte og vindøkning. Etter en kort tenkepause hos kapteinen blir det ned med alle seil. Sikkerhetsselene er i bruk og det går bra å få seilene ned. Det blir ei urolig natt, vi surfer på bølgene, det banker og slår i båten og vi ser lite av sjøen rundt oss. Himmelen er før mørk. Vi går for motor, men må redusere motorkraften når vi er oppe i 8 - 9 knop.

 

Ved to-tiden på natten ser vi at vi ikke når La Coruna innen neste kveld. Vi bestemmer oss for å legge om kursen, mot Ribadeo, ei havn litt inn i bukta. Det blir litt roligere i båten. Ei stund tror vi det er noe galt med AIS'en, vi ser ikke en båt rundt oss. Så dukker det opp en, 71 nautiske mil unna, og vi skjønner at det faktisk ikke er noen båter i nærheten. Jeg sover litt, men Arvid har stadig vansker med å slappe av. Han legger seg i salongen og får i alle fall hvilt litt. Vi er begge glad når det lysner av dag og vi kan se hvordan sjøen er rundt oss. Det har vært ei lang natt.

 

10.oktober dag 3

Det blåser godt og med rotete sjø. Vi heiser fokka, samtidig som motorkraft må reduseres for ikke å gå for fort inn i bølgene. Det blir en lang dag også, jeg tror vi begge teller timene til vi er inne. Vinden øker på, fokka skulle helst ned igjen, men vi lar den stå, en bør ikke gå frem på baugen nå. Vi strever oss inn mot Ribadeo, i sterk vind og store bølger og vi teller nautiske mil til vi er inne. Gjett om det er noen som er glade når vi kommer i le og har bare innseilinga igjen. En mudderbåt kommer opp bak oss, Arvid vinker idet den passerer, og de kjører foran oss helt til marinaen. Der står en havnebetjent på kaia, anviser plass, hjelper oss med fortøyninger og fendere. Halv seks er vi ferdig fortøyd. Vi er utslitte, men vi er over Biscaya!

Etter litt omkledning tar vi hele mappa vår med papirer opp på havnekontoret. En hyggelig havnebetjent (dame) gjør oss oppmerksom på at havneavgiften regnes i kvadratmeter, ikke lengde, 0,94 € pr. kvadratmeter.  Det skulle bli en hel haug med euro for oss, selvfølgelig skulle vi få rabatter, et lurt smil, og vi betale €88 for to netter. Dyrt nok spør du meg!

Vi er sultne og trøtte, og en ankerdram med Veterano (spansk brandy) skal vi ha. Havnekontoret anbefaler en restaurant, men spanjoler spiser middag tidligst ved åtte-tiden. Mat må vi ha, og vi drar ut tida med noen øl til vi kan få mat. Det blir rundstekt oksefilet, nydelig og mør. Go' og mett er vi tilbake i båten, og det blir en Veterano, sovner nesten før den er drukket opp. Vi sovner som steiner, hvis steiner kan sove da.

Ingen bilder fra dag 3, vi tenkte ikke på det engang!!

 

 

 

Til Brest

5. - 6. oktober



The Needles, Isle of Wight

Opp til en spennende dag, 220 nm skal tilbakelegges. Vi starter klokken 10, litt etter planen. Til tross for full kraft på motorene ned The Solent, er vi nede i 3,9 knop på det laveste. Helt nederst i The Solent, der vi seiler ut i den engelske kanal, ligger The Needles. Tre kalksteinsklipper ute i sjøen og med et fyr ytterst. Et kjent landemerke og en stor attraksjon for Isle of Wight.
Vi heiser storseil og fokk, holder 6,5 - 7 knop. Værmeldinga melder vest, dreiende til nordvest. Vi har vest utover dagen dreiende til sydvest. Og igjen blir det midt imot, og vi hjelper til med litt motor. Vi skifter til den lille fokka, den står bedre i skarp vinkel mot vinden. Vinden dør ut utpå kvelden, bare dønninger igjen. Før mørket kommer blir alle seil tatt ned og vi går for motor i 4 - 5 knop. Vi finner også frem "Ulvang", har ikke brukt dem siden i vinter, men nå er det godt under seilklærne.



Solnedgang i den engelske kanal

Litt etter litt blir stjernene "skrudd" på. Nydelig klar himmel overstrødd med stjerner og stjernetåker. Jeg ser Karlsvogna kjempeklart. Det andre stjernetegnet jeg kan, Orions belte, dukker opp litt senere. Ikke bare beltet, men hele Orion, og en masse som bare blinker og lyser.

Det er mye trafikk i kanalen, vi holder oss i en separasjonssone der de store båtan ikke går. Vi skal passere nordgående trafikk da Arvid må ta en unnamanøver for å unngå kollisjonskurs med en av de store. Det er her våre hjelpemidler virkelig kommer til sin rett. Ved hjelp av AIS mottaker/sender ser vi alle store båter og fiskefartøy og de ser oss. Ved hjelp av kartprogrammet ser vi båtens retning, antall nm fra oss og nærmeste punkt for møte mellom oss og den aktuelle båten. Vi kan dermed se om det er fare for kollisjon lenge før vi møtes. Utrolig godt hjelpemiddel!

 
Soloppgang dag 2

Spenningen stiger hos meg da fire båter, som vi må passere, ligger parallelt med hverandre. Jeg setter meg i sofaen og lar kapteinen kjøre båt, slalomkjøring mellom disse er liksom ikke min greie. Etter det forløper natten uten mer dramatikk. Jeg sover noen timer, det hjelper godt. Arvid holdt seg våken til stjernene ble slått av og det lysner. Vi savnet månen i natt, tenkte den hadde gjemt seg bak en sky. Helt til vi
fant ut at akkurat i dag står månen og sola opp samtidig!
Arvid sov litt på morgenen og jeg tygger halspastiller og litt Ibux, tror jeg brygger på noe - må ikke bli syk!

Barometeret stiger langsomt under hele turen, fra 1015 til 1022 neste formiddag og sola skinner. Det er fullstendig flatt hav inn mot Frankrike. Det er mye tang som flyter i overflaten i sjøen, det henger seg på kjøler og ror. Med jevne mellomrom må vi stoppe båten og rygge for å kvitte oss med det som henger på.

Mørke skyer over Ushant

Seiling ned langs Bretagne-kysten

Canal de Four er den kanalen som vi skal følge inn mot Brest, på innsiden av Ushant. Der kan det være sterke strømmer, og det sies at vi bør treffe på sydgående strøm i nedre del av Canal de Four, der strømmen som oftest er sterkest.  Vi entrer kanalen ved fem-tiden på ettermiddagen, noe motstrøm, men ikke mye. En flokk delfiner kommer på besøk, svømmer foran og rundt båten, mellom skrogene og ser ut til å ha det kjempegøy! Det har vi også der vi ligger i nettet og ser på. De ser ut til å ha det kjempegøy med å sneie skrogene! Vi seiler ned langs Bretagne - kysten, det er flott så nært kysten, og vi entrer kanalen inn mot Brest idet det begynner å mørkne, det er neste kveld.

 

Saint-Mathieu Lighthouse

 

 Innseilinga der blir litt stressende. Arvid tror det er noe galt med motorene, men det er bare voldsom strøm i kanalen. Vi snegler oss mot Brest, følger bøyene og inne i havna følger vi etter en liten seilbåt inn i marinaen. Ingen ledige plasser på gjestebrygga, vi legger oss på dieselbrygga - ingen skal ha diesel i kveld. Vi er i Brest etter 35 timer. Godt gjort!

Inn mot Brest i solnedgangen