Sardinia, vårt neste mål

Solnedgang 24. august

Avgang fra Mahon blir søndag 24. august. Vi starter ved to-tiden, da regner vi med å være på Sardinias vestkyst om morgenen den 26. Det siste vi gjør er å fylle opp diesel. Det er godt å komme på sjøen igjen, men gruer litt for to døgn. Vi får fin seilervind,men om kvelden må seilene ned. Vinden er borte og vi kjører motor gjennom natta. Vi går med en motor om gangen. Da holder vi 5 knop ved turtall 1800 omdreininger. Vi sover litt på skift. Ny dag gryr, fortsatt ingen vind. Vi spiser, leser og sover. Må magasinere litt søvn til natta, merker at vi ikke er 18 lengre. Vi klarer å sove på skift og er rimelig klare for neste natt.Vi planlegger 2-timers vakter, og starter med Arvid fra 8 til 10. På mi vakt begynner babord motor å svikte igjen og stopper helt. Hektisk aktivitet fra kapteinen for å finne feilen. Ved systematisk gjennomgang finner han flere steder som suger luft og får rettet det. Begge motorene kjører videre, det gjør jobben lettere for Otto.

Vi passerer Isola Asinara idet solen kommer opp

Da gikk vaktplanen litt i vasken, kapteinen er litt oppspilt etter strabasene med motoren. Vi sover litt på skift, det er ennå noen timer til vi passerer det nordligste punktet da jeg overtar. Vi har hatt fantastisk stjernehimmel begge nettene, og jeg blir nesten litt poetisk med Orions belte på styrbord side og Karlsvogna til babord. Stjernene fader ut og alt rundt oss inntar en gråblå farge i forskjellige nyanser. Mot øst farges himmelen langsomt rød. I det vi passerer fyret i nordlig ende, stiger sola opp. Perfekt timing! Isola Asinara heter øya vi passerer, de hvite eslers øy. En stor koloni av hvite esler holder til her. Øya har tidligere vært fangeøy for spesielt farlige fanger, men er nå naturreservat.

Det er fortsatt flatt hav når vi går mot Isola Rossa Marina, tvers over den store bukta i nord. Vi har fått opp det italienske gjesteflagget, vi er i Italia! Selv om jeg tror folk på Sardinia først og fremst er sardinere, deretter italienere. En ny milepel er nådd, og et nytt land!

Marina Isola Rossa i bakgrunnen

Bukta heter Golfo deli Asinara, også referert som Paradisbukta hos turistnæringen. Det gjelder å konkurrere med Smaragdkysten på norøstsida av øya.

Marina Isola Rossa er en koselig liten marina, mest lokale motorbåter, og noen gjesteplasser langs moloen. En liten urbanisasjon, mest feriegjester, tror jeg. Vi spiser lunsj i land og deretter siesta. Det merkes med to døgn på havet. Det er utrolig varmt og vindstille og det blir en rolig kveld. Vi tenker oss videre i morgen om vær og vind tillater.

Glad det ikke er oss som går den veien

Vi kjører ut av havna litt etter åtte på morraen neste dag. Tar sikte på Olbia, ca 50 nm før kvelden. Det blåser opp mer og mer, rett bakfra. Kjører motor til vi kommer litt i le av 

øya og heiser så fokka. Det blir en heftig dag på sjøen der vi seiler i 7- 8 knop på bare fokka. Vinden holder seg, og det rare er at vi har medvind hele veien. Først nordover, deretter øst- og sydøst. 

Det blåser heftig..

.. og vi runder for å gå øst og sydøst

Vi suser forbi Smaragdkysten. Den som ble dannet i 1962 av Aga Khan og noen forretningsvenner. Det ble bestemt at kysten skulle utvikles i smakfull og miljøvennlig stil. Arkitekter og landskapsplanleggere har utviklet området, trolig unik i verden. Detter er lekegrinda til de virkelig ”rich and famous”. Vi ser båter fra 50 til 100 m, ikke fot, ligge ankret opp langs kysten.

 Først når vi skal inn fjorden til Olbia får vi vinden fra siden. Inne ved den kommunale brygga ligger Snowbird of Norway, norsk katamaran på tur samme veien som oss. Med Asbjørn og Johanne om bord. Vi fant tonen med en gang, spiste middag sammen og pratet til klokka var 5 om morgenen. Tydelig vi alle var glad for å treffe landsmenn.

Den kommunale brygga er gratis, og midt i byen. Ingen strøm eller vann, men vi har så vi klarer oss. Vi blir her noen dager. Det ser ut til at en vindkule skal blåse forbi før vi begir oss over det tyrrenske hav. Vi koser oss med turer i byen, grilling på kvelden eller middag i byen. Olbia er en travel by, mye folk ute på kveldene uten at det virker som en typisk turistby. Ikke pen, men sjarmerende.

Snowbird og Karayato side om side i Olbia

Hovedgata opp fra havna. Gågate om kvelden

Asbjørn, Arvid og Johanne på marked 

De første dagene i Olbia er travle. Mye tøy skal vaskes, båten rengjøres og vi må vel også få renset kroppen litt. Søndag kveld meldte værmeldingene mye vind på mandag. Vi fendrer opp båtene og forsterker med ekstra fortøyninger. Tidlig mandag morgen våkner jeg av at det rykker i båten. Da er Arvid og Asbjørn i gang med mer tau og fendere. Vi ligger innerst og baugen blir presset mor brygga. Nye fortøyninger gjør at presset avtar. Storm.no melder 20 m/s- og det er det, kanskje mer i kastene. Det blåser mye på tirsdag også, vi ser at det kanskje blir avgang torsdag. Tirsdag er markedsdag, dit må vi for å se, selv om de ikke er mye vi skal ha. Alltid koselig på marked, og dette er første gang i Italia!

Proviantering må til, eller er det mafiagutta på besøk???

Da har sjøen roet seg. Onsdag spiser vi en lett lunsj i land for å kunne prate på Skype. Kjempekos å snakke med Tom og Grete, og Rolf som var hjemme igjen etter Finnmarksferie. Søkklastet med kveite og multer. Kjenner jeg blir littegranne misunnelig!

Vi blir enige om å gå sammen på denne nattseilasen over til fastlandet. Første gang vi seiler sammen med noen. Det blir godt å se lysene fra den andre båten gjennom natta.

Siste kvelden i Olbia spiser vi fire middag i land, vi har hatt noen fine dager her i Olbia – nå venter nye eventyr….

Menorca - den siste av Balearene

Da skal vi til den siste av øyene i øygruppen Balearene, Menorca. Naturen her er helt forskjellig fra de andre øyene. den har en bratt kyststripe, men ingen høye fjell. Høyeste toppen er på 358 m. Hele øya er en eneste stor høyslette, ikke så ulikt Finnmark. Denne øya har vært en del av Italia og Korsika, mens de andre øyene hører til en annen forkastning.

Inngang til havna i Ciuadadela, ene siden...

.....og den andre siden

Vi er tidlig oppe. Etter kaffe og dusj forlater vi Mallorca og setter kursen mot Mahon, 45 nm mot nordøst. Det er gråvær og rotete sjø. Det humper og bumper så vi legger om kursen til ”nærmeste hjørne”, 23 nm unna. Det blir nærmere Ciudadela enn Mahon. Kanskje blir det denne byen istedenfor Mahon? Vi går dit. Det er vanskelig med ankring, det er tett med båter og de ligger på to anker eller med line i land. Så avanserte er ikke vi blitt at vi gir oss i kast med dette når det er så tett med båter. Inn til havna, eneste som har plass er Club 

Nautic, 250 euro natta. Det går en grense for hvor mye vi er villig til å betale. Så vi bestemmer oss for å gå sydover igjen, kanskje finner vi en cala med ledig ankerplass eller vi går til Mahon. Det er fordelen med å starte tidlig, vi har flere muligheter om den første ikke holder. Det er mest små calaer langs ruta vår, få store bukter sånn som vi liker best.

Etter suppelunsj ser vi atter lyst på livet og bestemmer oss for å gå til Mahon.

 Der finner vi sikkert ankring eller en ledig havneplass før mørket faller på. Mahon er ei stor havn med mange marinaer.

Vi ankrer i Cala Teulera. Ei flott bukt mellom Mola som er ei halvøy og Lasarettøya. Det ligger 10-12 båter her, men det er god plass. Rett bak oss ligger ”No agenda”, en Nauticat  vi hadde som nabo i Santa Ponsa. Det blir sen middag og så er det natta.

Ankret i Cala Taulera i solnedgangen

Isla del Rey (kongeøya)

Ved morgenkaffen dukker en båt opp på siden av oss, forklarte at vi lå på ”restricted area”, og ba oss flytte inn i havna. Ankring bare i nødstilfelle. Vi går inn i havna for å orientere oss, der er det flere marinaer og noen flytebrygger. Vi kaller opp havnekontoret og spør etter pris for to netter. 350 euro, det blir ikke aktuelt. Marina Menorca har flere flytebrygger. Billigste alternativ er flytebrygger uten strøm og vann til 50 euro natta. Vi ligger rett bak Isla del Rey, the King's Island. Arvid tar en tur til øya. Det var her Kong Alfonso den 3. først satte fot da han i 1287  ville jage muslimene fra Menorca. Sykehuset som nå er der, er bygd mye senere, ferdig i 1776.det har vært i drift fra 1700-tallet og fem til 1960-årene.

Vi blir litt liten ved siden en 67 fot stor Fountain Pajot

Hotell med typisk engelsk arkitektur

Hver morgen kommer en marinero med ferskt brød til oss, en hyggelig gest. Vi tar water-taxi inn til byen, det er for langt å ro. Turist-toget tar oss rundt og gir oss en oversikt over byen. Den har en spennende arkitektur, med innslag fra forskjellige tidsepoker og hvilke land Menorca har tilhørt. Bl.a. var engelskmennene her fra begynnelsen av 1700-tallet. Deres innflytelse på arkitekturen er lett gjenkjennelig. 




Øya har en lang og spennende historie på grunn av sitt strategiske punkt i Middelhavet og det har vært bosetning her siden flere tusen år før Kristus.

Mange flott og store hus langs havna

I byen er det mange gamle bygninger som det koster å vedlikeholde. Ved siden av den store kirka rett opp fra havna, er det tilhørende store klosteret tatt kommersielt i bruk. I første etasje er det mange små butikker og i kjelleretasjen, et stort supermarked. Trolig får de inn nok leie til å holde kirka i god stand.

Lunsj med utsikt over havna

 Vi spiser lunsj på ei "hylle" med utsikt over havna. Den er forresten Europas største naturlige havn, og nummer to i verden. Hawaii er størst, og Valetta nummer 3 i verden.
Neste dag tar vi igjen water-taxi for å gjøre de siste provianteringer. Så blir det å lære seg hva som finnes i Italia. Vi slapper av i Cockpit på kvelden, det er faktisk litt kjølig og vi henter oss hver sin jakke. Termometeret viser 21 grader.

Det minner meg om en historie fra Kirkenes i min ungdomstid. Vi hadde en lang kuldeperiode der termometeret viste fra -35 mot - 40 grader. En kveld vi skulle på besøk utbrøt jeg da vi kom ut: mamma, mamma, der er blitt mildvær! Gradstokken viste bare -21. Temperaturer er relative.

Cruiseskip passerer oss i sundet..

Vi kommer til å gå i morgen, 24. august. Det ser ut til at vindretningen er god. Det blir nattseilas og for å avpasse at vi kommer til land mens det er lyst, drar vi ved 2, 3 tiden på dagen. Vi topper opp med diesel, vi må kanskje pushe på med jernhestene inni mellom.
Det er Sardinia neste....

Mallorca, den store ferieøya

En flott kveld i Santa Ponsa, det blir enkel middag og så sove. Arvid har fått vondt i et øye etter å ha tatt ut den ene linsen. Han har hatt den i altfor lenge.

Neste dag er søndag 27. juli og det er blikkstille i bukta. Det ser ut til å være et sår på Arvids øye, men med mørke solbriller går det bra.

Både anker og daumann sees på bunnen, ca.3-4 m ned

 Vi finner en optiker i morgen. Både jolle og motor blir låret og vi ”freser” inn til jollekaia. Det er mange turister her, mest engelskmenn og mye ungdommer. Området består mest av restauranter, kafeer og turistbutikker, i tillegg til hotellene. Det blir hamburger på Miss Murpheys før vi drar hjem. En koselig restaurant hvor både innehaver og atmosfære minner om Miss Marple til Agatha Christie.

Vi gjør oss kjent i byen de neste dagene, Arvid får hjelp av optiker for øyet. Det er et sår der som må leges før han setter inn nye linser. Vi holder oss i ro, skraper båtbunn, vasker tøy og gjør litt nødvendige oppgaver for å la Arvids øye få hvile. Vi blir flinke til å få ladet mobiler og Ipad når vi er i land. Da jeg vasket tøy i havna, fikk jeg samtidig ladet tannbørsten! Det er jo litt annerledes ombord enn hva vi tar som en selvfølge hjemme. 

Kveldsstemning i Santa Ponsa

Vi blir kjent med Joup og Mattie i nabobåten s/y Lady Ellen, en 65 fot stor Mc Gregor, en riktig lang, smal skarpseiler. Et koselig par fra Holland, som nå har båt og leilighet i Almerimar. Joup har skadet skulderen, de venter på sønnen som skal hjelpe dem å seile båten hjem.

5. august

Rosa håndterer tappekrana mens Arvid vente

Vi har i dag passert 3 uker til ankers uten å ha ligget i havn. Bare innom for diesel og vann. Det har utelukkende vært en positiv og ny opplevelse for oss. Ankeret(og daumann) har holdt oss på plass selv i sterk vind. Vi har helt endret holdning til bruk av vann og strøm. Vi tenker oss godt om før vi bruker vann,sløser ikke! Strøm bruker vi bare til kjøleboksen, og kanskje litt leselys på kvelden. Vi må kjøre litt motor for å lade batteriene. Er de fulladet holder de i to dager før motorene må i gang. Det bringer tanken hen på solcellepanel som kan gi et godt bidrag til å lade batteriene. De er vedlikeholdsfrie og koster bare innkjøp og installasjon. Solenergien er gratis!  I Palma ligger en båtbutikk hvor vi kan bestille paneler, og det er bare en kort busstur unna. Etter å ha forsøkt å få kontakt både på telefon og mail uten å få svar, innser vi at vi må dra dit. 

Arvid med den flotte katedralen i bakgrunnen

Jeg sitter foran katedralen med Palma bukt i bakgrunnen

Bussturen er kort, men stoppestedet i Palma ligger langt fra båtbutikken. Det er slik det er å være uten bil, apostlenes hester må brukes. Heldigvis treffer vi sjefen sjøl, Rosa, som bare kan beklage at vi ikke har nådd fram. Hun er sprudlende og løsningsorientert, et herlig menneske å møte. Og for ventekøen er det tappekran med øl (eller vann) for de som måtte ønske det. Vi bestiller to paneler a 100W. Det er lørdag, bestillingen vil bli effektuert på mandag og bli sendt direkte til Palma. Det sparer oss for noen dager.
 Ruvende over byen ligger en flott katedral med ”gamlebyen” i Palma rundt. Vi tar en enkel lunsj før vi begir oss inn i et fantastisk fint område. 

Viser en liten del av katedralen

Katedralen er mektig og de smale gatene innenfor borgen står i sterk kontrast til den moderne byen rundt. Vi er ganske slitne når vi kommer tilbake, både etter å ha gått i flere timer og for alle inntrykkene vi får på en sånn dag.

Smale, pittoreske gater i gamlebyen

Arvid i koselig passiar med en venn

Frokost etter morgenbadet. San Antonio Bay

Vi forflytter oss til en bukt nærmere Palma for å vente på solpanelene. Der tar vi et døgn i havn til tross for høy pris. Kunne ha bodd på luksushotell for samme prisen. Men vi nyter det fullt ut, blir nesten kastet ut av havna en time etter at vi skulle ha dradd. Vi dusjer, lader alt som kan og bør lades, kjører avfukter og setter max kjøling på boksen. Skal jo ha valuta for pengene!

Vi ligger godt ankret i bukta, fortsatt San Antonio

Vi ankrer opp i San Antonio bukta i nydelig, klart vann. Det er ei stor bukt på flere kilometer. Stedet er en eneste stor turistmaskin! På kvelden så vi 4 til 5 fly i lufta samtidig på vei inn til flyplassen. De landet med 1, 5 min. mellomrom. Lite å gå på om noe galt skjer!

Vi holder oss i bukta til panelene kommer. Bader og koser oss og tar jolleturer inn til byen. Vi henter panelene i Palma med båten, De blir montert-og virker! Deilig med ekstra strømtilførsel.
 Vi får både mye og lite vind her vi ligger. Etter hvert syns vi at vi må komme oss videre. Skal vi nå Hellas før vinteren bør vi ha noe større framdrift! Arvid får på linser, det går bra. Vi begynner å sjekke værmeldinger for å komme oss opp langs østkysten av Mallorca. Det blåser opp og himmelen blir regntung idet vi går til El Arenal, i den andre enden av stranda, for å fylle diesel. Det frister å bli i havna over natta, og slik blir det. 
15.august kommer vi oss endelig av gårde. Det er selvfølgelig motvind. Den mest fremtredende vindretning i Middelhavet er motvind. Svarte skyer indikerer regnvær, men det ser ut til å holde seg vest for oss.

Cala Serena, rett ved Cala d'Or

Det blir ikke lange turen, vi ankrer opp i ei bukt ca. 20 nm fra El Arenal. Plutselig er vi i en annen setting. Ei stor strand med mye folk, men ingen hoteller rundt, bare noen få hus. På kvelden er den øde og ingen lys å se.
Vi våkner til regn og det blir en innedag i båten. Vi venter til i morgen med å gå videre. Storm.no har lovt oss sydlig liten kuling og da blåser vi oppover kysten. 
Tidlig neste morgen motorerer vi ned til sydspissen og møter vind, mye vind - og i feil retning. Motvind!  Etter ei stund gir vi oss, snur rompa til været og ankrer opp i ei bukt i le for vinden.
Vi venter hele dagen på at vinden skal løye. i mellomtiden snekres det hyller til klesskapet mitt, og jeg syr om en seilpose som skal passe til den lille fokka. Ved 6-tiden er vi klar, vinden har løyet noe, men det er ingen seilevind.Det blir motorkjøring.
Vi prøver oss først på Cala d'Or, ingen båter til ankers og bukta er veldig smal. Det blir til slutt calaen rett ved. En trang cala der det ligger en båt fra før. Det blir ankervakt hele natta, båtene beveger seg forskjellig og vi vil unngå at vi støter i hverandre. Det går bra, og vi har lært en lekse: Å dra fra en god ankringsplass klokka 6 om kvelden er dårlig planlegging!!
Vi sover et par timer på morgenen, litt kaffe i skrotten og vi er klar. Cala Ratjada er dagens mål. Vi fyker opp kysten i 6-8 knop - endelig seilervind!

Vi er i havn i Marina de Cala Ratjada

Ingen gode ankrings muligheter og vi må gå til kai. Etter å ha fortøyd og ordnet seil, blir det sein lunsj i havna. Rett tilbake til båten for siesta. Sovner momentant, litt søvn som skal tas igjen.
Vi blir i to dager selv om det er mye svell i havna. Jeg finner meg frisør for å få litt orden på håret. Og det får jeg! Snauklipt, vil jeg kalle det.  I tillegg skal det tynnes! Har jo nesten ikke hår igjen. Arvid mente frisyren lignet på en beretta fra "Alo alo" . Eneste trøst er at det vokser ut igjen. Haalllooo Bente frisør, ønsker du var i nærheten så jeg slipper dette, det er jo ikke første gang...
20. august er vi klare for neste overfart. Det er 45 nm til Mahon havn på østsiden av Menorca. Et bra utgangspunkt for turen over til Sardinia...

Balearene - Ibiza først

Ibiza er mest kjent for unge nattklubbelskere og horder av de sommerferierende som ankommer øya med fly. Øya har mer å by på. Kommer du dit med båt, er de mange calaene rundt øya flotte steder å ankre.

17. juli hever vi ankeret kl. 06:50 og forlater Calpe. Det er rolig sjø, vinden er midt i mot og vi motorkjører. Vi setter kursen mot Formentera og ei lita øy i forlengelsen, S'Espalmador. Privateid øy, og med ei flott ankringsbukt.

det blåser opp mer og mer, til slutt legger vi om kursen mot vestsida av Ibiza, San Antonio Bay. Det gir oss roligere forhold ombord.

Karayato for anker i San Antonio Bay

Da streiker babord motor, turtallet synker og kapteinen jobber intens med å finne og rette feilen.Alt ordner seg, Arvid får fart på motoren igjen og vi kommer i le av øya. det gir mindre vind og bølger det siste stykket inn. Klokka åtter er i ankret i bukta.

Vi blir der noen dager, tar jolla i land og sjekker værmeldinger og rute videre. San Antonio er en typisk ”festeplass” for ungdommer. Høy musikk, eller støy? fra land til langt på kveld. Vi koser oss om bord, spiser litt lunsj i land og sjekker værmeldinger og havneavgifter. Det er da vi får sjokk! Havneavgiftene på Ibiza ligger på 200-400 euro for vår båt. Havneligge må bare være nødstilfelle! Og inn for å fylle diesel og vann. Kan nesten ikke tro det er mulig å ta slike priser.

På tur rundt bukta i San Antonio

Vi er på Ibiza!

21. juli

Slike bølgebrytere møtte vi hele tiden, utrolige fontener bak båten.

Vi forlater bukta ved 12-tiden, vinden skal komme fra nord og det passer bra for oss som skal mot sør. Vinden uteblir, bare dønninger etter kulingen i går. Etter å ha besøkt noen calaer på sydsiden, bestemmer vi oss for å gå til Cala Talamanca, rett nord for Ibiza by. Litt leiting og vi fant godt hold for ankeret. Krystallklart vann i et middelsstor bukt. Vi ligger i godt selskap, en Catana 50 som nærmeste nabo, og rett bortenfor, en Outremer 5X. 

Våre sofistikerte naboer i Cala Talamanca

Vi må trolig inn til Ibiza for å fylle vann og handle. Diesel fylte vi på vei hit. Ibiza har en travel flyplass. På kvelden telte vi 20 fly i løpet av et par timer. Så mange har ikke Kjevik i løpet av en dag.

Det ble en strevsom tur til Ibiza by. Gikk først til Botafoch Marina der vi fylte diesel i går. "No aqui, no aqui", sto det en og skrek på land. Hvor da? spurte vi. No aqui, var svaret. Vannfyllingskøen ved siden av var lang og vi forsøkte i stedet Marina Ibiza. Da vi sa vi skulle ha bare vann ble vi henvist til baksiden, måtte betale 20 euro og ingen hjelp fra noen. Marineroene har så rett rygg at nesen peker rett til værs! Båtene i havna er ubeskrivelig store! Vi blir som en miniputt!

Her får vi lov til å fylle vann selv, til 20 euro !

Etter å ha fylt vann(med vår egen slange) går vi over til Marina Magna, tidligere offentlig havn. Der er de kjempehyggelige og hjelpsomme. Vi får ligge gratis noen timer for å handle og spise lunsj. Snakk om forskjell!!

Vi spiser lunsj nær den gamle borgen i Ibiza by

Vi setter kurs for Cala Llonga som skal være en flott Cala. Det er en nydelig smal bukt, med sandstrand innerst og noen hoteller rundt, samme krystallklare vann.

Marina Santa Eulalia

Vi tar badebåten til Santa Eulalia dagen etter for å ordne litt bankaffærer, kjøpe noen småting og spiser lunsj. Tilbake i båten blir det bading før kvelden kommer.

For anker i Cala Llonga

Arvid ror..

 Vi blir noen dager i Santa Eulalia. Vi liker oss her, byen er koselig og vi spiser thai-mat som anbefales fra katamaranen Go. Kjempegodt!! En tur opp til kirken på toppen av byen blir det også tid til.

På spasertur i Santa Eulalia. Karayato i bakgrunnen

Og jeg har på meg kjole for en gangs skyld

Oppe ved kirken med byen i bakgrunnen

26.juli

Vi starter vår etappe mot Mallorca litt før ni. Det er varmt og med en liten bris imot. Det var meldt endel vind, i stedet stilnet det mer og mer av. Midtveis er det flatt hav, bare noen late dønninger. Det er veldig varmt og vi henter bøtter med vann fra havet for å avkjøle oss. Og det går med "bøtte vis" av vann å drikke. Heldigvis gir biminitoppen skygge. Vi ankrer opp i Santa Ponsa på Mallorca ved syvtiden om kvelden. Vi har skiftet  til øy nummer to: Mallorca.

Adjø Altea!

Det er lenge siden det er blitt skrevet noe i bloggen, kanskje på tide med litt oppdatering.

Vi har hatt en fin tid i Altea. Er blitt kjent med mange, og i havna er vi blitt gode venner med Alvaro og Juan. To brødre som jobber med seiling, Alvaro er regattasjef for Valencia-området, Juan tar seg av alle smårollingene som skal lære seg å seile. Hver eneste lørdag og søndag er de ute i optimistjollene.
Vi tar noen få turer på fjorden i løpet av våren. Tom og Grete er med og koser seg på fjorden, selv om det er tidlig.

Pablo Blanco monterer badetrapp

Vi fikk oppleve påsken i Spania, spesielt langfredag med en fantastisk prosesjon fra kirka og ned mot byen. Opptil 20 mann for å bære hver figur. En opplevelse! Påska hjemme går stort sett ut på påske-egg og påskehare, lammelår og skigåing. Hjemme er langfredag er stilleste dag i året hvor alt er stengt. Her i Altea ble dagen feiret ute, restauranter og kafeer er fulle av folk hele kvelden.

Slik ble badetrappa, ei på hvert skrog

Biminitoppen er på plass

Båten er blitt godt oppgradert i løpet av tida i Altea. Ny kjøleboks er integrert i båten, kledd med teak og listet. Nytt anker er kjøpt inn etter at vi fant det vi hadde på siste plass i alle tester. Det ble et Rocna-anker som skal holde oss trygg i uthavner. Rulle til ankeret er designet og laget av kapteinen, integrert på bjelken. Vi har også fått bimini-topp over cockpit, helt nødvendig for seiling i disse farvann. Det kan bli uutholdelig varmt når sola steiker. Paul White, eller Pablo Blanco, som han heter, satte opp rørsystemet og 
laget badetrapper til oss. Otto seilmaker i Calpe sydde trekket. Og vinsjen til storseilet er blitt elektrisk. Pablo fikk også oppdraget med å lage en daumann til oss, en flott liten sak på 8 kg og malt rød av ”sikkerhetshensyn”.

Daumann, disign og produsent : Pablo Blanco

Anker-rulle med ankeret i. Designer og produsent :Arvid

 I mai tok vi en tur hjem for å ordne forskjellige ting, hilse på familie, venner og gamle kolleger. Husk, det er dere vi savner når vi er på tur. Og takk til Sigurd og Eva som huset oss hele tiden. Det var flott gjort av dere! Flotte tomater ventet oss da vi kom ned etter besøk hjemme. Juan tok godt vare på plantene, her er resultatet:

Stiklingene sto Tom for, her er resultatet. Tomater trives godt i båt

Nabo båtene tok gjester foran i baugen for å se på plantene våre. Sjelden kost i en seilbåt.

15. juli sier vi farvel til Altea og ankrer i Calpe. Der har vi øvd oss på ankring tidligere og føler oss trygge. Idet vi nærmer oss havna ringer telefonen til Arvid. Det er Michael som ligger på stranda i Calpe og ser oss komme inn. Koselig, vi tar en forfriskning sammen før vi ror tilbake til båten.
Vi drar videre når vær og vind passer....