Mallorca, den store ferieøya

En flott kveld i Santa Ponsa, det blir enkel middag og så sove. Arvid har fått vondt i et øye etter å ha tatt ut den ene linsen. Han har hatt den i altfor lenge.

Neste dag er søndag 27. juli og det er blikkstille i bukta. Det ser ut til å være et sår på Arvids øye, men med mørke solbriller går det bra.

Både anker og daumann sees på bunnen, ca.3-4 m ned

 Vi finner en optiker i morgen. Både jolle og motor blir låret og vi ”freser” inn til jollekaia. Det er mange turister her, mest engelskmenn og mye ungdommer. Området består mest av restauranter, kafeer og turistbutikker, i tillegg til hotellene. Det blir hamburger på Miss Murpheys før vi drar hjem. En koselig restaurant hvor både innehaver og atmosfære minner om Miss Marple til Agatha Christie.

Vi gjør oss kjent i byen de neste dagene, Arvid får hjelp av optiker for øyet. Det er et sår der som må leges før han setter inn nye linser. Vi holder oss i ro, skraper båtbunn, vasker tøy og gjør litt nødvendige oppgaver for å la Arvids øye få hvile. Vi blir flinke til å få ladet mobiler og Ipad når vi er i land. Da jeg vasket tøy i havna, fikk jeg samtidig ladet tannbørsten! Det er jo litt annerledes ombord enn hva vi tar som en selvfølge hjemme. 

Kveldsstemning i Santa Ponsa

Vi blir kjent med Joup og Mattie i nabobåten s/y Lady Ellen, en 65 fot stor Mc Gregor, en riktig lang, smal skarpseiler. Et koselig par fra Holland, som nå har båt og leilighet i Almerimar. Joup har skadet skulderen, de venter på sønnen som skal hjelpe dem å seile båten hjem.

5. august

Rosa håndterer tappekrana mens Arvid vente

Vi har i dag passert 3 uker til ankers uten å ha ligget i havn. Bare innom for diesel og vann. Det har utelukkende vært en positiv og ny opplevelse for oss. Ankeret(og daumann) har holdt oss på plass selv i sterk vind. Vi har helt endret holdning til bruk av vann og strøm. Vi tenker oss godt om før vi bruker vann,sløser ikke! Strøm bruker vi bare til kjøleboksen, og kanskje litt leselys på kvelden. Vi må kjøre litt motor for å lade batteriene. Er de fulladet holder de i to dager før motorene må i gang. Det bringer tanken hen på solcellepanel som kan gi et godt bidrag til å lade batteriene. De er vedlikeholdsfrie og koster bare innkjøp og installasjon. Solenergien er gratis!  I Palma ligger en båtbutikk hvor vi kan bestille paneler, og det er bare en kort busstur unna. Etter å ha forsøkt å få kontakt både på telefon og mail uten å få svar, innser vi at vi må dra dit. 

Arvid med den flotte katedralen i bakgrunnen

Jeg sitter foran katedralen med Palma bukt i bakgrunnen

Bussturen er kort, men stoppestedet i Palma ligger langt fra båtbutikken. Det er slik det er å være uten bil, apostlenes hester må brukes. Heldigvis treffer vi sjefen sjøl, Rosa, som bare kan beklage at vi ikke har nådd fram. Hun er sprudlende og løsningsorientert, et herlig menneske å møte. Og for ventekøen er det tappekran med øl (eller vann) for de som måtte ønske det. Vi bestiller to paneler a 100W. Det er lørdag, bestillingen vil bli effektuert på mandag og bli sendt direkte til Palma. Det sparer oss for noen dager.
 Ruvende over byen ligger en flott katedral med ”gamlebyen” i Palma rundt. Vi tar en enkel lunsj før vi begir oss inn i et fantastisk fint område. 

Viser en liten del av katedralen

Katedralen er mektig og de smale gatene innenfor borgen står i sterk kontrast til den moderne byen rundt. Vi er ganske slitne når vi kommer tilbake, både etter å ha gått i flere timer og for alle inntrykkene vi får på en sånn dag.

Smale, pittoreske gater i gamlebyen

Arvid i koselig passiar med en venn

Frokost etter morgenbadet. San Antonio Bay

Vi forflytter oss til en bukt nærmere Palma for å vente på solpanelene. Der tar vi et døgn i havn til tross for høy pris. Kunne ha bodd på luksushotell for samme prisen. Men vi nyter det fullt ut, blir nesten kastet ut av havna en time etter at vi skulle ha dradd. Vi dusjer, lader alt som kan og bør lades, kjører avfukter og setter max kjøling på boksen. Skal jo ha valuta for pengene!

Vi ligger godt ankret i bukta, fortsatt San Antonio

Vi ankrer opp i San Antonio bukta i nydelig, klart vann. Det er ei stor bukt på flere kilometer. Stedet er en eneste stor turistmaskin! På kvelden så vi 4 til 5 fly i lufta samtidig på vei inn til flyplassen. De landet med 1, 5 min. mellomrom. Lite å gå på om noe galt skjer!

Vi holder oss i bukta til panelene kommer. Bader og koser oss og tar jolleturer inn til byen. Vi henter panelene i Palma med båten, De blir montert-og virker! Deilig med ekstra strømtilførsel.
 Vi får både mye og lite vind her vi ligger. Etter hvert syns vi at vi må komme oss videre. Skal vi nå Hellas før vinteren bør vi ha noe større framdrift! Arvid får på linser, det går bra. Vi begynner å sjekke værmeldinger for å komme oss opp langs østkysten av Mallorca. Det blåser opp og himmelen blir regntung idet vi går til El Arenal, i den andre enden av stranda, for å fylle diesel. Det frister å bli i havna over natta, og slik blir det. 
15.august kommer vi oss endelig av gårde. Det er selvfølgelig motvind. Den mest fremtredende vindretning i Middelhavet er motvind. Svarte skyer indikerer regnvær, men det ser ut til å holde seg vest for oss.

Cala Serena, rett ved Cala d'Or

Det blir ikke lange turen, vi ankrer opp i ei bukt ca. 20 nm fra El Arenal. Plutselig er vi i en annen setting. Ei stor strand med mye folk, men ingen hoteller rundt, bare noen få hus. På kvelden er den øde og ingen lys å se.
Vi våkner til regn og det blir en innedag i båten. Vi venter til i morgen med å gå videre. Storm.no har lovt oss sydlig liten kuling og da blåser vi oppover kysten. 
Tidlig neste morgen motorerer vi ned til sydspissen og møter vind, mye vind - og i feil retning. Motvind!  Etter ei stund gir vi oss, snur rompa til været og ankrer opp i ei bukt i le for vinden.
Vi venter hele dagen på at vinden skal løye. i mellomtiden snekres det hyller til klesskapet mitt, og jeg syr om en seilpose som skal passe til den lille fokka. Ved 6-tiden er vi klar, vinden har løyet noe, men det er ingen seilevind.Det blir motorkjøring.
Vi prøver oss først på Cala d'Or, ingen båter til ankers og bukta er veldig smal. Det blir til slutt calaen rett ved. En trang cala der det ligger en båt fra før. Det blir ankervakt hele natta, båtene beveger seg forskjellig og vi vil unngå at vi støter i hverandre. Det går bra, og vi har lært en lekse: Å dra fra en god ankringsplass klokka 6 om kvelden er dårlig planlegging!!
Vi sover et par timer på morgenen, litt kaffe i skrotten og vi er klar. Cala Ratjada er dagens mål. Vi fyker opp kysten i 6-8 knop - endelig seilervind!

Vi er i havn i Marina de Cala Ratjada

Ingen gode ankrings muligheter og vi må gå til kai. Etter å ha fortøyd og ordnet seil, blir det sein lunsj i havna. Rett tilbake til båten for siesta. Sovner momentant, litt søvn som skal tas igjen.
Vi blir i to dager selv om det er mye svell i havna. Jeg finner meg frisør for å få litt orden på håret. Og det får jeg! Snauklipt, vil jeg kalle det.  I tillegg skal det tynnes! Har jo nesten ikke hår igjen. Arvid mente frisyren lignet på en beretta fra "Alo alo" . Eneste trøst er at det vokser ut igjen. Haalllooo Bente frisør, ønsker du var i nærheten så jeg slipper dette, det er jo ikke første gang...
20. august er vi klare for neste overfart. Det er 45 nm til Mahon havn på østsiden av Menorca. Et bra utgangspunkt for turen over til Sardinia...

Balearene - Ibiza først

Ibiza er mest kjent for unge nattklubbelskere og horder av de sommerferierende som ankommer øya med fly. Øya har mer å by på. Kommer du dit med båt, er de mange calaene rundt øya flotte steder å ankre.

17. juli hever vi ankeret kl. 06:50 og forlater Calpe. Det er rolig sjø, vinden er midt i mot og vi motorkjører. Vi setter kursen mot Formentera og ei lita øy i forlengelsen, S'Espalmador. Privateid øy, og med ei flott ankringsbukt.

det blåser opp mer og mer, til slutt legger vi om kursen mot vestsida av Ibiza, San Antonio Bay. Det gir oss roligere forhold ombord.

Karayato for anker i San Antonio Bay

Da streiker babord motor, turtallet synker og kapteinen jobber intens med å finne og rette feilen.Alt ordner seg, Arvid får fart på motoren igjen og vi kommer i le av øya. det gir mindre vind og bølger det siste stykket inn. Klokka åtter er i ankret i bukta.

Vi blir der noen dager, tar jolla i land og sjekker værmeldinger og rute videre. San Antonio er en typisk ”festeplass” for ungdommer. Høy musikk, eller støy? fra land til langt på kveld. Vi koser oss om bord, spiser litt lunsj i land og sjekker værmeldinger og havneavgifter. Det er da vi får sjokk! Havneavgiftene på Ibiza ligger på 200-400 euro for vår båt. Havneligge må bare være nødstilfelle! Og inn for å fylle diesel og vann. Kan nesten ikke tro det er mulig å ta slike priser.

På tur rundt bukta i San Antonio

Vi er på Ibiza!

21. juli

Slike bølgebrytere møtte vi hele tiden, utrolige fontener bak båten.

Vi forlater bukta ved 12-tiden, vinden skal komme fra nord og det passer bra for oss som skal mot sør. Vinden uteblir, bare dønninger etter kulingen i går. Etter å ha besøkt noen calaer på sydsiden, bestemmer vi oss for å gå til Cala Talamanca, rett nord for Ibiza by. Litt leiting og vi fant godt hold for ankeret. Krystallklart vann i et middelsstor bukt. Vi ligger i godt selskap, en Catana 50 som nærmeste nabo, og rett bortenfor, en Outremer 5X. 

Våre sofistikerte naboer i Cala Talamanca

Vi må trolig inn til Ibiza for å fylle vann og handle. Diesel fylte vi på vei hit. Ibiza har en travel flyplass. På kvelden telte vi 20 fly i løpet av et par timer. Så mange har ikke Kjevik i løpet av en dag.

Det ble en strevsom tur til Ibiza by. Gikk først til Botafoch Marina der vi fylte diesel i går. "No aqui, no aqui", sto det en og skrek på land. Hvor da? spurte vi. No aqui, var svaret. Vannfyllingskøen ved siden av var lang og vi forsøkte i stedet Marina Ibiza. Da vi sa vi skulle ha bare vann ble vi henvist til baksiden, måtte betale 20 euro og ingen hjelp fra noen. Marineroene har så rett rygg at nesen peker rett til værs! Båtene i havna er ubeskrivelig store! Vi blir som en miniputt!

Her får vi lov til å fylle vann selv, til 20 euro !

Etter å ha fylt vann(med vår egen slange) går vi over til Marina Magna, tidligere offentlig havn. Der er de kjempehyggelige og hjelpsomme. Vi får ligge gratis noen timer for å handle og spise lunsj. Snakk om forskjell!!

Vi spiser lunsj nær den gamle borgen i Ibiza by

Vi setter kurs for Cala Llonga som skal være en flott Cala. Det er en nydelig smal bukt, med sandstrand innerst og noen hoteller rundt, samme krystallklare vann.

Marina Santa Eulalia

Vi tar badebåten til Santa Eulalia dagen etter for å ordne litt bankaffærer, kjøpe noen småting og spiser lunsj. Tilbake i båten blir det bading før kvelden kommer.

For anker i Cala Llonga

Arvid ror..

 Vi blir noen dager i Santa Eulalia. Vi liker oss her, byen er koselig og vi spiser thai-mat som anbefales fra katamaranen Go. Kjempegodt!! En tur opp til kirken på toppen av byen blir det også tid til.

På spasertur i Santa Eulalia. Karayato i bakgrunnen

Og jeg har på meg kjole for en gangs skyld

Oppe ved kirken med byen i bakgrunnen

26.juli

Vi starter vår etappe mot Mallorca litt før ni. Det er varmt og med en liten bris imot. Det var meldt endel vind, i stedet stilnet det mer og mer av. Midtveis er det flatt hav, bare noen late dønninger. Det er veldig varmt og vi henter bøtter med vann fra havet for å avkjøle oss. Og det går med "bøtte vis" av vann å drikke. Heldigvis gir biminitoppen skygge. Vi ankrer opp i Santa Ponsa på Mallorca ved syvtiden om kvelden. Vi har skiftet  til øy nummer to: Mallorca.

Adjø Altea!

Det er lenge siden det er blitt skrevet noe i bloggen, kanskje på tide med litt oppdatering.

Vi har hatt en fin tid i Altea. Er blitt kjent med mange, og i havna er vi blitt gode venner med Alvaro og Juan. To brødre som jobber med seiling, Alvaro er regattasjef for Valencia-området, Juan tar seg av alle smårollingene som skal lære seg å seile. Hver eneste lørdag og søndag er de ute i optimistjollene.
Vi tar noen få turer på fjorden i løpet av våren. Tom og Grete er med og koser seg på fjorden, selv om det er tidlig.

Pablo Blanco monterer badetrapp

Vi fikk oppleve påsken i Spania, spesielt langfredag med en fantastisk prosesjon fra kirka og ned mot byen. Opptil 20 mann for å bære hver figur. En opplevelse! Påska hjemme går stort sett ut på påske-egg og påskehare, lammelår og skigåing. Hjemme er langfredag er stilleste dag i året hvor alt er stengt. Her i Altea ble dagen feiret ute, restauranter og kafeer er fulle av folk hele kvelden.

Slik ble badetrappa, ei på hvert skrog

Biminitoppen er på plass

Båten er blitt godt oppgradert i løpet av tida i Altea. Ny kjøleboks er integrert i båten, kledd med teak og listet. Nytt anker er kjøpt inn etter at vi fant det vi hadde på siste plass i alle tester. Det ble et Rocna-anker som skal holde oss trygg i uthavner. Rulle til ankeret er designet og laget av kapteinen, integrert på bjelken. Vi har også fått bimini-topp over cockpit, helt nødvendig for seiling i disse farvann. Det kan bli uutholdelig varmt når sola steiker. Paul White, eller Pablo Blanco, som han heter, satte opp rørsystemet og 
laget badetrapper til oss. Otto seilmaker i Calpe sydde trekket. Og vinsjen til storseilet er blitt elektrisk. Pablo fikk også oppdraget med å lage en daumann til oss, en flott liten sak på 8 kg og malt rød av ”sikkerhetshensyn”.

Daumann, disign og produsent : Pablo Blanco

Anker-rulle med ankeret i. Designer og produsent :Arvid

 I mai tok vi en tur hjem for å ordne forskjellige ting, hilse på familie, venner og gamle kolleger. Husk, det er dere vi savner når vi er på tur. Og takk til Sigurd og Eva som huset oss hele tiden. Det var flott gjort av dere! Flotte tomater ventet oss da vi kom ned etter besøk hjemme. Juan tok godt vare på plantene, her er resultatet:

Stiklingene sto Tom for, her er resultatet. Tomater trives godt i båt

Nabo båtene tok gjester foran i baugen for å se på plantene våre. Sjelden kost i en seilbåt.

15. juli sier vi farvel til Altea og ankrer i Calpe. Der har vi øvd oss på ankring tidligere og føler oss trygge. Idet vi nærmer oss havna ringer telefonen til Arvid. Det er Michael som ligger på stranda i Calpe og ser oss komme inn. Koselig, vi tar en forfriskning sammen før vi ror tilbake til båten.
Vi drar videre når vær og vind passer....

Januar i Altea

Vi kom den 9. januar hit til Altea. Nå passer det å ta en oppsummering av turens fakta, her skal vi bli værende en stund. Altea er havn nummer 50 på turen vår. Vi har seilt 2760 nautiske mil totalt siden vi forlot Kristiansand. Vi er kjempeglad for at dette ble turens vinterstopp. Vi ligger i ei trygg og trivelig havn, og det er god kommunikasjon til andre steder langs kysten og inni landet. For eksempel går det både lyntog og buss til Madrid og andre steder litt unna.

Fra enden av stranda i Albir, mot Altea

Det tok et par dager å bli kvitt halsondet, men så var jeg på beina igjen. Tirsdagen etter ankomst er det "julemiddag" hos Grete og Tom, pinnekjøtt med alt tilbehør medbrakt fra Norge. Utrolig godt og utrolig hyggelig!

Dagene går med til å gjøre seg kjent her i Altea og nabobyen Albir. Vi utforsker nærområdet til fots, og tar buss eller tog der det kreves for å nå steder lengre borte. 

Strandpromenaden i Altea

Altea er en koselig by, med strandpromenade langs hele stranda og med små restauranter og kafeer hele veien. Sjarmen ligger også i de trange gatene inne i byen. En søndag gikk ferden vår til Plaza de Inglesias på toppen av en høyde der kirken med den blå kuppel ligger. Den kan sees over hele byen. Det er trange og pittoreske gater opp dit, og en praktfull utsikt fra toppen. Nydelig sted for en søndagstur.

Kirken med den blå kuppel

 Vi valgte å spise på en indisk restaurant, i 3 etasjer og takterasse. Noen få bord i hver etasje, hyggelig atmosfære og serviceinnstilt betjening. Og kjempegod mat, de vil garantert få besøk av oss igjen. 
Albir er mer norsk enn Altea, der kan jeg høre norsk på nesten hver kafe. De har garnbutikk med norsk garn, det nyter jeg godt av. Det kommer til å bli mer strikking nå som armen er bedre og jeg har mer tid til slike sysler.
Og så er det jo snart OL-tid!
Arvid har hatt sin hjertekorigering på Clinica Benidorm, uten noe forandring på hjerteflimmeren. Den er blitt bedre underveis hit, og som mange andre er det noe han må leve med. Det virker helt greit, ukrutt forgår ikke så lett!

Utsikt over Altea og Albir

Altea er et godt utgangspunkt for lengre turer også, både buss og tog går langs hele kysten. Lokaltoget går fra Denia i nord til Alicante i sør. Vi har mye å utforske i tiden som kommer. 
Været varierer med sol og vind og temperatur, men lite regn. Tross alt går jeg fortsatt i sandaler, kun et par dager har jeg trukket i sko. Men badetemperatur er det ikke, 10-12 grader i vannet er for kaldt, selv for en finnmarking, akklimatisert sådan. En søndag med nydelig vær dro vi på seiltur, uten annet mål enn å kose oss på sjøen og nettet  ble benyttet for første gang i år. Det ble en nydelig dag på fjorden sammen med Grete og Tom, våre venner fra Finestrat. Gutta styrte og jentene koste seg i nettet.

Tom og Grete

Mandelblomstene er praktfulle!

Våren har allerede startet her, og jeg gleder meg til å følge blomster og trær i prosessen. Mandeltrærne står i full blomst nå i slutten av januar, de er et praktfullt syn.
 Appelsiner er klare til å høstes, de er utrolig søte og saftige. Hver dag kan vi se forandringer i det som gror, våren er en fantastisk tid. 
Juicemaskinen er i bruk nesten hver dag, og vi koser oss på frukt og grønt-markedet hver tirsdag. Det er gøy å handle inn direkte fra bonden, alt ser fristende ut.  Og ferske nøtter, utrolig godt. Og sundt.

Grønnsak- og fruktmarkedet i Altea

Vi treffer mange hyggelige og interessante mennesker på våre turer. Jeg tenker bl.a. på de to godt voksne herrene fra Vestlandet vi traff en dag til lunsj. Motorsykkelister siden 15-årsalderen. Nå er har de bosted i Albir og Norge - og motorsykler begge steder. Og så Bente Kristin som vi har møtt tilfeldig to ganger, andre gang sammen med hennes franske venn. 
Det er få som bor i båt på denne tiden i havna. Men en norsk båt ligger noen få båter fra oss. Det er Escape fra Alta. En koselig gjeng fra Alta, Bjørn og Line med to tenåringsjenter, Britt og Natalie. De bor i leilighet i Alfas og er på weekendbesøk i båten hver helg. Til høsten setter Bjørn kursen for Caribien sammen med sin sønn. Hyggelig med selskap her vi ligger.

Appelsiner klar til høsting

Nytt år - 2014

Almerimar og turen videre

1.januar

Kan bare si jeg liker dette

Vi våkner litt sent. Det er flott vær ute, i dag må det bli tur. Vi tar promenaden på sydsiden av havna. Den går langs ei kjempelang strand. Vi går i over to timer og er veldig fornøyd med oss selv. Det kan dere vel se av bildene. Nydelig vær!

Promenadetur i Almerimar

Vi har invitert Lasse på middag i dag, vi skal ha fiskegrateng for første gang siden vi forlot Kristiansand. Fiskegrateng på 1.nyttårsdag? Ja, for oss er det jo festmat. Det er frossen torsk fra Lidl, håper kvaliteten er ok. Vi spiser litt tidlig, i alle fall i forhold til spansk middagstid. Her i Spania åpner kafeer og restauranter for middag først ved ½ åtte, åtte-tiden. Vi spiser klokken 5, Lasse skal av sted til Malaga senere for å hente sin bror. De skal kjøre sammen til Sverige. Det er godt han får selskap på den lange bilturen til Gøteborg. Han regner med å være tilbake etter ca. 1 mnd.

Vi ser den nye norske krimserien ”Mammon” på TV, den virker lovende.

2. – 4. januar

Vi holder oss mye i båten disse dagene, det er begynt å blåse mer. Vi ligger godt på vår nye plass, langt fra innløpet til havna. Ulempen er at kveldene er beksvarte her. Vi har 4 etasjes bygninger rundt oss på 3 sider, ingen leiligheter solgt.

Vår nye plass i Almerimar

Det blir noen små spaserturer på land, ellers er det sport på TV som underholder oss. Det er fantastisk at vi kan se NRK via PC og TV her vi ligger. Kun et lite program som får NRK til å tro at vi er i Norge! Kjempebra for meg som elsker å se vintersport! Og så blir det litt strikking, det hører med til sportssendingene.

Vi ser litt på når neste etappe kan starte, kanskje mandag eller tirsdag. Det ser ut til at vi skal ri av en storm til først, på lørdag.

4. januar, lørdag

Det blåser opp mer og mer utover dagen. Vi drar oss langt ut på akterfortøyningene. Vi ligger godt og godt klar av betongbrygga, men det betyr at vi ikke kommer i land uten å løsne akter. Vi blir i båten. Vi sjekker værmeldinger, bl. a. Storm.no som sier full storm utover kvelden, 28-30 m/s. Igjen ei våkenatt. Ikke trenger vi være redd for båten, og fortøyninger har vi så det holder. Men det er et inferno av lyder fra vind, vann, båter og ikke minst master. Umulig å sove. Skrur opp lyden på TV og ser på idrettsgalla, det overdøver lydene utenfra litt. Vi ser film etterpå, fortsatt med høy lyd. Sjekker ute av og til, både vind og fortøyninger. Ved 3-tiden løyer det så mye at vi kan legge oss. Jeg sovner nokså fort. Neste storm flytter jeg på hotell! Det er nervepirrende å være om bord synes jeg.

5. januar
Vi våkner til en helt annen verden, fullstendig vindstille og sol. Utrolig hvor fort det skifter, og litt skummelt også. Tenk om vi er der ute på havet når det plutselig blåser opp! For å unngå slike opplevelser tar vi kun dagsetapper fra havn til havn. Vi vil helst ikke møte slikt vær igjen i mørke natta. Vi vil helst være i havn, i ei god havn.
Litt rådslagning, og vi bestemmer oss for å gå til Almeria, en kort distanse på 20 nm. Vi trenger å starte videre på turen etter å ha vært her i fjorten dager. En flott opplevelse, hyggelig og sosialt. En kort tur på land, sier adjø til danskene. Kanskje treffes vi på Balearene til våren? Gunnar og Nina vinker vi til på vei ut. På vei til Almeria leser jeg i havneguiden at marinaen ikke er interessert i gjestebåter. De vil bli henvist til Aguadulce, 4 nm vest for Almerimar. Vi går direkte dit og hele etappen blir på 16 nm! Meget kort distanse. Det er mye svell utpå etter stormen, men solskinn og lite vind.

Vi rekker akkurat landingspilsen før sola forsvinner i havna

Havna i Aguadulce

Ankommer Aguadulce ved halv tre-tiden, en koselig liten havn der vi får ligge på ventebrygga over natta. Passer oss midt i blinken siden vi skal videre tidlig neste morgen. Vi må utnytte godværet før neste storm innhenter oss! En landingspils i de siste solstrålene. Det blir middag om bord og ser på sportssendingene som har vært i løpet av dagen. Fantastisk med 5 medaljer i Tour de Ski! Vi skåler for skiheltene våre og for NRK som lar oss delta i sendingene, selv om vi er i Spania.

Fra strandpromenaden i Aguadulce

6. til 7. januar

Det blir noen transportetapper mot vårt vintermål, Villajoyjosa og Altea. Fra Aguadulce går ferden mot Garrucha, dit er det 56 nm. Vi passerer Punta Baja ved ½-11-tiden. Det er det sydligste punktet på denne etappen. Vi er på Costa Blanca kysten og nærmer oss målet.

Vi passerer Punta Baja i strålende sol

 En nydelig dag som nytes i cockpit i T-skjorte. I starten holder vi 8 knop, antagelig har vi noe medstrøm. Det blåser opp og fokka hjelper oss til å holde god fart, 8-9 knop på det meste. Det varer ikke lenge, vinden stilner helt av. Så kommer den fra nord, midt imot oss. Heldigvis er det kort vei til vi er inne i havna. Vi ligger på dieselbrygga, det er helt ok siden vi skal gå tidlig. Vi rusler en tur langs strandpromenaden og inn i byen. Det virker ganske dødt og stille overalt. Arvid føler seg litt svimmel, så vi tar det med ro. Finner en kinarestaurant med rimelig og god mat. Tilbake i båten blir jeg kveldens Yatzy-mester!

Ytterst på brygga ligger vi, i Garrucha

Vi forlater Garrucha i soloppgangen

Neste morgen er det 9 grader når vi våkner. Ut havna i Garrucha ved 9-tiden, da har temperaturen steget til 12 grader. Kanskje kan vi få litt vind i dag? Nei, det blir blank sjø. Etpar delfiner glir dovent gjennom vannet, foran og på siden av båten før de forsvinner. Ingen leking i dag, nei. 

Siesta-tid!

Arvid pusser rekkestøtter og vinsjer, jeg tar litt vasking og rydding inne. Selvfølgelig med gode pauser ute i cockpit. Arvid kommer bort og undersøker om jeg puster der jeg ligger og gaper uten en lyd. Farta går etter hvert ned, vi har tydelig motstrøm og holder i underkant av 6 knop.
Litt før 5 er vi inne i Cartagena, delilig med uteliggere som gjør at vi kan komme i land på ”normalt” vis. I tillegg tar de ikke katamaranpris, kun pris for lengden. Vi kan se det rundt oss, det ligger utrolig mange katamaraner her. En rusletur i byen er obligatorisk i hver ny havn. Hovedgaten er omkranset av mange flotte bygninger, den flotteste er huset for administrasjonen hel nederst i gaten. Et praktbygg tegnet av arkitekten Pico og satt opp i 1907. Denne byen ser ut til å ha mye å by på og er vel verdt et besøk ved en senere anledning.

Innseilingen til Cartagena

Praktbygget til administrasjonen i Cartagena

Vi tar først landingspilsen, deretter spiser vi paella og drikker vin. Trøttheten siger inn over oss der vi rusler tilbake til båten. Køyer med det samme.
8. januar

Vi passerer Cabo del Agua

Vi er tidlig oppe, men tar oss litt tid til å studere værmeldinger og havner. Vi får vinden midt i mot nordfra og da spørs det veldig på styrken hvor langt vi kan gå. Ingen værmeldinger er enige, noen melder svak vind og noen sterkere. Vi velger å gå og så bestemme etappemålet underveis avhengig av været vi møter. Det er jo godt at vi har flere havner å velge mellom.
Vi betaler havneavgift og er klar ved halv ti-tiden. I utgangspunktet billig, men det kom på 37 euro med alle skatter, strøm, vann og WiFi. Ikke billig for oss, men er du der i 3 mnd. eller mer blir prisene redusert kraftig. De satser på langoppholdsbåter. Først ved halv ti-tiden er vi av gårde. Litt sent om vi skal nå Santa Pola. Torrevieja er selvfølgelig også et godt alternativ. Det er ingen vind i starten, og etter en time passerer vi Cabo del Agua, det sydligste punktet på denne etappen. Det er flatt hav, trolig fordi vi ligger i le av fjellene. Vi passerer La Manga, godt kjent i Kristiansand etter sterk markedsføring av ABCenter. Etter et besøk der for noen år siden, ble vi kjempeskuffet, ikke noe for oss. En lang tarm ut i sjøen og med høyhus på hver side av ei lang gate. Godt å bare dra forbi.

Verktøyet er i bruk, brett til Ipad

En flokk delfiner besøker oss, noen turer rundt båten og vekk igjen. Antagelig ble vi ikke ansett som gode lekekamerater i dag. Noen sysler i cockpit i finværet: Arvid lager plate som IPAD kan stå på ved styreposisjonen og jeg dusjer. Tenk, cockpit-dusj den 8. januar - deilig! 

Årets første cockpit-dusj!

Du vet du er langt inne i Middelhavet når du hører Ibiza radio på VHF'en og Gibraltar radio er taus. 

Det kommer litt vind imot, men ingen bølger og vi unngår stamping. Vi har kurs for Santa Pola, det skal gå fint. Vi er på nest siste etappe før vinterstopp. Kjennes godt!

Så kommer havtåka, den ligger som et kaldt teppe rundt oss. Vi har en hel flåte av fiskebåter rundt oss. Vi ser ingen, men på AIS kan vi følge dem. Vi holder skarpt utkikk etter de som ikke har AIS, Tåka varierer og vi vil helst komme trygt inn. Vi er under to timer fra Santa Pola.

Vi kommer vel i havn. Havna er flott og ser ganske ny ut. Det blir en lang prat med Tom og Grete på Skype, de venter spent på at vi ankommer Villajoyosa. Vi rusler inn i byen for å finne noe mat. Byen er helt død, men vi finner kina-mat som smaker godt. Vi køyer tidlig, jeg ble ingen Yatzy-mester i kveld (det ble Arvid)!

9. januar

Jeg våkner tidlig, ved 4-tiden, med forferdelig vond hals. Kanskje straffen for å dusje ute 8. januar!! Jeg kjører på med te og honning, Strepsil og Curamed , vil ikke bli syk nå! 

Havna i Santa Pola

Vi gjør opp for oss, Santa Pola er ei dyr havn. Vi betalte 41,5 euro + 6,5 for strøm. Utrolig dyrt, selv for havner i Spania. Det er lite frokostmat ombord og vi kommer oss av gårde. Det blir suppefrokost til havs.

Vi passerer Alicante og endelig har vi Villajoyosa i sikte. I det vi nærmer oss havna ser vi Tom og Grete som vinker oss inn. Vi legger til ved ventebrygga og hopper i land. Det blir mange klemmer og store smil. Våre mest trofaste følgere på hele turen. De har fulgt oss trofast, oppmuntret når det trengtes og oppdatert oss på værmeldinger. De har vært der hele tiden. Takk!

Vi passerer Alicante

 Tid for innregistrering, Arvid tar mappa under armen og entrer havnekontoret. Først blir det kjeft for ikke å ha anropt kontoret før vi kom inn. Havneguiden vår forteller at  vi skal legge til ved ventebrygga og SÅ ta kontakt med havnekontoret! Vi forteller vi var i kontakt i november for et opphold på 3 mnd.er. De har ikke plass, selv om vi viser papiret vi fikk i november. Betydde ingenting, det var kun et pristilbud i følge hun som hadde gitt oss det. En utrolig lite servicevennlig holdning. Ja, de satte nesen i sky og var ikke interessert i å finne en løsning. Etter hvert måtte de ringe sjefen, forhandlet litt seg i mellom.

Ut på enden av denne piren ligger vi

 Imens ringte jeg Altea og spurte om de hadde plass. "dere er hjertelig velkommen", var svaret. Arvid pakker sammen papirene idet de skal gi han et tilbud. Med "have a nice day" forlater vi dem. Vi kaster fortøyningene og setter kurs for Altea. Tom blir med ombord, Grete kjører bilen rundt. Etter to timer entrer vi havna i Altea, og der står Grete og anviser plass. Det blir champagne og koseprat. Grete kommer med råd for halsen min. Finhakk hvitløk og svelg med et glass vann. Etter å ha gjort det som jeg oppfattet, snur jeg meg mot Grete som setter i å gapskratte. Jeg har hatt hvitløken i vannet. Snakk om surrehue! Det blir riktig til slutt.Vi er i Altea, godt fortøyd og med veldig hyggelig havnebetjening. Siste etappe er til ende. Vi blir en stund og kommer selvfølgelig til å oppdatere bloggen med våre opplevelser her.

Club Nautico Altea

Club Nautico Altea