Til Puerto Sherry via Vila Real del San Antonio og Rota

5. - 8. desember

Litt før ni er vi sjekket ut fra Vilamoura og kursen er lagt mot ei lita grenseelv til Spania, blir det ei havn til i Portugal. Reeds nautical almanakk, en hver seilers håndbok, sier vi bør være der på høyvann og i dagslys på grunn av stri elvestrøm og sandbanker i innløpet. Vi tror vi skal rekke det om vi gasser på litt - og det gjør vi. Det blåser opp, sjøtoppene er hvite, og både dønninger og bølger er krappe og slår opp under båten. Det blir en humpete transportetappe. Farten går noe ned på grunn av stamping i motvind. Så dør vinden ut og vi duver inn til Vila Real del San Antonio. Sandbankene passeres med 5 m klaring på ekkoloddet. Godt å ha hjelpemidler om bord. 

Måker liker også nyper

Elva vi er i er grenseelv mellom Portugal og Spania, vi registreres i Portugal. Skal vi til spansk side, er havna lenger opp i elva. Vi ligger faktisk i elva, ingen molo som skiller oss, brygga vi ligger ved er den ytterste mot elva. Ingen god løsning. Det blir registrering og landingspils i havna. Vi føler oss ikke helt i toppform og tar tidlig kveld.

Fiskere i elva, har ankret

Det har vært dårlig med AIS-dekning på denne strekningen. Alle som har sendt oss bekymringsmeldinger er blitt beroliget med at alt er bra. Takk for at dere følger oss, det kjennes godt.
 Neste morgen er vi tidlig oppe, klokka er bare halv sju og det er enda mørkt. Vi studerer  våre muligheter, vi ser strømmen er stri i elva. Med vind i mot kan det gi riples, det vil si strømbølger over sandbankene. Vi er i villrede, sjekker værmeldingene på nærmeste kafe, snakker med havna som sier vi bør vente til 2 timer etter lavvann. Det vil si klokka ett, noe sent for oss. Vi bestemmer oss for å vente. tenker vi kan gå ved tolv-tiden. Teori og praksis stemmer ikke helt, klokka tolv er det fortsatt stri strøm i elva, og noen "ekle" vindbølger der vi ligger. Vi advares mot å gå ut. Jeg får litt "hetta", har en følelse av at vi ikke skal gå ut - og vi blir. Det gir oss også litt tid til å studere elva bedre, samtidig som det er mindre vind i morgen tidlig. Det fins flere alternativer. Det mest forlokkende er å starte tidlig og gå direkte til Cádiz-bukta. Et kortere alternativ er Mazagon, et nytt elveutløp. Kan ikke si at det frister. Vi handler litt, spiser middag og tar tidlig kveld.

Også naboer, hundrevis av dem

Lørdag er vi igjen tidlig oppe, et kvarter før åtte drar vi fra havna, ingen problem med elvestrømmen. 7 - 8 knop ned elva og vi passerer sandbankene med god klaring. Utrolig mye "fiskepinner" i sjøen og vi må holde god utkikk.
Vi har kjøpt ny havregrynsforsyning, det blir grøt til frokost. Sukkerposen viste seg å være grøtris, kanskje på tide å lære seg noen enkle gloser!
Vi har telefondekning og plutselig får jeg telefon fra søster Bente. Litt engstelig tar jeg den, som regel har vi kontakt når vi er i havn. En kjempeglad søster hadde fått genseren jeg sendte fra Lagos! Gjett om jeg ble glad, at den er kommet frem!
Vi har motorseilt hele veien, men vinden dør ut og etter hvert blir det ned med seilene. Vi ankommer Rota, marina i nordenden av Cádiz-bukta, akkurat ved solnedgang. Vi blir her over natta og drar videre til Puerto Sherry neste dag.

Solnedgang i Cádiz bukta

En tur gjennom gamlebyen på kvelden blir en opplevelse. Hovedgatene er pyntet til jul, det er marked og boder overalt. Spåkoner, kunstnere, mat og drikke, og ikke minst, tettpakket med store og små som koser seg på lørdagskvelden. En flott kveld.



Neste dag tar vi det med ro, spiser frokost, spyler båt og ordner om bord. Vi er nå tilbake til spansk tid, 1 time frem fra portugisisk.


 

Fra havna i Rota

Vi heiser seil med kurs for Puerto Sherry. Vi seiler i 3-4 knop i starten, det er nesten ingen vind og vi skal bare 5-6 nm. I det vi blir liggende stille, innser kapteinen at vi må gå inn for motor. Purto Sherry er ei stor havn, men det er nokså stille her. Tydeligvis få langturseilere som overvintrer. Sola varmer godt i cockpiten, vi føler vi er kommet til "syden"!

Puerto Sherry i solnedgang

 

Vilamoura

2 - 4.desember

Sjekker værmeldingene med en gang jeg står opp. Lite vind langs kysten, men midt i mot. Vi sjekker ut fra Lagos og bestemmer oss for Vilamoura, bare 30 nm. unna.
Vi kaster loss klokka 10 etter å ha sagt adjø til Kim og Kalem. Nå skilles våre veier, de skal ned til et annen kontinent. Målet er Marokko. Etter å ha fylt diesel er vi reiseklar og setter ut fjorden.

Vi passerer Cavoeiro 

Med kort distanse kan vi daghoppe fra havn til havn. Det er litt humpete å gå for motor. Distansen er kort så det går bra. Vi seiler langs land og passerer små byer som Cavoeiro. Alfazina fyr passeres ved 12:30-tiden. Det er det sydligste punktet på denne strekningen.

Alfazina fyr

Godt med lesestoff ombord

Etter en del stamping og bølger som slår opp i båten under, stilner vinden av og vi duver i små dønninger det siste strekket inn til havn.
Vi stopper ved registreringsbrygga. En hyggelig dame tar i mot oss, men jøss hun er nøye. Spør om alt mulig; antall sengeplasser, om vi har holdingtank, motorer etc. Så kommer hun til registrering av båten; i Svenske Kryssarklubben - da er vel båten svensk?? Arvid forklarer i forskjellige ordelag om dette felles registreringssystemet som vi har i Skandinavia. Viser henne at hjemmehavn er i Norge, at vi er norske og at VHF og AIS er registrert i Norge. Like skeptisk, men gir seg til slutt og jeg tror det ble norsk i reg.papirene, men jeg er jaggu ikke sikker! Her ble vi også sendt til imigrasjonskontoret. Det er første gang for oss. En hyggelig kar som bare ville sjekke om vi er "wanted" i noen land. Med norsk svigermor fant vi fort tonen. Hun var nå pensjonert fra SAS og bodde fast her.

Etter at vi er fortøyd er det tid for den vanlige rekognoseringsturen på land. Mange restauranter og butikker langs hele bryggeområdet, i tillegg er marinaen omkranset av to store hoteller. Vilamoura er helt annerledes enn Cascais og Lagos. Masse leiligheter, flotte hus som ser helt nymalte ut. Virker mere"turistaktig" enn de siste havnene vi har besøkt. Rusleturen, med titt på menyene, forteller oss at det er dyrt her. Det blir en hamburger på den nærmeste kafeen. I båten igjen deler vi ei flaske vin og ser atter en James Bond-film. Arvid fikk jo hele JB-kolleksjonen av meg før vi dro.

 

Havna i Villamoura

Det blir litt jobbing i båten mens vi er her. Det heter jo at veien blir til mens du går. Vi har skrevet det om til: Båten blir til mens vi seiler! Det er ikke helt sant, alt har fungert veldig bra på hele turen og Arvid kan være stolt av arbeidet og de uttenkte løsninger. Men ting kan oppjusteres, og noe blir gjort underveis. Andre ting må vente til vi ligger i ro over en lengre periode. Nå er det akterstagene som får en bedre løsning, med større blokker og bedre mulighet for å stramme dem ordentlig opp via vinsj.
I går spanderte vi på oss et steak-måltid. Vi stekte på steinhelle og det var kjempegodt!

Må ta med litt blomster av og til

Det ser ut til at vi drar videre i morgen, vinden spakner litt igjen, og vi har mulighet for å nå etpar havner. Da er vi tilbake i Spania og har lagt Algarvekysten bak oss.

 

CASCAIS - LAGOS

26. nov. - 1.des



Vi seiler i 7-8 knop i solskinnet

Opp med sola, det betyr sånn ca. åtte. Vi sjekker vær og vind, både utenfor moloen og værmeldinger. Det blåser litt mye. Om vi drar tidlig vil vi komme til Lagos midt på natten. Vi liker best å komme inn i dagslys og prøver å beregne det etter beste evne. Vi drøyer litt utover formiddagen, ordner med noen småting og tar kaffe i cockpit sammen med Kvil-gutta. Ved 12-tiden drar vi ut og jeg synes det blåser litt mye. Kapteinen er ikke helt av samme mening, vi setter 2 rev i storseilet og den lille fokka. Det er alltid bedre å komme utpå, og vi seiler i 7-8 knop. Det går fint. 



Vi passerer Capo Espichel på ettermiddagen

Vi tar opp frysetørret middag, den vi fikk fra soloseileren. Smakte helt ok og følte oss litt på ekstremsport, det er de som spiser frysetørret! Så blåser det opp, farten øker fra 7-8 knop, til 8-10 knop. Det går litt fort i bølgene og det løyer ikke. Vi må ned med fokka for å dempe litt på farta. Arvid insisterer på at all nattseilas heretter skal foregå med 3 rev i storseilet og stormfokk! Vi håper stadig det skal løye litt, først utpå natta spakner vinden. Vi starter en motor, og etter en stund også den andre, farta var nede i 4 knop og vinden har løyet helt.
Den øker på igjen, det er mye vind idet vi runder Capo Vincente, Portugals sydvestligste punkt. Og vi får den midt imot etter runding. Det blir en særdeles humpete tur. Vi krysser oss oppover med motor og storseil, det går utrolig langsomt. Sjøen er rotete, dønninger inn fra Atlanteren fra vest og vindbølger midt i mot fra øst. Og vi er trøtte etter en strevsom natt, spesielt gjelder det Arvid.

 

Nok en solnedgang i Atlanteren

 Sola titter frem og det er godt å kunne se rundt oss. Nettene er lange nå. Endelig er vi inne i havna, vi er slitne. Det er som å komme til en annen verden, ikke et vindpust, sola skinner og det er varmt.

På vei inn mot Lagos

Vi lager makaroni med pølser og erter, det smaker som den deiligste middag. Noen timers søvn, deretter dusj. Nok av deilig varmt vann som kan renne og renne og renne.... Livet er igjen deilig, kan vi ha det bedre??
På kvelden er Kvil inne etter en vel gjennomført seilas. De var på nippe til å snu ved Capo Vincente der de fikk vinden midt i trynet. Heldigvis gjorde de ikke det. Det ble kinamat, øl og vin sammen mens seilasene ble behørlig diskutert.

Havna i Lagos

Kanskje på tide med en liten oppsummering av turens fakta. Opplevelsene har vi med inni oss, i denne bloggen og alle bildene. Altså: Vi har seilt i 9 land, besøkt 33 steder og utseilt distanse er 1850 nm. Da medregnet Norge og Arendal der vi hadde vår første stopp. En lang og opplevelsesrik tur. Vi har møtt masse hyggelige mennesker, spesielt i Viveiro der vi ble liggende så lenge. Vi har sett mange steder, fra lille Olpenitz til byer som Southampton og Amsterdam. Ikke minst har vi sammen mestret båten og været på havet  Alt har selvfølgelig preget turen vår. En ting er sikkert, skal du fort til Spania, ta fly, ikke seilbåt!

Kapteinen på Kvil, Kim til venstre, mannskap Kalem til høyre

 

                                                               Bilde fra Gamlebyen i Lagos

Det er ei fin havn her i Lagos. Mange seilere som overvintrer her, veldig trygg havn og godt klima med mye sol. Ingen norske båter utenom oss og Kvil som begge er på gjennomreise.
Gamlebyen i Lagos er vel verdt noen besøk, vi hadde en lang tur på søndag, traff Kalem som tok bilde av oss

En kveld traff vi to damer som vi kom i snakk med på nærmeste pub. Kjempehyggelige begge to. Jean fra England hadde seilt i mange år med sin mann, Walter, både i Karibien og Middelhavet. Vi fant

tonen med en gang. Dagen etter møtte Jean og Walter opp ved båten og inviterte oss på middag hjemme hos seg sammen med det andre paret. Vi koste oss sammen, veldig interessante mennesker. Begge parene leier leilighet her i 4 måneder hver vinter. Kan ikke komme på navnet på de andre to, de kom fra Canada.

Vi følger nøye med værmeldingene, har bestemt oss for å daghoppe til Cádiz, værvinduene er små for tiden og det er mye østavær. Vil helst ikke stampe for mye i motsjø. Vi stikker når vi ser vinden løyer litt....

 

Cascais - Lisboa

22. - 26.november

Cascais er en nydelig liten by. Jeg falt helt for den, med sine trange, spesielle gater, små butikker, åpne plasser og spesielle gatemosaikk. Den fikk vi oppleve allerede dagen etter vi kom. Ofte har vi litt "sea-legs" når vi kommer i land, det gynger litt. Vi kom til denne mosaikken og trodde faktisk det var bølger i gaten. Det er kun et optisk fenomen, øynene blir lurt til å tro at det er høydeforskjell. Det gikk bedre dagen etter....

Ble nesten litt sjøsyk her..

Havna her er fin med gode fasiliteter. Tydelig en seilerhavn med flere titalls optimist-joller, lasere og norske drake. Vi ble litt betenkt på prisen da vi fikk en flaske vin ved ankomst! Veldig hyggelig betjening.

Havna i Cascais

Om morgenen etter vi kom inn, kom en liten seilbåt inn, tydelig vært ute i hardt vær. Brukket mast og båten full av vann, fullt kaos om bord.. Det er en soloseiler som gjorde kollbøtte i Atlanteren, i en regatta fra Spania til Brasil. Heldigvis gikk det bra med seileren, han ble plukket opp av et polsk lasteskip og er nå i Paris. Slike seilere må ha en særdeles stor porsjon galskap for å krysse Atlanteren alene i en slik liten båt. Søstra og noen venner er der for å ta seg av båten. Vi fikk en vanntett container med mat over til oss.

Dagene i Cascais går med til litt båtjobbing, det er alltid noe å ta i med. Kvil-mannskapet kom inn kvelden etter oss, og vi har vært en del sammen med dem. En pubrunde sammen lørdagskveld, var kjempekoselig. Vi gamle går først hjem.
Mandag er det tur for sightseeing i Lisboa. Vi tar toget inn, bestemmer oss for sightseeingbuss der vi kan hoppe på og av som vi ønsker. Lisboa er en stor by, det blir nærmest turist på japansk vis : reise med buss og knipse underveis. Byen har vært hovedstad i Portugal siden 1255. I nyere tid, i 1755, ble byen rammet av flere jordskjelv og store deler ble ødelagt. Etter jordskjelvene gikk elven Tejo over siden bredder og skapte en tsunami. Bydelen Baxia ble hardest rammet og Dom Pedro 4, populært kalt Rossio, er gitt en stor del av æren for gjennoppbyggingen. En imponerende statue av ham står på plassen Praca de Dom Pedro 4. Oppe ved parken over statuen er det flott utsikt over Lisboa og Tejo.

Arkitekturen i Lisboa er til dels svært flott, både nytt og av eldre dato, og gjenspeiler de forskjellige perioder byen har vært gjennom.
Den store elva, Tejo, deler Lisboa. På sørsiden kneiser en stor statue, Cristo Rei, på toppen av en høyde. Selve statuen er 28 m høy, mens pidestallen er 89 m, og den kan sees på lang avstand.

Vi hoppet av i en av småbåthavnene og hadde en deilig lunsj der, i sola. Det blir italiensk denne dagen.

Toget bringer oss tilbake før mørket faller på, vi tar en øl sammen med Kvil-gutta. På toget får vi øye på Christian Radich langs bredden. Det blir avgang fra Cascais i morgen, ser det ut til. Vinden er med oss i følge værmeldingene. Da blir det Lagos neste....
 

La Coruna - Baiona

17. - 21. November

Det er heftig vind i La Coruna de dagene vi er der. Ricardo, en venn av oss kommer om bord torsdag for å seile med oss sørover. Vi følger med værmeldinger og været fra moloen rundt havna, håper hele tiden på at det skal løye litt.




Slik ser det ut på utsiden av moloen i La Coruna

Ved 3-tiden på lørdag går vi ut, setter 2 rev i storseilet og stormfokk. Det blåser fortsatt godt, men det har løyet litt. Utover natten og søndag er vi lovt synkende vindstyrke på værmeldingen og med 3 om bord, er det betryggende under de rådende forhold. 



Karayato og Kvil i La Coruna

Men når har værmeldingen egentlig vært riktig???
Dønninger på 3 til 4 meter, mye vind som laget bølger på skrå for dønningene, ble litt heftig for meg. Men det gikk bra, seilinga overlot jeg trygt til Arvid og Ricardo. Utover kvelden og natta ble det økende vindstyrke i stedet for at den avtok. Begge seilerne var på vakt hele natta, det krevdes. Mye støy fra bølger 
som treffer under båten, i tillegg til lydene fra vind og sjø og rigg, gir et heftig lydbilde. Ingen vits at alle er våkne hele natten, tenkte jeg, og kryper oppi senga med øreplugger. Litt fikk jeg sove, samtidig som jeg tror det var bra jeg ikke blandet meg inn i seilingen. På morgenkvisten ble det bestemt å gå inn hit til Baiona i stedet for å fortsette ned langs Portugalkysten.Seilerne trenger hvile og vinden løyet ikke. Da vi surfet på bølgene i 15 - 16 knop, ymtet Ricardo om vi kanskje skulle redusere seilføringen noe? Storseilet ble tatt ned og vi seilte videre i 12 knop bare på ei lita stormfokk. Og vi kom rundt Cap Finisterre!!

Arvid og Ricardo i Bayona

 

Til Bayona kom vi akkurat i det dagslyset kom, Arvid timet de siste timene med å ta ned alle seil for ikke å komme til havn i mørket. Det fungerte perfekt!
Vi har hatt noen fine dager i Bayona. Byen er historisk, den gamle bydelen ligger nær havnen. Der er gatene smale, nesten som smug hjemme, og om kvelden vrimler det av folk i de mange små Tapas-barene. På en odde ved havnen kneiser en fantastisk borg, Castelo de Montereal. Et besøk der og vi er hensatt til riddertiden, med riddere i rustning og lanse, stolt til hest. Ser for meg King Arthur og hans menn.



    

Byen er også kjent fra Christofer Columbus'tid. Hans skip Pinta ankom Bayona som første havn etter å ha oppdaget Amerika i 1492. Folk i Bayona ble derfor de første til å høre om "den nye verden".

Vi blir kjent med flere andre i havna, mest takket være Ricardo som snakker spansk med alle. De to seilerne i Kvil vi traff i La Coruna, en norsk og en Kivi (New Zeeland) kommer etter oss inn, og vi har en hyggelig kveld sammen i vår båt. Det blir siste kveld i Bayona, værmeldingen er god fra utpå onsdagen og flere døgn fremover og vi bestemmer oss for å gå til Cascais, rett utenfor Lisboa.

Bayonas smale gaterOnsdag 20. er vi klar ved 12-tiden og går ut med full seilgarderobe. Sola skinner, nesten ingen dønninger og vi seiler i 7-8 knop. Lenge siden vi har hatt slike forhold og det er godt å seile! Det er en lang tur, 230nm

og vi satser på å være fremme fredag formiddag.

 

Bayona og havnen

 

    Når skal værmeldingene stemme?? Plutselig blåser det opp, og vi fyker avgårde i 12 knop. Vi må få redusert storseilet. Vi får lagt båten bi og mens Arvid jobber med å få ned seilet, holder jeg båten. Det er litt vanskelig, men det går på et vis.

Der sitter Arvid godt i sola!

Vi satte 3 rev i storseilet, vinden roer seg litt og vi seiler videre i 5-6 knop. Sola går
ned og det er rolig om bord. Vi har vinden inn rett bakfra, det liker båten dårlig, vi får ingen fart. Derfor skrår vi mot land for å bedre farten. Inne ved land må vi ta en jibb for å komme utover igjen.

Midt i jibben kommer en portugisisk kamikatze-fisker rett mot oss. Det virker nesten som han gir ekstra gass idet han nærmer seg. Vi får tatt jibben og Arvid får svingt unna - men det var nesten. Ingen AIS, ingenting. Vi kaller dem opp på VHF, ingen reaksjon. Vi fikk oss en vekker. Slike er farlige.

Arvid i vinden!

 

Natten går med til å holde vakt, sove innimellom mens vi motorseiler. Nå er vinden nesten forfra og fokka blir tatt ned. Den har ingen effekt. Vi ser at vi ikke vil nå Cascais før mørket faller på. Havna virker enkel å komme til i mørket, selv om ingen av oss liker å komme til ukjent havn i mørket.

 

Solnedgang i Atlanteren

De siste timene før Cascais blir det mye sjø, vind og regn. Mest utrivelig for Arvid som holder utkikk ute. Jeg passer navigasjonsinstrumentene for å se om det kan komme flere fiskere. Klokken 11 på kvelden er vi fortøyd rett ved dieselkaia. Det blir en liten øl i hvert bein før vi køyer etter å ha gratulert hverandre med en vel gjennomført seilas.

Havna i Cascais, vi er der!

 

 

 

Viveiro - good bye

Endelig på tur igjen
2. - 14. november

Da er oppholdet vår i Viveiro over. Tirsdag 12.november kaster vi alle 17 (eller var det 7?) fortøyninger, starter opp Lombar og Dini og staker ut kursen mot La Coruna. Klokka er halv ni og det er så vidt blitt lyst. Vi merker godt at dagene er kortere nå, det medfører kortere dagsetapper enn tidligere. Akkurat 1 måned i Viveiro er over, vi kom 12. oktober og drar 12. november. Rett ut i fjorden, dønningene har så vidt begynt, der blir jeg sjøsyk. Har mest sannsynlig vært for lenge på land. Det blir en pille og i seng en stund, deretter er det over. Det samme skjedde da vi forlot Arendal og kom ut i litt dønninger. Siden har jeg ikke vært syk, det har nok med å bli vant til sjøen.

Den berømte katedralen i Santiago de Compostela



Hovedskipet i katedralen er mektig

Siden jeg ikke har skrevet noe på 14 dager kan det være på sin plass med en liten oppdatering. Etter at vi fikk vite at vi må vente hele november i Viveiro, falt vi litt sammen begge to. Viveiro er koselig, men ennå en hel måned til?
Hele turen har vi hatt kontakt med gode venner i Finestrat, en koselig liten fjellandsby nord for Villajoyosa. Så kom invitasjonen, hvorfor ikke komme ned til oss noen dager og nyte litt varme og sol? Vi brukte kort tid å bestemme oss, akkurat så lang tid som det tar å finne ut hvordan vi kan komme oss dit. Det ble buss og tog, og fra Viveiro tar det to dager til Alicante. Egentlig helt greit, vi overnattet i Santiago de Compostela og fikk noen timer i og rundt katedralen. Et fantastisk skue! Det er mektige bygg, både katedralen og byggene rundt. Jeg ble satt tilbake til ei bok jeg har lest, om pilgrimsveien og om overnatting hos munkene ved siden av katedralen. Nå var det hotel og konferansesenter i byggene rundt den store plassen. Neste morgen, mens vi ventet på toget, kom vi i prat med to finske jenter, de så det norske flagget på jakka mi. De hadde startet i Frankrike og gått 800 km på 5 uker og hadde hatt en fantastisk tur. Det ble en lang dag på toget for oss, 10,5 timer.

Grete, Tom og Arvid på strandpromenaden i Villajoyosa 

Fremme i Alicante ble vi møtt av Grete og Tom, deilig å se dem igjen, og deilig å kjenne temperaturen. Det er hit vi skal, med båt!! Mye ble ordnet på få dager, etter 3 dager var vi igjen på toget nordover. Været har endret seg noe og tenker komme oss rundt og videre nedover mens det holder seg på nord.

Arvid fikk ordnet plass på Benidorm sykehus, med norsktalende koordinator og spansk lege som snakker svensk, ingen språkproblemer i alle fall. Ingen fare med å seile båten ned og ta hjertekorigering når vi kommer dit var deres råd. Og så ville både lege og koordinatervære med på fisketur når vi kom ned! Deretter traff vi en annen venn av oss, spansk sådan. Den gode Ricardo ville gjerne være med å seile båten videre sydover. Gjett om vi er ved godt mot, da kan vi ta lengre etapper, Ricardo er en habil seiler. Meningen var at også hans samboer skulle være med, men det gikk ikke i boks denne gangen. Det blir neste gang hun kan få det til. Til slutt fikk vi også vært innom havna i Villajoyosa for å få priser og om det er plass. Det er dyrt der, til å være vinteropplag for flere måneder, men kan vi klare det på pensjonslønna så blir vi nok der.

Nydelig utsikt over Middelhavet - fra Finestrat

La Coruna er ei urolig havn med mye svell, så vi ligger og drar litt i fortøyningene. Vi studerer værmeldinger, avstander og hvor langt vi kan komme mens Ricardo er om bord. Hadde vært utrolig fint å ha han med hele veien, men skjebnen vil at akkurat neste uke har han fått time til en operasjon han har ventet på i lengre tid. Vi gleder oss over at han vil hjelpe oss det han kan. Utrolig bra!

      Bildet er fra Finestrat - nydelig plass

 

I går var det den store klevaskedagen, utrolig greit. I Viveiro er det ingen vaskemaskiner, der kan du bare levere vasken. Det ble gjort en gang. Her er det 3 vaskemaskiner og 1 tørketrommel, jeg koste meg med å få vasket alt jeg trengte om bord. I hjørnet på vaskerommet får jeg øye på et strykebrett, hm... Strykejern har jeg om bord, og jeg er stor tilhenger av strøket sengetøy. Så tenkt, så gjort. Om bord, hentet strykejernet og spurte hvor jeg kunne stryke tøy? Der var et spørsmål de aldri hadde hatt i denne marinaen, det var helt sikkert ut fra ansiktsuttrykkene.

Mektig natur rundt Finestrat

 

I kveld kommer Ricardo om bord, kanskje starter vi på lørdag. Det er mye vind i området, og vi skal passere det vestligste punktet i Spania, Cap Finistere, der det ofte blåser mye og uventet i følge andre seilere. Vi kan ta en kort dagsetappe til Muxia, rett før Cap Finistere og vente på litt mindre vind. Vi ønsker oss "Fair Winds and following sea"



Strandpromenaden i Villajoyosa, båthavna i bakgrunnen

 

Vi holder oss i Viveiro

Statue av fiskermannen

 

For tiden passer det oss bra å være i Viveiro. Arvid får ro til å bli stadig bedre, trenger ikke stresse med at vi skal komme oss videre. Vi kommer oss ikke videre - det bestemmer været. Vi ligger i et værsystem som sender en evig strøm av dype lavtrykk over oss, senter av det som er over oss nå, er på 960 mB. Er spent på når det kommer en høytrykksrygg...
Dagene går til spaserturer, litt blogg, og mye avslapning. Stort sett har vi fint vær, solskinn og rundt 20 grader. Forrige kvelden ble vi overfalt av styrtregn, og vi har hatt noen byger i tillegg.

Fra moloen ut mot havet



Søndag 27. og natt til mandag var ikkeno' gøy. Det blåste sterk kuling, og jeg tror storm i kastene. Værmeldinga sa opptil 50 knop eller 25 m/s, det er jaggu nok! På natta ble det ikke mye soving, lå og hørte på vinden bråke i vår båt + de andre i havna. det rykker i fortøyningene når båten vrir seg i vinden. Tror vi har 6,7 fortøyninger forover mot vinden og 3,4 bakover, det er ingen fare. Men ubehaget sitter i selv om jeg vet det ikke er noen fare. Og så kom regnet! Arvids trøst da var at DA slutter det å blåse, vinden kommer alltid i forkant av regnet. Dette stemte ikke helt, det fortsatte noen timer til! Sovnet til slutt ved 6-tiden, da hadde det roet seg så pass at det ble stillere i båten. Og når jeg våknet var det lett bris, delvis skyet og fint vær. To vidt forskjellige verdener!!!

Vi ser for oss, i følge værmeldinger så langt, et værvindu  på torsdag, da er vi tilbake fra La Coruna og legebesøk. Vi tenker da å komme oss rundt tuppen til La Coruna for å ha et bedre utgangspunkt når været endrer seg. Det må det snart gjøre, vi har hatt lavtrykk på lavtrykk i snart 3 uker nå.

 

Vi spiser suppe hos Blanka

 
1. november
Vi er nå tilbake i båten etter 2 dager i La Corona og legebesøk. Det var en nøye undersøkelse som ble foretatt av en godt voksen hjertespesialist og hans medhjelpere. Vi føler vi ble tatt godt vare på.

  Riazorstranda i La Coruna
Resultatet var litt mere alvorlig enn vi håpet på. Arvid må ta blodfortynnende medisin i 4 uker, deretter tilbake til La Coruna for elektrokoorigering av hjertet. Det skal få hjertet tilbake til riktig rytme. Om det er vellykket, blir han erklært frisk og videre medisinering er ikke nødvendig. Arvid fikk en ny antikoaguleringsmedisin, ikke marevan som er mer vanlig. Det betyr at han slipper tett oppfølging for å finne riktig dose.

 

Som vanlig benytter vi tiden til spaserturer, også denne gang. En tur ned til Marina La Coruna gjør oss sikker på at det er i lille Viveiro vi skal være de neste 4 ukene. Det var mye svell og urolig i denne havna til tross for lite vind de to siste dagene.

La Coruna er en stor by og vi har hotell i byens sentrum, der det vrimler av små kafeer og butikker. Vi går langs Riazor stranden, en flott strandpromenade omkranser stranden og videre rundt et nes til promenaden langs havna. Her er det tett i tett med små utekafeer og vi velger å spise lunsj i nydelig solskinn. Vi nyter ettermiddagen på hotellet, ei grand size seng og badekar! Tror jeg tilbrakte nærmere to timer i badekaret, elsker jo å bade! Det samme med Arvid. Neste dag er
det drosje tilbake til båten og tur i solskinnet.

 

Maria Pita, Galicias Jeanne d'Arc

Promenaden langs havna

Vi stikker oppom Laura, Arvids lege her, for å fortelle hva diagnosen ble. Hun ble veldig glad for at det ikke var mere alvorlig og ønsket oss lykke til videre. Hun har fått jobb noen dager i en annen by, men vil være tilbake her den 16. november og tror hun vil ha jobb i hele november også. Dr. Moreno, som dro til Norge for å besøke barnebarnet sitt, har spurt hvordan det går med Arvid HVER dag! Vi føler omsorgen og det gjør selvfølgelig godt.
Noen fine blomsterbilder fra La Coruna:

 

 

Det blåser godt i dag, omtrent som i heftige perioder tidligere, og vi er godt fortøyd. Må snart venne meg til ulingen som vinden lager og rykkingen i fortøyningene. På dagen er det ok, men på natten kan det være vanskelig å få sove.

I de neste 4 ukene kan vi se oss om i Spania ved å leie bil, det kan hende vi finner på noe i den retning, vi får se. Båten ligger i alle fall trygt og godt og vi kan rolig forlate den noen dager.