Capri – og videre til Amalfi

På vei fra Isla Prochida heiser vi fokka og motorseiler. Capri havn kan være full av båter, så vi har alternativer, det kan være mulig å ankre eller gå videre til ei annen havn. Det er jo Italias 2. eller 3. største attraksjon vi skal besøke, det kan bli både trangt og dyrt.

Capri, så langt kom vi - og snudde

Amalfi-kysten

Vi ankommer Capri, men det er ingen ankringsmuligheter utenfor havna, og prisen der inne er altfor høy til at vi er så oppsatt på å besøke øya. Vi må alltid velge bort noe.
Kapteinen kontakter Amalfi havn der vi kanskje kan få plass. Vi setter kursen dit, øker tempoet for å nå havna før mørket faller på. Klokka er alt over fire og vi har 15-16 nm dit. Det er en helt spesiell kystlinje vi seiler langs, med bratte klipper ned til sjøen og der bebyggelsen ligger over og mellom klippene. Denne strekningen heter Amalfikysten.

Vi får plass på kommunal brygge, men det var et skuespill før vi kom så langt. Her må innskytes en forklaring fra vår havneguide skrevet av Rod Heikell:

Ormeggiatori: Mange havner i Italia har leid ut deler av havna til folk som ordner fortøyningene dine, ordner med vann og diesel om det er ønskelig, og som tar betaling for båtplassen. Noen av dem har ikke leid plassen, de tar seg til rette og er ”little mafiosi”.

Ormeggiatori kjører en seilbåt på plass

Så tilbake til historien vår. Vi nærmer oss havna, har prøvd å komme i kontakt igjen med han som skulle ordne plass til oss, uten å lykkes. Der kommer en RIB susende mot oss. Båten kommer opp på siden av båten vår, gutten om bord tviler på at de har plass til oss, vi er for bred. Vi må vente litt så skal han hente ”bossen”. Kapteinen spør om det er han vi har hatt kontakt med på telefon. Intet svar. ”The boss” kommer og han tror ikke han har plass til oss, men ber oss vente. Pris, spør vi, 120 euro er svaret. Det godtar vi ikke, sier kapteinen, altfor dyrt. Ingen kommentar fra Bossen. For Snowbird er det greit, den har han plass til. Dermed hopper han om bord i Snowbird, overtar styringa og kjører båten inn i havna. Hva gjør vi nå? Det begynner å mørkne, kapteinen legger seg på hjul etter Snowbird, vi kan ikke bli liggende her ute. 

I havn i Amalfi

Ytterst ved moloen står en liten kar og vinker til oss. Han vil ha oss inn til kaia ved moloen. Det viser seg at det er han vi har hatt kontakt med. Idet vi legger til, hopper sønnen om bord, ordner fortøyninger både foran og bak samt justerer alle fenderne i riktig høyde. Både ”The Boss” og vår mann er begge Ormeggiatori, de leier plass og styrer hver sin del av havna.  Den ene med litt mer aggressiv markedsføring enn den andre. Det var vårt første møte med denne ”litt mafioso” kulturen. Og vi fikk vår plass til halv pris av hva The Boss forlangte, dog var nok den andre delen nyere. Vi møtte "the Boss" neste dag, litt sint på oss fordi vi ikke ventet der ute som han sa. En anerkjennelse skal han ha, til tross for sin noe aggressive markedsføring, kjøre båt kan han!

Asbjørn og Johanne drar neste dag for å ankre Snowbird  på andre siden av bukta. Vi blir og utforsker Amalfi, en meget spesiell by. Du tror du ser byen fra havna, men det er bare en liten del som er bygd utenpå klippene og syns. Resten av byen ligger i en kløft eller dal mellom to fjell. Hovedgaten går innover dalen, mens resten av gatene går under og mellom husene, nesten som gamlebyen i Naxos om noen har vært der.  En kan nesten gå seg vill i alle labyrintene. På kvelden spiser vi middag med lys i den nye lykta vi har kjøpt. Vi har bestemt oss for å bli her til lørdag. Det er meldt mye torden, lyn og regn de nærmeste dagene og vi holder oss i ro.

Amalfi, der husene bygges utenpå klippene

Det lyner og tordner i 3 netter på rad, og i flere timer om gangen. Byen blir fullt opplyst av lyn, deretter mørklagt når strømmen går, og slik fortsetter det. Godt å være i havn da. En eller annen feiring skjedde på fredagskvelden, med opptog og musikk. Det ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri rett ved havna. Hvem som hadde flottest fyrverkeri, naturen eller menneskene, er ikke godt å si. Naturen stilte nok opp med det mest intense.

Hovedgata i Amalfi

Søndag 14. september drar vi videre. Vinden er varierende, det blir seiling med og uten motor. Utpå dagen får vi kontakt med Snowbird, de ligger noen mil foran oss i ruta. Kapteinen prøver spinnaker for andre gang på turen, men det er egenlig for lite vind.  Vi fikk oppleve fra 3 til 5 knop, mest 3. Første gang med spinnaker var på vei inn til Sæby i Danmark.Vi får kontakt med Snowbird og går sammen til ei nydelig lita bukt der vi ankrer.

Kveldstemning, den blå timen

Koselig å ha en kveld sammen igjen. De vil starte grytidlig neste dag for å nå øya Stromboli, som fortsatt har aktiv vulkan. Vi har avlyst den turen, og går videre ned langs Italia-kysten. Mon tro  hvor neste havn blir….