Over det tyrrenske hav til Italia

Torsdag morgen fyller vi diesel for turen over til Italia. ”Dieselfylleren” er et syn: Liten og tynn, minst 80 år, nydelig sminket og med trangt skjørt og sko med stiletthæler, styltrer hun rundt for å starte pumpa og hjelpe oss litt med fortøyningene. Smiler og vinker i det vi drar!
Turen over er på 156 nm og vi er fremme utpå dagen i morgen.

Karayato på vei over det tyrrenske hav

Det blåser litt utpå og vi heiser seil, med et rev i storseilet. Vinden er varierende, og på kvelden dør den helt ut. Det blir motorkjøring gjennom natta.Det blir motorkjøring gjennom natta med nydelig stjernehimmel. Vi kler oss i joggebukser og jakke, det er tydelig kjøligere. Kanskje de første tegn på at vi går mot en kjøligere årstid…

Natten forløp stille, litt søvn blir det både på kapteinen og kokka. Og med varme rundstykker, appelsinmarmelade og kaffe til frokost, er vi atter klar for en ny dag til sjøs.

Solnedgang på vei til Italia

Plutselig ser vi Snowbird endre kurs, skal de ordne med storseilet og går opp i vinden? Like etter er Johanne på VHF’en, i ekstase! 8,5 kg tunfisk på kroken!Vårt bidrag til husholdningen var to små blekksprut i nettet. Bildet viser størrelsen og kapteinens redsel for å bli "forurenset", på med hansker for å ta i "udyret".

Dette fikk vi i nettet!

Utpå dagen ser vi de første øyene, klipper som stiger opp av havet. Noen timer til og vi runder det sydlige punktet på Isla Ponza, Pta. Della Guardia. Klippene her er helt spesielle i rødtoner, hvit og grå om hverandre. Vakkert! Halv 5 er vi oppankret i ei bukt ved byen Ponza og invitert over på middag hos Asbjørn og Johanne. Gjett hva som står på menyen, tunfisk selvfølgelig! Den smakte fortreffelig – til og med kapteinen syntes det var godt. Det blir tidlig kveld etter en lang seilas.

Klippeøya Isla Ponza

Her er ankringsplassen vår

Neste dag tar vi det rolig i båten før vi haiker med jolla til Asbjørn og Johanne inn til byen. En meget spesiell by med pastellfargede hus oppover åssiden. Og med sin egen sjarm, trange smug med koselige små butikker, noen få spisesteder er det også. Vi spiser lunsj, men matbutikker som vi trenger er det lite av, stort sett litt frukt, ost, skinke, vin og vann - men hva mer trenger vi i Italia? Ytterst på klippen ved byen er det en borg. 

Litt av havna og byen Ponza

Under den, i grotter, er det gravd frem en romersk by. Synd vi ikke rakk å ta en tur dit.

På kvelden er det planleggingsmøte for neste dags seilas. 
Da skal vi til Napoli-bukten og må finne ankring eller havn. Vi bestemmer oss for Isla Prochida, ei lita øy som skal være et godt utgangspunkt for å besøke Napoli og Pompei. Og ikke minst, båtene ligger trygt.

Seilasen over neste dag er nesten bare motorkjøring, 49 nm. Etterhvert er det fullstendig flatt hav, og vi er fortøyd i marinaen på ettermiddagen. Vi får 3 dager her for prisen av to, ikke helt uspiselig selv om det totalt koster 210 euro.