|
Solnedgang 24. august |
Avgang fra Mahon blir søndag 24. august. Vi starter ved to-tiden, da regner vi med å være på Sardinias vestkyst om morgenen den 26. Det siste vi gjør er å fylle opp diesel. Det er godt å komme på sjøen igjen, men gruer litt for to døgn. Vi får fin seilervind,men om kvelden må seilene ned. Vinden er borte og vi kjører motor gjennom natta. Vi går med en motor om gangen. Da holder vi 5 knop ved turtall 1800 omdreininger. Vi sover litt på skift. Ny dag gryr, fortsatt ingen vind. Vi spiser, leser og sover. Må magasinere litt søvn til natta, merker at vi ikke er 18 lengre. Vi klarer å sove på skift og er rimelig klare for neste natt.Vi planlegger 2-timers
vakter, og starter med Arvid fra 8 til 10. På mi vakt begynner babord motor å
svikte igjen og stopper helt. Hektisk aktivitet fra kapteinen for å finne
feilen. Ved systematisk gjennomgang finner han flere steder som suger luft og
får rettet det. Begge motorene kjører videre, det gjør jobben lettere for Otto.
|
Vi passerer Isola Asinara idet solen kommer opp |
Da gikk vaktplanen litt i vasken, kapteinen er litt oppspilt
etter strabasene med motoren. Vi sover litt på skift, det er ennå noen timer
til vi passerer det nordligste punktet da jeg overtar. Vi har hatt fantastisk
stjernehimmel begge nettene, og jeg blir nesten litt poetisk med Orions belte
på styrbord side og Karlsvogna til babord. Stjernene fader ut og alt rundt oss
inntar en gråblå farge i forskjellige nyanser. Mot øst farges himmelen langsomt
rød. I det vi passerer fyret i nordlig ende, stiger sola opp. Perfekt timing!
Isola Asinara heter øya vi passerer, de hvite eslers øy. En stor koloni av
hvite esler holder til her. Øya har tidligere vært fangeøy for spesielt farlige
fanger, men er nå naturreservat.
Det er fortsatt flatt hav når vi går mot Isola Rossa Marina,
tvers over den store bukta i nord. Vi har fått opp det italienske
gjesteflagget, vi er i Italia! Selv om jeg tror folk på Sardinia først og
fremst er sardinere, deretter italienere. En ny milepel er nådd, og et nytt
land!
|
Marina Isola Rossa i bakgrunnen |
Bukta heter Golfo deli Asinara, også referert som
Paradisbukta hos turistnæringen. Det gjelder å konkurrere med Smaragdkysten på
norøstsida av øya.
Marina Isola Rossa er en koselig liten marina, mest lokale
motorbåter, og noen gjesteplasser langs moloen. En liten urbanisasjon, mest
feriegjester, tror jeg. Vi spiser lunsj i land og deretter siesta. Det merkes
med to døgn på havet. Det er utrolig varmt og vindstille og det blir en rolig
kveld. Vi tenker oss videre i morgen om vær og vind tillater.
Først når vi skal inn
fjorden til Olbia får vi vinden fra siden. Inne ved den kommunale brygga ligger
Snowbird of Norway, norsk katamaran på tur samme veien som oss. Med Asbjørn og
Johanne om bord. Vi fant tonen med en gang, spiste middag sammen og pratet til
klokka var 5 om morgenen. Tydelig vi alle var glad for å treffe landsmenn.
Den kommunale brygga er gratis, og midt i byen. Ingen strøm
eller vann, men vi har så vi klarer oss. Vi blir her noen dager. Det ser ut til
at en vindkule skal blåse forbi før vi begir oss over det tyrrenske hav. Vi
koser oss med turer i byen, grilling på kvelden eller middag i byen. Olbia er
en travel by, mye folk ute på kveldene uten at det virker som en typisk
turistby. Ikke pen, men sjarmerende.
|
Snowbird og Karayato side om side i Olbia |
|
Hovedgata opp fra havna. Gågate om kvelden |
|
Asbjørn, Arvid og Johanne på marked |
De første dagene i Olbia er travle. Mye tøy skal vaskes,
båten rengjøres og vi må vel også få renset kroppen litt. Søndag kveld meldte værmeldingene mye vind på mandag. Vi fendrer opp båtene og forsterker med ekstra fortøyninger. Tidlig mandag morgen våkner jeg av at det rykker i båten. Da er Arvid og Asbjørn i gang med mer tau og fendere. Vi ligger innerst og baugen blir presset mor brygga. Nye fortøyninger gjør at presset avtar. Storm.no melder 20 m/s- og det er det, kanskje mer i kastene. Det blåser mye på tirsdag også, vi ser at det kanskje blir avgang torsdag. Tirsdag er markedsdag, dit må vi for å se, selv om de ikke er mye vi skal ha. Alltid koselig på marked, og dette er første gang i Italia!
|
Proviantering må til, eller er det mafiagutta på besøk??? |
Da har sjøen roet seg. Onsdag spiser vi en lett lunsj i land
for å kunne prate på Skype. Kjempekos å snakke med Tom og Grete, og Rolf som
var hjemme igjen etter Finnmarksferie. Søkklastet med kveite og multer. Kjenner
jeg blir littegranne misunnelig!
Vi blir enige om å gå sammen på denne nattseilasen over til
fastlandet. Første gang vi seiler sammen med noen. Det blir godt å se lysene fra
den andre båten gjennom natta.
Siste kvelden i Olbia spiser vi fire middag i land, vi har
hatt noen fine dager her i Olbia – nå venter nye eventyr….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar