lørdag 13. september 2014

Sardinia, vårt neste mål


Solnedgang 24. august
Avgang fra Mahon blir søndag 24. august. Vi starter ved to-tiden, da regner vi med å være på Sardinias vestkyst om morgenen den 26. Det siste vi gjør er å fylle opp diesel. Det er godt å komme på sjøen igjen, men gruer litt for to døgn. Vi får fin seilervind,men om kvelden må seilene ned. Vinden er borte og vi kjører motor gjennom natta. Vi går med en motor om gangen. Da holder vi 5 knop ved turtall 1800 omdreininger. Vi sover litt på skift. Ny dag gryr, fortsatt ingen vind. Vi spiser, leser og sover. Må magasinere litt søvn til natta, merker at vi ikke er 18 lengre. Vi klarer å sove på skift og er rimelig klare for neste natt.Vi planlegger 2-timers vakter, og starter med Arvid fra 8 til 10. På mi vakt begynner babord motor å svikte igjen og stopper helt. Hektisk aktivitet fra kapteinen for å finne feilen. Ved systematisk gjennomgang finner han flere steder som suger luft og får rettet det. Begge motorene kjører videre, det gjør jobben lettere for Otto.
Vi passerer Isola Asinara idet solen kommer opp

Da gikk vaktplanen litt i vasken, kapteinen er litt oppspilt etter strabasene med motoren. Vi sover litt på skift, det er ennå noen timer til vi passerer det nordligste punktet da jeg overtar. Vi har hatt fantastisk stjernehimmel begge nettene, og jeg blir nesten litt poetisk med Orions belte på styrbord side og Karlsvogna til babord. Stjernene fader ut og alt rundt oss inntar en gråblå farge i forskjellige nyanser. Mot øst farges himmelen langsomt rød. I det vi passerer fyret i nordlig ende, stiger sola opp. Perfekt timing! Isola Asinara heter øya vi passerer, de hvite eslers øy. En stor koloni av hvite esler holder til her. Øya har tidligere vært fangeøy for spesielt farlige fanger, men er nå naturreservat.
Det er fortsatt flatt hav når vi går mot Isola Rossa Marina, tvers over den store bukta i nord. Vi har fått opp det italienske gjesteflagget, vi er i Italia! Selv om jeg tror folk på Sardinia først og fremst er sardinere, deretter italienere. En ny milepel er nådd, og et nytt land!
Marina Isola Rossa i bakgrunnen

Bukta heter Golfo deli Asinara, også referert som Paradisbukta hos turistnæringen. Det gjelder å konkurrere med Smaragdkysten på norøstsida av øya.
Marina Isola Rossa er en koselig liten marina, mest lokale motorbåter, og noen gjesteplasser langs moloen. En liten urbanisasjon, mest feriegjester, tror jeg. Vi spiser lunsj i land og deretter siesta. Det merkes med to døgn på havet. Det er utrolig varmt og vindstille og det blir en rolig kveld. Vi tenker oss videre i morgen om vær og vind tillater.
Glad det ikke er oss som går den veien
Vi kjører ut av havna litt etter åtte på morraen neste dag. Tar sikte på Olbia, ca 50 nm før kvelden. Det blåser opp mer og mer, rett bakfra. Kjører motor til vi kommer litt i le av 
øya og heiser så fokka. Det blir en heftig dag på sjøen der vi seiler i 7- 8 knop på bare fokka. Vinden holder seg, og det rare er at vi har medvind hele veien. Først nordover, deretter øst- og sydøst. 

Det blåser heftig..
.. og vi runder for å gå øst og sydøst

Vi suser forbi Smaragdkysten. Den som ble dannet i 1962 av Aga Khan og noen forretningsvenner. Det ble bestemt at kysten skulle utvikles i smakfull og miljøvennlig stil. Arkitekter og landskapsplanleggere har utviklet området, trolig unik i verden. Detter er lekegrinda til de virkelig ”rich and famous”. Vi ser båter fra 50 til 100 m, ikke fot, ligge ankret opp langs kysten.
 Først når vi skal inn fjorden til Olbia får vi vinden fra siden. Inne ved den kommunale brygga ligger Snowbird of Norway, norsk katamaran på tur samme veien som oss. Med Asbjørn og Johanne om bord. Vi fant tonen med en gang, spiste middag sammen og pratet til klokka var 5 om morgenen. Tydelig vi alle var glad for å treffe landsmenn.
Den kommunale brygga er gratis, og midt i byen. Ingen strøm eller vann, men vi har så vi klarer oss. Vi blir her noen dager. Det ser ut til at en vindkule skal blåse forbi før vi begir oss over det tyrrenske hav. Vi koser oss med turer i byen, grilling på kvelden eller middag i byen. Olbia er en travel by, mye folk ute på kveldene uten at det virker som en typisk turistby. Ikke pen, men sjarmerende.
Snowbird og Karayato side om side i Olbia
Hovedgata opp fra havna. Gågate om kvelden
Asbjørn, Arvid og Johanne på marked 
De første dagene i Olbia er travle. Mye tøy skal vaskes, båten rengjøres og vi må vel også få renset kroppen litt. Søndag kveld meldte værmeldingene mye vind på mandag. Vi fendrer opp båtene og forsterker med ekstra fortøyninger. Tidlig mandag morgen våkner jeg av at det rykker i båten. Da er Arvid og Asbjørn i gang med mer tau og fendere. Vi ligger innerst og baugen blir presset mor brygga. Nye fortøyninger gjør at presset avtar. Storm.no melder 20 m/s- og det er det, kanskje mer i kastene. Det blåser mye på tirsdag også, vi ser at det kanskje blir avgang torsdag. Tirsdag er markedsdag, dit må vi for å se, selv om de ikke er mye vi skal ha. Alltid koselig på marked, og dette er første gang i Italia!
Proviantering må til, eller er det mafiagutta på besøk???

Da har sjøen roet seg. Onsdag spiser vi en lett lunsj i land for å kunne prate på Skype. Kjempekos å snakke med Tom og Grete, og Rolf som var hjemme igjen etter Finnmarksferie. Søkklastet med kveite og multer. Kjenner jeg blir littegranne misunnelig!

Vi blir enige om å gå sammen på denne nattseilasen over til fastlandet. Første gang vi seiler sammen med noen. Det blir godt å se lysene fra den andre båten gjennom natta.


Siste kvelden i Olbia spiser vi fire middag i land, vi har hatt noen fine dager her i Olbia – nå venter nye eventyr….

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar